Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-cynd

(n.)
Grammar
ge-cynd, f. also has gen. ge-cynd (Bl. H. 31, 32); dat.
Entry preview:

Sceáwa þǽr nú dúst, and drýge bán, þǽr þǽr þú ǽr gesáwe æfter flǽsclicre gecynde fægre leomu on tó seónne, Bl.

Eást

(n.; adv.)
Grammar
Eást, es; m.
Entry preview:

Þæs hagan gemǽre líð eást on þone ealdan welig . . . eást and*-*langes þǽre ceápstrǽte, C. D. B. ii. 305, 22-26. of looking Wend þín heáfod eást, Lch. iii. 154, 25.

ge-læccan

Entry preview:

On ðám ǽrran fixnoðe wurdon swá fela gelæhte þæt þæt net tóbærst . . . On ðám æftran fixnoðe wurdon gelæhte micele and manega fixas, and þæt net áþolode, Hml.

nón-tíd

Entry preview:

Fram nóntíde þæs Sæternesdæges oþ þæs Mónandæges líhtinge, Ll. Th. i. 264, 19. Tó þǽre nóntíde hám hweorfan, Gr. D. 206, 18. Hé is deád gyrstandæge on þá nóntíde, 306, 10. Add

ge-mynd

Grammar
ge-mynd, <b>; II a 2 α.</b>
Entry preview:

Add Lǽten wé ús singallíce bión on gemyndum and on geþancum þæs dæges tócyme, Verc. Först. 85, 3. Add ꝥ hé þis symle hæbbe on gemyndum þǽre egesfullan stówe, Verc. Först. 94, 2. Add On ðisum gereorde nis þæs gærses nán gemynd, Hml. Th. ii. 398, 27

deórwyrðlíce

(adv.)
Grammar
deórwyrðlíce, (-wi(e)rþ-); adv. I.
Entry preview:

Swá hwæt swá man eáðelíce begyt, þæt ne bið ná swá deórwyrðe swá þæt þæt earfoðlíce bið begyten, Hml. Th. i. 248, 28. Heó wæs sumne dǽl hæbbende of þám reáfe þæs Hǽlendes and hyt swýðe deórwyrðlíce heóld, Hml. A. 187, 179.

húsel-hálgung

Entry preview:

Nis se mæssepreóst on worulde swá synfull, gyf hé ðǽra þénunga áþere déð, swá swá ðǽrtó gebyreð, . . . ne byð seó þénung þæs ná þe wyrse. Ne eft nis ǽnig swá mǽre þæt áðor ðǽra þénunga gegódian mæge, Wlfst. . 34, 3-11

ge-bearded

(adj.)
Grammar
ge-bearded, ge-beardede; adj.
Entry preview:

Bearded Heó wearð for þǽre mycclan gecynde and hǽte þæs lustes gebeardedu (-berd-, v.l.) calore nimio contra naturam barbas esset habitura, Gr. D. 279, 14

níd-niman

Entry preview:

Se biscop eóde tó þǽre cyste and árfullícenýdnimende (neódnymende, v. l. ) hé tóslóh þá locu þǽre cyste, and þǽr genam þá .xii. mancossas accessit ad arcam, et pie violentus claustra arcae comminuit, duodecim aureos tulit, Gr. D. 64, 13. Add

leornian

(v.)
Entry preview:

on þǽre ðe wé leorniað, Hml.

in-fær

Entry preview:

L. 67, 25. right or permission to enter Wite hé þæt him ǽlces infæres forwyrned bið sciat omnem sibi aditum denegari, R. Ben. 53, 16. Ne sig him ná eáðelíce þæs infæres getíðod ( non ei facilis tribuatur ingressus ) ...

wrixlan

Grammar
wrixlan, <b>. II.</b>
Entry preview:

Ðú recst þæt geár . . . þurh þæt gewrixle þára feówer týda . . . þára wrixlað ǽlc wyð óðer and hwerfiað, swá þæt heora ǽgðer byð eft emne þæt þæt hýt ǽr wæs . . . and swá wrixlað tunglas . . . Wrixliað sume þá on óðre wísan, Solil. H. 9, 17-24.

wita

(n.)
Grammar
wita, an; m.

one who knowsa person of understanding or learninga wise manone able to give counsela counsellorone able to give counsel in affairs of stateone who takes part in the councils of a nation a leading manan eldera chief personseniorone who has knowledgea witnessa wise manone professing supernatural knowledge

Entry preview:

one who knows, a person of understanding or learning, a wise man Wita (-e, MS.) sophista, Wrt. Voc. i. 47, 41. Fród wita, snottor ár, beorn bóca gleáw, Exon. Th. 313, 16; Mód. 1. Se ðe wita (sapiens ) is, mid feáum wordum geswytelaþ, R. Ben. 30, 15.

Linked entries: weota wieta wiota

áþ

Entry preview:

Þá witan gerehton Eádgife þæt heó sceolde hire fæder hand geclǽnsian be swá miclan feó, and beo þæs áð lǽdde on ealre ðeóde gewitnesse, and geclǽnsude hire fæder þæs ǽgiftes be .xxx. punda áðe, 202, 1-6.

ge-sigefæstan

Entry preview:

Se eádiga wer swá gesigefæstod (-ed, v.l.) wearð ( percepto ubique certandi bravio) þæt hé þá bysmornysse forhogode heora costunga. Guth. Gr. 127, 4.

hát-heort

Entry preview:

Þǽre hátheortan furibundae, Wrt. Voc. ii. 34, 45. Þǽm hátheortan funesto, 14. Háthort were viro furioso, Kent. Gl. 845. Add: —

on-ásetedness

(n.)
Grammar
on-ásetedness, e ; f.
Entry preview:

A laying on, imposition Ðá ðá foryldað and forgýmeleásiað ꝥ hig nellað heora bearn tó þám fulwihte and tó þǽre onásetednysse þæs bisceopes bletsunga bringan, Nap. 85

on-lísendlic

(adj.)
Grammar
on-lísendlic, adj.
Entry preview:

That maybe released Ꝥ þone sweltendan seó biternes þæs deáðes gedyde onlýsendlicne fram þǽre scylde ut illum amaritudo mortis a culpa solubilem faceret, Gr. D. 345, 2

cennestre

Entry preview:

Þǽre hálgan Godes cennestran anlícnys, Hml. S. 23 b, 430. Seó cyrice is háli þǽre eádigan Godes cennestran, Gr. D. 88, 4. Þæt eádige mǽden his cennestran, Hml. Th. i. 438, 18. Add

ge-beorglic

Entry preview:

Ne tǽce wé ná mid swá gerádum bysenum and gebeorhlicum lárum, þæt hé leahtras fyrðrige, ac þæt hé snotorlíce hý wanige, R. Ben. 121, 7

Linked entries: -beorglic ge-beorhlic