Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

on-hátian

(v.)

to grow hot

Entry preview:

to grow hot Onhátode incanduisset, Wrt. Voc. ii. 47, 4

on-hirdan

(v.)

to comfort, strengthen, encourage

Entry preview:

to comfort, strengthen, encourage Manegum wearþ hige onhyrded þurh his hálig word, Apstls. Kmbl. 105 ; Ap. 53: Elen. Kmbl. 1678; El. 841

on-hiscan

Similar entry: on-hyscan

on-secgan

(v.)

to sacrifice, offerto deny, renounce, abjure

Entry preview:

to sacrifice, offer Ic onsecge sacrificabo, Ps. Surt. 53, 8. Ic ðé tifer onsecge, Ps. Th. 65, 12. Gif man medmycles hwæthwega deóflum onsægþ ( immolaverit ), L. Ecg. C. 32; Th. ii. 156, 15. Hé lác onsægde, Cd. Th. 107, 21; Gen. 1792. Hé gild onsægde,

on-sígan

(v.)

of gentle, gradual movement, to sink, decline, descendof violent movement

Entry preview:

of gentle, gradual movement, to sink, decline, descend Ðonne se dæg gewít, and seó niht onsíhþ tó wérium mankynne, Anglia viii. 320, 2. Simbel onsáh dæg sollempnis urgebat (vergebat?) dies, Hymn. Surt. 96, 1. Ðeáh seó sunne ofer midne dæg onsíge and

on-settan

(v.)

to oppress, bear down

Entry preview:

to oppress, bear down Hé hig yfele onsette vehementer oppresserat eos, Jud. 4, 3. Ða Cristenan him mid heora wǽpnum hýndon and onsetton, Blickl. Homl. 203, 17

Linked entry: an-settan

on-sceacan

(v.)

to shaketo shake off, remove

Entry preview:

to shake Heó feðera onsceóc. Cd. Th. 88, 26 ; Gen. 1471. Onscacene concusa, Wrt. Voc. ii. 15, 80. to shake off, remove Onscacan (-seacan. Wrt.) detestare Wrt. Voc. ii. 106, 28. Onsceæcannæ onsceacnessum (ob-, MS.) excusandas excusationes, Ps. Spl. T

Linked entry: on-sceacness

on-segedness

Similar entry: on-sægedness

on-slæge

Similar entry: on-slege

on-stíðian

(v.)

to make hard

Entry preview:

to make hard Onstíðade ( induravit ) hiora hearta, Jn. Skt. Lind. Rush. 12, 40

on-stregdan

(v.)

to sprinkle

Entry preview:

to sprinkle Ðú onstrigdes ( asparges ) mec mid ysopan, Ps. Surt. 50, 9

on-swápan

Similar entry: swápan

on-swégan

Similar entry: swégan

on-swífan

(v.)

to swing, turnto turn aside, divert

Entry preview:

to swing, turn Bordrand onswáf wið ðam gryregieste Geáta dryhten Beowulf turned his shield against the approaching fire-drake, Beo. Th. 5112; B. 2559. to turn aside, divert Ne mæg mon ǽfre ðý éð ǽnne his cræftes beniman, ðe mon oncerran mæg sunnan onswífan

on-þyncan

(v.)

to seem, appear

Entry preview:

to seem, appear Ðý læs ðæt eów seó sægen monigfealdlícor biþ onþúhte tó wrítanne ne sim scribendi multiplex, Nar. 3, 29

on-tígan

(v.)

to untie, set free

Entry preview:

to untie, set free Seó sáwl færþ swíðe freólíce tó heofonum siððan heó ontíged biþ and of ðam carcerne ðæs líchoman onliésed biþ, Bt. 18, 4; Fox 68, 14

on-tige

Similar entry: on-tyge

on-þunian

(v.)

to swell out, exceed due bounds

Entry preview:

to swell out, exceed due bounds Ic eom ufor ealra gesceafta ðara ðe worhte Waldend úser; se mec ána mæg geþeón þrymme, ðæt ic onrinnan (onþunian is suggested by Grein ) ne sceal, Exon. Th. 427, 15; Rä. 41, 91. (?)

Linked entries: þunian þunian

on-þanc

(n.)
Entry preview:

Wrt. Voc. ii. 132, 40

on-swætende

(adj.)
Entry preview:

Wrt. Voc. ii. 47, 31