ge-lífan
To believe ⬩ trust ⬩ crēdĕre ⬩ confīdĕre
Entry preview:
To believe, trust; crēdĕre, confīdĕre Gif hie willen geliéfan dætte Godes ríce hiera síe if they will believe that God's kingdom is theirs, Past. 36, 5; Swt. 253, 9; Hat. MS. 47 b, 8. Se ðe him to ðam hálgan helpe gelífeþ, he ðǽr gearo findeþ he who
swindan
Entry preview:
To waste away, languish, grow languid, be consumed Se synfulla swindeþ peccator tabescet, Ps. Spl. 111, 9. Sáwel heora on yfelum swand anima eorum in mails tabescebat, 106, 26. Ealle oþþe hefige slǽpe swundon oþþe tó synne wacedon omnes aut somno torpent
tealt
in a physical sense, unsteady ⬩ in a figurative sense, unstable, not to be relied on, untrustworthy, precarious
Entry preview:
in a physical sense, unsteady Gif hí sculun néðan on nacan tealtum, and se brimhengest brídles ne gýmeþ (cf. The floating vessel ... Rode tilting o'er the waves, Milton, P. L. xi. 747), Runic pm. Kmbl. 343, 22; Rún. 21. in a figurative sense, unstable
Linked entry: un-tealt
un-berende
not bearing ⬩ barren ⬩ sterile ⬩ unbearable
Entry preview:
not bearing, barren, sterile Elizabeth wæs unberende (-berend, Lind. sterilis ), Lk. Skt. 1, 7. Unbeorendu ( sterilis ) cende monige, Ps. Surt. ii. p. 186, 17. Ne biþ mid eów nán þing unberendes ne on mannum ne on nytenum, Deut. 7, 14. Ðæt unberende
wésten-setla
Entry preview:
A dweller in a wilderness, a hermit, an anchorite Wéstensetla eremita Wrt. Voc. i. 42, 28: 72, 2. Wéstensetla (printed -seda) eremita, anachoreta Hpt. Gl. 465, 24. Sum wéstensettla on ðæm eálande ðe Liparus is nemned, Shrn. 85, 27. Wé willaþ wrítan be
witness
knowledge ⬩ witness ⬩ cognisance ⬩ knowledge ⬩ witness ⬩ testimony ⬩ a person who gives testimony ⬩ a witness
Entry preview:
knowledge Fore wísdóm ł witnesse propter scientiam, Rtl. 194, 37. witness, cognisance, knowledge Menigo óðro béceno worhte se Hǽlend on witnesa (in conspectu) ðara ðegna, Jn. Skt. 20, 30. witness, testimony Ásceacaþ eówer fóta dust ofer hig on witnesse
ǽwisce
Entry preview:
Dishonour, shame, foulness Ǽwisce obscenitas , Angl. xiii. 35, 204: An. Ox. 8, 193. Ǽwisc, 7, 265. Ǽwys, 4302: 7, 300. Hé cwæð þæt him tó micel ǽwisce wǽre þæt hé swá emnlíce wrixleden he said that it was too much dishonour for them to treat on such
Linked entry: ǽwisc
á-ceósan
Entry preview:
Add: To pick out, elect; á-coren; pp. choice, excellent, select, elect Hié ácuron endlefan þúsend monna, Ors. 2, 5; S. 78, 24. Ðára monna ðe hé him tó fultume hæfde ácoren ( consilii causa legerat ), 6. 2; S. 256, 2. Paulus wæs bodigend and ǽcoren láreów
brǽdan
to broaden ⬩ to extend ⬩ enlarge ⬩ unfold ⬩ pitch ⬩ To spread ⬩ increase
Entry preview:
to broaden. Add: trans. to make broad Hiǽ brǽdaþ (dilatant) þwænge heora, Mt. R. 23, 5. to extend, enlarge Ðæt is ðæt mon his mearce brǽde terminum suum dilatare est, Past. 367, 13. to spread out, unfold, pitch a tent Similar entries (v. brǽding) Wé
Linked entry: brǽding
brýd-lác
Entry preview:
Dele 'A marriage gift or feast,' and add: married state, wedlock Bærn né áteoriað on ðam brýdláce; þǽr is ... singallic wæstmbǽrnyss, Hml. S. 7, 61. in pl. marriage ceremony, nuptials Is ǽlcum preóste forboden, þæt hí beón ne móton on þá wísan, þe
byt
Entry preview:
Add: ; bytte, an [?cf. Lat. butta (buttam plenam, Cht. E. 119, 1)] Geworden ic eam swá swá bytte (uter), Ps. L. 118, 83. Ǽren byt lenticula, Wrt. Voc. i. 25, 17. Trýwen byt flasco, ii. 149, 34. Bytte hlid cordias, 135, 80. Líchoma tóbláwen on ánre bytte
deáw
Entry preview:
Seofoðe pund wæs deáwes pund, ðanon him ( Adam ) becóm swát, Sal. K. 180, 14: Rtl. 192, 17. Of deáuwe rore, Kent. Gl. 46. Roscido deáwe (wǽtum?; the immediately preceding gloss is roscida, rore madida (v. Corp. Gl. H.), and deáwe seems to be due to rore
eást-dǽl
Entry preview:
Dioclitianus in eástdǽle middangeardes in oriente, Bd. 1, 6; Sch. 18, 14. Cómon fram eástdǽle middangeardes þrý tungelwítegan . . . 'Wé gesáwon his steorran on eástdǽle,' Hml. Th. i. 78, 4-7. Of eástdǽle, Chr. 2; P. 4, 28. Heofon biþ open on þǽm eástdǽle
fleótan
to float ⬩ to swim ⬩ to flow
Entry preview:
Add: to float, to be supported on the surface of a liquid Heó fleát áweg ofer ꝥ wæter tó lande. Shrn. 31, 21. Eahta daga fulla ꝥ ilce scip fleát (enatavit) wætres full, Gr. D. 249, ll. Nim eádoccan moran þá þe fleótan wille, Lch. iii. 6, 28. Fleótende
fore-witig
sagacious ⬩ foreknowing ⬩ presaging ⬩ prophetic
Entry preview:
Add: sagacious Þá forewittigan sagacissimam, An. Ox. 70. His foregengan wǽron on gleáwscype swíþe bescáwede and forewittige, Lch. iii. 436, 12. foreknowing Drihten cwæð tó ðǽre byrig, 'Gif þú wistest hwæt þé tóweard is . . .' Gif seó buruhwaru ðǽre
ge-fýsan
Entry preview:
Add: to impel, incite, make eager Ne leng bídan wolde wyrm, ac mid bǽle fór fýre gefýsed no longer would the dragon bide, but fared forth furious with fire and flame, B. 2309. Heorte gefýsed sæcce tó séceanne a heart fiercely stirred strife to seek,
geornian
Entry preview:
to desire, ask for Gedó ꝥ gé georniað þára þinga þe gé mé rihtlic begytan mæg . . . Gif ic eów ealla eówra þinga geunne on þá geráde þe gé mé míne georniað ( exoptetis ), Ll. Th. i. 196, 29-32. Ꝥ hé on þá wísan hire geornige ꝥ hé hý healdan wille swá
ge-dwolian
Entry preview:
Add: ge-dwalian. to go astray, wander from the path. lit. Gif gedwalige (ge-duologia, L., erraverit) án ðára scípa . . . hé gáð soece þætte gedwalode (ge-duolade, L., erravit) . . . hé máre gefeáþ be þǽm þonne be þǽm . . . þe ne gedwaladan (erraverunt
greátnes
Entry preview:
Substitute: coarseness of material Ne cíden nó þá munecas ymb þá deáge oþþe greátnesse (grétnysse, R. Ben. I. 92, 2) hyra reáfa de colore aut grossitudine non causentur monachi, R. Ben. 89, 15. bigness, thickness Ðeós wyrt hafað elne lange stelan on
grápung
Entry preview:
the sense of touch Þá andgitu sint gehátene þus ... tactus, hrepung oððe grápung on eallum limum, ac þeáh gewunelícost on þám handum, Hml. S. 1, 199. action of touching or handling Hí ne mihton undergitan búton hit wǽre reáf ne mid heora grápunge ne