Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

scildan

(v.)
Grammar
scildan, scyldan, sceldan, sceoldan; p. de.
Entry preview:

Him wæs lýfnesse sceald, ðæt hé him móste scyldan and besecgan, Bd. 5, 19; S. 640, 11. Scildende protegente, Rtl. 103, 34. Ðætte wé síe scildad defendi, 75, 5. Scylded beón tueri, Wrt.

Linked entries: scyldan scehdun

under-bæc

(adv.)
Grammar
under-bæc, adv.

backwardsbackbehindback

Entry preview:

Nyðer hé áhreás and underbæc hé eode ðá ðá hé wæs áscyred fram ðære heofonlícan blisse, Homl. Th. i. 172, 30-35: Wrt. Voc. ii. 71, 70.

Linked entry: BÆC

un-geþwǽrness

(n.)
Grammar
un-geþwǽrness, e; f.

discorddissensiondisagreementdivisionquarreltroubledisquiet

Entry preview:

Ungeþwǽrnes wæs geworden on ðære menigeo for him dissensio facta est in turbo propter eum, Jn. Skt. 7, 43: 10, 19. On ðisum geáre árás seó ungehwǽrnes on Glæstingabyrig betwyx ðam abbode and his munecan, Chr. 1083; Erl. 217, 1.

Linked entry: ge-þwǽrnes

wésten

(n.)
Grammar
wésten, wésten[n], wéstern (in northern dialect), es, e ; m. f. n.
Entry preview:

wæs geond ðæt wésten sundorgenga, 199, 5. Wildeóra wésten, Cd. Th. 255, 10; Dan. 622. Þurh wésten per devia, Wrt. Voc. ii. 94, 76. On ðæt wídgille wésten, Homl. Skt. ii. 23 b, 729. Ofer ða wéstenne (-u, v. l. ), Ors. 1, 1; Swt. 16, 35.

ágan

Entry preview:

Eall ꝥ him wæs leófost tó ágenne, Bl. H. 111, 26. Tó áganne, Met. 21, 19. <b>la.</b> of a husband's relation to his wife. Cf. Icel. eiga konu :-- Ðám gefarenan bréðer ðe ðæt wíf ǽr áhte, Past. 43, 15.

dwelian

(v.)
Entry preview:

Ox. 347. figurative Nú ic wæs of þám rihtan wege mínes ingeþances, ac betere hit bið ꝥ ic eft fare út of þysum porte, ðy lǽs ic tó swíðe dwelige, Hml. S. 23, 553. Ðá ðe fyligað þǽre gýtsunge, hí dweliað fram Godes geleáfon, Hml. Th. i. 256, 18.

ge-macian

(v.)
Entry preview:

</b> with dat. of f to use Se ælmihtiga wyrhta geworhte on anginne ealne middaneard on his mycclum cræfte, ac hé sylf wæs ǽfre unbegunnen scyppend, sé ðe swá mihtiglíce gemacoáe swylcne cræft, Hex. 4, 4. to cause to be. with adj. complement Þá

ge-namian

(v.)
Entry preview:

III. to mention by name, mention :-- Hit is gecweden þæt se ealda Israhel ofer-wann seofon ðeóda, eahteoðe wæs Pharao, ac hí oferwunnon micle má þonne ðǽr genamode wǽron, Hml. Th. ii. 218, 26.

ge-ortríwan

(v.)
Grammar
ge-ortríwan, ge-ortreówan; p. de.
Entry preview:

Þonne bið ús gesewen þæt ús ǽr gesǽd wæs, þeáh þe wé hit nú geortrýwan (-trúwian, v. l.), for ðý wé hit geseón ne magon, Wlfst. 3, 18.

ge-bringan

Entry preview:

wæs þencende hú hé his bróðor on þǽm onwalde gebringan mehte. Ors. 6, 36; S. 292, 24. Se cyng sume hét on hæftneðe gebringan, Chr. 1095 ; P. 231, 34

Linked entry: ge-brengan

ge-wilnian

(v.)
Entry preview:

Martin) wæs twelfwintra hé gewilnode tó wéstene (cf. smeágende hú hé (St. Martin ) on wéstene wunian mihte, Hml. Th. ii. 500, 2), and hé hit eác gefremode gif hé þá ylde hæfde, Hml. S. 31, 26.

ge-wyrd

(n.)
Grammar
ge-wyrd, fate.
Entry preview:

Cf. ge-weorþan ; 3 Hér sagað ymb ðás mǽran gewyrd þe tó þyssum dæge gewearð, þætte ælmihtig Dryhten sylfa on þás world ácenned wæs . . . Be þysse gewyrde þe wé tódæg weordiað ealle Godes hálige sǽdon, Verc. Först. 96, 3-II.

BREGDAN

(v.)
Grammar
BREGDAN, bredan, ic bregde, ðú bregdest, he bregdeþ, pl. bregdaþ ; p. brægd pl. brugdon pp. brogden, bregden.

To move to and fro, vibrate, cast, draw, drag, change, bend, weave;vibrare, vibrare gladium, jactare, stringere, trahere, nectere, plectere to turn into se vertere in aliquid

Entry preview:

Ðǽr wæs on eorle brogden byrne there was on the man the woven mail-shirt, Elen. Kmbl. 513; El. 257: Exon. 64b; Th. 238, 11; Ph. 602. Bregden feðrum woven with feathers, 60a; Th. 219, 13; Ph. 306: Ps.

snotor

(adj.)
Grammar
snotor, snottor (-er, -ur); adj.

Prudent, wise, sagacious prudens

Entry preview:

Cwom Daniel tó dóme, se wæs snotor Cd. Th. 225, 8; Dan. 151. Nis nǽnig swá snotor . . . ne ðæs swá gleáw, nymþe God seolfa 286, 8; Sat. 349. Á sceal snotor hycgean ymb ðysse worulde gewinn Menol. Fox 570; Gn. C. 54: Beo. Th. 1656; B. 826. Snotur Ps.

Linked entry: snytre

ge-sittan

(v.)
Grammar
ge-sittan, p. -sæt, pl. -sǽton; pp. -seten.

to sitsit downsettleleanreclinesĕdēreconsīdĕrediscumbĕreto occupypossessinhabitpossĭdērehăbĭtāre

Entry preview:

Him cierde eall ðæt folc to, ðe on Mercna lande geseten wæs all the people who were settled in the Mercians' land submitted to him, Chr. 922; Erl. 108, 34.

Linked entry: ge-setenness

ge-timbran

(v.)
Grammar
ge-timbran, -timbrian, -timbrigean; part. -timbriende; p. ode, ade, ede; pp. od, ad, ed [timbrian to build] .

to make of woodto buildto build upconstructædĭfĭcāreconstruĕreexstruĕreto build up the mindinstructedifyinstruĕre

Entry preview:

Ðǽr getimbred wæs tempel Dryhtnes where the temple of the Lord was built, Andr. Kmbl. 1333; An. 667: Ors. 2, 1; Bos. 39, 30. Beóþ byrig mid Iudéum eft getimbrade ædĭfĭcābuntur cīvĭtātes Judæ, Ps.

ge-faran

(v.)
Grammar
ge-faran, p. fór; pl. -fóron, -fóran; pp. faren.

To goproceedreach by goingarriveireproficiscimeareto departdieto proceedget onfareTo get by goingexperienceoccupyreachobtaingo against

Entry preview:

Ne wéne ic ðæt ǽnig wǽre ðe ðæt atellan mihte, ðæt on ðam gefeohte gefór I do not suppose that anybody could reckon [the number] that died in that battle, Ors. 3, 11; Bos. 75, 9. Gefór Æðeréd cyning king Ethelred died, Chr. 871; Erl. 76, 1.

Linked entry: ge-fór

ge-beódan

Entry preview:

</b> to proclaim as an edict or ordinance :-- Gebeád hé sínum leódum, þæt sé wǽre his aldre scyldig þe þæs onsóce, Ðan. 449. þænne bises geboden weorðe, Men. 32.

hræd

Entry preview:

Cf. hræd-lic; Þeáh ðe gýt wǽre óðer þúsend geára tó ðám dæge, nǽre hit langsum; for ðan swá hwæt swá geendað, þæt bið sceort and hræd, Hml. Th. i. 618, 28.

sweltan

(v.)
Grammar
sweltan, swyltan, swiltan; p. swealt, pl. swulton; pp. swollen

To die a natural or a violent deathto die by or of something, where the cause of death is expressed by a case or by a preposition with a nounto die to anything, become dead to, have no further concern withto dieto starveto starvehungry

Entry preview:

Ðæt hyt wǽre betere, ðæt án man swulte, 18, 14. Ðæt hé iwungen wǽre óþþæt hé swylte, Blickl. Homl. 193, 4. Hwí lǽddest ðú ús ðæt wé swulton on ðisum wéstene, Num. 21; 5. Ic mæg sweltan blíðelíce laetus moriar, Gen. 46, 30: Mt.

Linked entry: a-sweltan