mǽr-líc
Great ⬩ magnificent ⬩ glorious ⬩ splendid ⬩ illustrious
Entry preview:
Ðæt wæter feóll ofer Pharaones mǽrlícum riddum the water fell upon Pharaoh's splendid knights, Ælfc. T. Grn. 5, 31. (of things) Mýrlíc cynehelm corona inclita, Kent. Gl. 67.
swígan
Entry preview:
Geót swígende ðæt blód on yrnende wæter, Lchdm. ii. 76, 14: 140, 26: 290, 26: 292, 25. Ðæt eall swígende gedó, 104, 10. Swígende (suígende, Hatt. MS.) hé é stefne se dígla Déma gehírde, Past. 4; Swt. 38, 16-20: Blickl. Homl. 7, 16.
clif
Entry preview:
Ꝥ wæter wæs sweart under þǽm clife neoðan, Bl. H. 211, 2: 209, 34. Ðá stánas swá of óðrum clife út sceoredon, 207, 20. On ðǽm sǽs clife, Ors. 4, 13; S. 210, 31. Abies ꝥ treówcyn þý clyfe weóx, Nar. 8, 22. Ofer clif per preceps (v. Mt. 8, 32), Wrt.
práfost
Entry preview:
Hé þæt wæter sealde heora þéne; heora þén wæs ðæs ilcan mynstres mæssepreóst.
here-strǽt
A military road ⬩ one allowing the passage of an army ⬩ highway ⬩ high road
Entry preview:
Ne mé herestrǽta ofer cald wæter cúþe sindon nor are the highways over the cold water known to me, Andr. Kmbl. 400; An. 200. Gegier ðæt ðíne willas iernan bí herestrǽtum in plateis aquas divide, Past. 48, 6; Swt. 373, 6.
Linked entry: fird-strǽt
bletsian
to hallow ⬩ consecrate ⬩ adore ⬩ to benefit ⬩ prosper
Entry preview:
Wæter gihálsia, bloetsia aquam exorcizare, benedicere, Rtl. 119, 7. to call holy, adore Mec gié bledtsiges, Jn. L. 13, 13. Hé bletsode Drihten, Bl. H. 245, 32. Biedsiað noman his, Ps.
ge-dreccan
Entry preview:
Arn egeslic wæter . . . Hé mid þám gedræht wæs, Vis. Lfc. 4, 6. Manege scíran wurdon þærle gedrehte þurh þone weall þe hí worhton the building of the wall proved very burdensome, Chr. 1097; P. 234, 6.
CEOLE
The throat, JOWL ⬩ guttur, fauces
Entry preview:
Wið sweorcóðe, riges seofoþa seóþ on geswéttum wætere, swille ða ceolan mid ðý gif se sweora sár síe for quinsy, seethe the siftings of rye in sweetened water, swill the throat with it if the neck be sore, 1, 4; Lchdm. ii. 48, 21.
Linked entry: ceoler
ge-wegan
Entry preview:
Drince on wætere betonican dustes ꝥ ǽnne pening gewege, Lch. ii. 134, 26: 18, 4.
leccan
To moisten ⬩ wet
Entry preview:
Sumu twigu hé lehte mid wætere some twigs he watered, Past. 40, 3; Swt. 293, 7. His eágospind mid teárum leohte wetted his cheeks with tears, Guthl. 20; Gdwin 82, 4. Leohte ðæt líðe land lago yrnende, Cd. 12; Th. 13, 30; Gen. 210.
Linked entry: leohte
æg
Entry preview:
Nó ðonne bútan med*-*mycelne dǽl hláfes and án henne ǽg mid lytle meolc wætere gemengedre hé onféng, Bd. 3, 23; S. 554, 33. Þreó ǽgero, Shrn. 135, 18. Gif hit festendæg sié selle mon fisces and butran and aegera ðaet mon begeotan maege, C.
drincan
Entry preview:
Nalles scír wín hí ne druncan ... hlúterra wella wæter hí druncon, Bt. 15; F. 48, 10, 13. Hí wæter ne druncon, ac manna blód druncon, Bl.
æg-hwanan
Everywhere ⬩ every way ⬩ on all sides ⬩ undique
Entry preview:
Everywhere, every way, on all sides; undique Ǽghwanan mid wæterum ymbseald undique aquis circumdata. Bd. 4,19; S. 588, 28. Hí ǽghwanon to him cómon conveniebant ad eum undique, Mk. Bos. 1, 45.
þrúh
Wood or stone hollowed out ⬩ a trough ⬩ pipe ⬩ conduit ⬩ a box ⬩ chest ⬩ a coffin ⬩ sarcophagus ⬩ tomb
Entry preview:
Ðá gesomnodon ða sticceo hí in ða þrúh, þurh ða ðe ðæt wæter fleów; ðá ne meahte ðæt wæter flówan, Shrn. 125, 12. a box, chest Fiscella spyrte ł þrúh, Germ. 400, 492. a coffin, sarcophagus, tomb Þrúh sarcofagum, Wrt. Voc, i. 49, 28. Ðúrh, 85, 78.
Linked entry: þrýh
un-gemetlíce
immoderately ⬩ beyond measure ⬩ excessively ⬩ too (much) ⬩ immensely ⬩ exceedingly ⬩ very greatly
Entry preview:
Sió eá hæfde ungemettlíce ceald wæter praefrigidus amnis, 3, 9; Swt. 124, 29. Ic eom swíþe ungemetlíce ofwundrod vehementer admiror, Bt. 13; Fox 40, 4., Isaac wundrode ungemetlíce swíðe Isaac ultra quam credi potest admirans, Gen. 27, 33
Linked entries: ge-metlíce ungemetelíce un-metlíce
reócan
Entry preview:
Wel on wætere, lǽt reócan on ða eágan ðonne hit hát síe, Lchdm. ii. 18, 24 : 32, 7. Reócan fumare, Germ. 395, 70. Reócende anhelans, 400, 92. Récende fumigans, Mt. Kmbl. Lind. 12, 20. Heó ðæra máðma ne róhte ðe má ðe reócendes meoxes, Homl.
ge-swétan
Entry preview:
On geswéttum wætere in sweetened water, Herb. 103, 3; Lchdm. i. 218, 3: 33, 2; Lchdm. i. 132, 13: 111, 2; Lchdm. i. 224, 17
Linked entry: swétan
gyrdel
Entry preview:
Hé stód on ðám wætere tó his gyrdle (usque ad lumbos, Bd 5, 12), Hml. Th. ii. 354, 18. Mid gildenum girdle his breóst wæs befangen, Ll. Th. ii. 370, 4.
be-gíman
Entry preview:
Gl. 495. ꝥ wín ge ꝥ wæter sýn mid ealre clǽnnysse begýmde, Ll. Th. ii. 404, 39. (l a) to tend the sick :-- Begýmed fotam, An. Ox. 4353. to attend to (in answer to appeal) To Drihtne ic cleopige and hé begýmð (intendit) mé, Ps. Spl. 76, l.
flór
Entry preview:
Th. ii. 258, 3. þæt flówende wæter hæbbe flór on þǽre fæstan eorðan, Bt. 33, 4; F. 130, 4. Ne mihte seó his swaðu nǽfre beón þǽm óðrum flórum geonlícod his footstep could never be made like the rest of the floor, Shrn. 80, 39.