Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

céne

(adj.)
Entry preview:

Ne beóð ongeán hine hundas céne, Lch. i. 372, 5. Tigras and leopardos, ꝥ syndan þá kénestan deór, Nar. 38, 4. Add

fǽcne

Entry preview:

Ne sý hé fǽcne non sit nimis suspiciosus, R. Ben. 121, 13. Fǽcne unriht iniquitas, Ps. Th. 72, 6. Se fǽcna the devil, Wal. 71. Þæs fǽcnan strofose, Wrt. Voc. ii. 80, 29: 76, 43. Faecnum veterno, 123, 43. Þý fǽcnan strophosa, 89, 65.

for-scyldigian

(v.)

to condemn

Entry preview:

Fultuman ðám forðfarenum þe on wítnunge sind, gif hí mid ealle forscyldgode ne beóð, ii. 356, 16

ge-hende

(adj.; adv.)
Grammar
ge-hende, adv.
Entry preview:

Z. 232, II. local Hai þe þǽr gehende wæs, Jos. 7, 2. temporal Ne bið seó geendung þyssere worulde ná gyt, ðeáh ðe heó gehende sý, Hml. Th. ii. 342, 21.

ge-metfæstnys

Entry preview:

gemetfæstnesse and gestæþþignesse gedón ipsum cum summa gravitate et moderatione honestissime fiat, 67, 14. moderation in food, temperance Gang hé tó his gereorde and mid micelre sýfernysse and gemetfæstnysse his góda brúce, and ná mid nánre oferfylle ne

gebed-hús

Entry preview:

Gebedhús sý tó þan ánum þe hit gecweden is, þæt is þæt þǽr nán þincg elles geworht ne sý bútan þám ánum weorce . . . þæt is gebedrǽden, R. Ben. 81, 2-5. Æghwǽr, ge on weorce, ge on gebedhúse ( oratorio ), ge innan mynstre, ge on wyrtgearde, 31, 5.

ge-fédan

Entry preview:

L. 8, 30. (1 a) to suckle an infant :-- Ðá breósto ðá ðe ne gefoedon ubera quae non lactauerunt, Lk. L. 23, 29. to bring up Tó Nazareth ðér wæs gefoeded ( nutritus ), Lk. L.

in-færeld

Entry preview:

Infærelda uestibula (coelestis regni ), 3894. right or permission to enter Ne sí him éðelic forgifen infæreld non ei facilis tribuatur ingressus, R. Ben. I. 95, 12. Sí forgifen infæreld annuatur ingressus, 17

seld-cúþ

Entry preview:

Add: strange Uppon Sc̃e Michaeles mæssan ætýwde án selcúð steorra on ǽfen scýnende and sóna tó setle gangende, Chr. 1097; P. 233, 27. various, different, not of one kind Hé forgeaf ǽlcum ðǽra wyrhtena seltcúð gereord, and heora nán ne cúðe óðres sprǽce

sellan

Entry preview:

Eal ꝥ flǽsc ꝥ wildeór lǽfen, ne eten gé ꝥ, ac sellað hit hundum, Ll. Th. i. 54, 2. <b>IV b.</b> add :-- Þǽr man hláf sealde tó ceápe, Hml. S. 23, 563. <b>IV d.</b> add :-- Hig sealdon þæt on tigelwyrhtena æcyr, Mt. 27, 10.

teohhian

(v.)
Grammar
teohhian, <b>. II a.</b>
Entry preview:

</b> add :-- Gif ðæt ne wexð ðæt hié tiohhiað tó dónne si quod videtur gerendum sollicita intentione non crescit, Past. 445, 8. <b>II e α.

á-drǽfan

Entry preview:

Leáse welan hí sind, for ðan ðe hí ne ádrǽfað úre sáule hafenleáste, Hml. Th. ii. 88, 26. Hé ðone deófol ádrǽfde of ðám preóste, 170, 3: i. 406, 1. Drihten ðá cýpan út ádrǽfde, 410, 35: Chr. 1097; P. 234, 13.

hearm

(adj.)
Grammar
hearm, herm; adj.

Causing harm or sorrow, grievous, injurious, evil, malicious

Entry preview:

Ne hyld ðú míne heortan ðæt ic hearme word þuruh inwitstæf útforlǽte ut non declines cor meum in verbum malum, Ps. Th. 140, 5

ofer-drencan

(v.)

to overdrench, give a person too much to drink, to inebriate, intoxicateinebriare

Entry preview:

Se ðe ne wirnþ ðæs wínes his láre ða mód mid tó oferdrencanne ... hé biþ oferdrenced mid ðæm drence mislícra giefa, Past. 49; Swt. 381, 5-6: Bt. 24, 4; Fox 84; 33. Hý beóþ oferdrencte inebriabuntur on ðære genihte ðínes húses, Ps. Th. 35, 8: Judth.

ofer-sprǽc

(n.)
Grammar
ofer-sprǽc, e; f.

Excessive speaking, loquacity

Entry preview:

Excessive speaking, loquacity Ne biþ nǽfre sió ofersprǽc bútan synne in multiloquio non deerit peccatum, Past. 38, 8; Swt. 279, 23. Áídlode on ofersprǽce multiloquio vacantes, 38, I; Swt. 271, 10.

of-lysted

(v.; part.)
Grammar
of-lysted, -lyst; part.

Possessed with a very strong desire, very desirous for

Entry preview:

Possessed with a very strong desire, very desirous for (with gen. of object) Eubolus wearð swá mycclum oflyst Basilies láre, ðæt him ne lyste nánes metes, Homl. Skt. i. 3, 42: Bt. 35, 6; Fox 168, 23.

tó-rendan

(v.)
Grammar
tó-rendan, p. -rende

To rend in two,tear in pieces

Entry preview:

Haue ruþe of þi faire bodi, þt me ne lete hit noȝt þus torende, Marg. 28, 132

Linked entry: rendan

tó-standan

(v.)
Grammar
tó-standan, p. -stód; pp. -standen.

to stand apartbe distantto differbe differentto stand aloofnot to be forthcoming

Entry preview:

Gif mon wíf gebycgge, and sió gyft forð ne cume, L. In. 31; Th. i. 122, 3-6

spiweþa

(n.)
Grammar
spiweþa, an;m.

vomitingvomit, what is vomited

Entry preview:

Wið miclan spiweþan, and hé ne máge nánne mete gehabban, 190, 8. Wið spiwþan, 190, 1. Ðurh spiwðan, i. 274, 21. Spiweþan dón to vomit iii. 214, 23. Hí beóþ oferfyllede óþ spiweþan, R. Ben. 136, 25. Drincan óð speowðan, Homl.

Linked entry: speowþa

Dona-feld

(n.)
Grammar
Dona-feld, gen. -feldes ; dat. -felde, -felda; m.

TANFIELD, near Ripon, YorkshireCampodōnum in agro Eboracensi

Entry preview:

TANFIELD, near Ripon, Yorkshire; Campodōnum in agro Eboracensi On Donafelda, dǽr wæs ðá cyninges botl, hét Eádwine ðǽr cyricean getimbrian in Campodōno, ubi tunc etiam villa rēgia erat, Æduīni rex fecit basĭlĭcam, Bd. 2, 14; S. 518, 17