Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

líget

(n.)
Entry preview:

Heó cymð fram winde and fram wætere, Sal. K. 186, 14. Lýgtu flamma. Ps. L. 105, 18. Légitu fulgur, Ps. Srt. ii. 196, 19. Légite fulgoris, 190, 15. On þá gelícnesse tungles oððe lígite, Nar. 7, 14. For ðæs þunres ege and pǽrelígette. Wlfst. 207, 26.

here-strǽt

(n.)
Grammar
here-strǽt, e; f.

A military road ⬩ one allowing the passage of an army ⬩ highway ⬩ high road

Entry preview:

Ne mé herestrǽta ofer cald wæter cúþe sindon nor are the highways over the cold water known to me, Andr. Kmbl. 400; An. 200. Gegier ðæt ðíne willas iernan bí herestrǽtum in plateis aquas divide, Past. 48, 6; Swt. 373, 6.

Linked entry: fird-strǽt

bletsian

(v.)
Grammar
bletsian, (from blédsian, bloedsian).

to hallow ⬩ consecrate ⬩ adore ⬩ to benefit ⬩ prosper

Entry preview:

Wæter gihálsia, bloetsia aquam exorcizare, benedicere, Rtl. 119, 7. to call holy, adore Mec gié bledtsiges, Jn. L. 13, 13. Hé bletsode Drihten, Bl. H. 245, 32. Biedsiað noman his, Ps.

ge-dreccan

Entry preview:

Arn egeslic wæter . . . Hé mid þám gedræht wæs, Vis. Lfc. 4, 6. Manege scíran wurdon þærle gedrehte þurh þone weall þe hí worhton the building of the wall proved very burdensome, Chr. 1097; P. 234, 6.

drincan

(v.)
Grammar
drincan, [druncaþ prs. pl.,
Entry preview:

Nalles scír wín hí ne druncan ... hlúterra wella wæter hí druncon, Bt. 15; F. 48, 10, 13. Hí wæter ne druncon, ac manna blód druncon, Bl.

leccan

(v.)
Grammar
leccan, p. lehte, leohte

To moisten ⬩ wet

Entry preview:

Sumu twigu hé lehte mid wætere some twigs he watered, Past. 40, 3; Swt. 293, 7. His eágospind mid teárum leohte wetted his cheeks with tears, Guthl. 20; Gdwin 82, 4. Leohte ðæt líðe land lago yrnende, Cd. 12; Th. 13, 30; Gen. 210.

Linked entry: leohte

æg

Grammar
æg, l.
Entry preview:

Nó ðonne bútan med-mycelne dǽl hláfes and án henne ǽg mid lytle meolc wætere gemengedre hé onféng, Bd. 3, 23; S. 554, 33. Þreó ǽgero, Shrn. 135, 18. Gif hit festendæg sié selle mon fisces and butran and aegera ðaet mon begeotan maege, C.

CEOLE

(n.)
Grammar
CEOLE, ciole, an; f.

The throat, JOWL ⬩ guttur, fauces

Entry preview:

Wið sweorcóðe, riges seofoþa seóþ on geswéttum wætere, swille ða ceolan mid ðý gif se sweora sár síe for quinsy, seethe the siftings of rye in sweetened water, swill the throat with it if the neck be sore, 1, 4; Lchdm. ii. 48, 21.

Linked entry: ceoler

ge-wegan

Entry preview:

Drince on wætere betonican dustes ꝥ ǽnne pening gewege, Lch. ii. 134, 26: 18, 4.

un-gemetlíce

(adv.)
Grammar
un-gemetlíce, adv.

immoderately ⬩ beyond measure ⬩ excessively ⬩ too (much) ⬩ immensely ⬩ exceedingly ⬩ very greatly

Entry preview:

Sió eá hæfde ungemettlíce ceald wæter praefrigidus amnis, 3, 9; Swt. 124, 29. Ic eom swíþe ungemetlíce ofwundrod vehementer admiror, Bt. 13; Fox 40, 4., Isaac wundrode ungemetlíce swíðe Isaac ultra quam credi potest admirans, Gen. 27, 33

æg-hwanan

(adv.)
Grammar
æg-hwanan, -hwanon, -hwonon, -hwanone, -hwonene; adv.

Everywhere ⬩ every way ⬩ on all sides ⬩ undique

Entry preview:

Everywhere, every way, on all sides; undique Ǽghwanan mid wæterum ymbseald undique aquis circumdata. Bd. 4,19; S. 588, 28. Hí ǽghwanon to him cómon conveniebant ad eum undique, Mk. Bos. 1, 45.

þrúh

(n.)
Grammar
þrúh, (also þrýh, Bd. S. 580, 14); gen. dat. þrýh, and dat. þrúh; f.: dat. þrúge; m. n.

Wood or stone hollowed out ⬩ a trough ⬩ pipe ⬩ conduit ⬩ a box ⬩ chest ⬩ a coffin ⬩ sarcophagus ⬩ tomb

Entry preview:

Ðá gesomnodon ða sticceo hí in ða þrúh, þurh ða ðe ðæt wæter fleów; ðá ne meahte ðæt wæter flówan, Shrn. 125, 12. a box, chest Fiscella spyrte ł þrúh, Germ. 400, 492. a coffin, sarcophagus, tomb Þrúh sarcofagum, Wrt. Voc, i. 49, 28. Ðúrh, 85, 78.

Linked entry: þrýh

gyrdel

Entry preview:

Hé stód on ðám wætere tó his gyrdle (usque ad lumbos, Bd 5, 12), Hml. Th. ii. 354, 18. Mid gildenum girdle his breóst wæs befangen, Ll. Th. ii. 370, 4.

ge-swétan

(v.)
Grammar
ge-swétan, p. -swétte; pp. -swéted, -swét [swéte sweet]

To make sweet ⬩ sweeten ⬩ season ⬩ condīre ⬩ indulcāre ⬩ indulcōrāre

Entry preview:

On geswéttum wætere in sweetened water, Herb. 103, 3; Lchdm. i. 218, 3: 33, 2; Lchdm. i. 132, 13: 111, 2; Lchdm. i. 224, 17

Linked entry: swétan

wilm

(n.)
Grammar
wilm, wielm, welm, wælm, wylm, es; m.

that which wells ⬩ of fluid ⬩ a fount ⬩ stream ⬩ water that surges or boils ⬩ that moves in waves ⬩ of fire ⬩ surging ⬩ fire ⬩ flames ⬩ heat ⬩ fervent heat ⬩ fiery heat ⬩ boiling ⬩ roasting ⬩ inflammation ⬩ violent movement ⬩ violence ⬩ raging ⬩ tempestuous movement of water ⬩ of mental emotion ⬩ fervour ⬩ ardour ⬩ heat ⬩ fury ⬩ rage ⬩ passion

Entry preview:

Him ðæs endeleán þurh wæteres wylm Waldend sealde, Beo. Th. 2390; B. 1693: Exon. Th. 283, 14; Jul. 680. Hí feorh áléton þurh ǽdra wylm (by the surging of the blood from the veins), 271, 6; Jul. 478. Hé ýðum stilde, wæteres wælmum, Andr.

Linked entries: wielm wælm welm

reócan

(v.)
Grammar
reócan, p.reác

To reek, send forth smoke or steam

Entry preview:

Wel on wætere, lǽt reócan on ða eágan ðonne hit hát síe, Lchdm. ii. 18, 24 : 32, 7. Reócan fumare, Germ. 395, 70. Reócende anhelans, 400, 92. Récende fumigans, Mt. Kmbl. Lind. 12, 20. Heó ðæra máðma ne róhte ðe má ðe reócendes meoxes, Homl.

Linked entries: récan hreócan

be-gíman

Entry preview:

Gl. 495. ꝥ wín ge ꝥ wæter sýn mid ealre clǽnnysse begýmde, Ll. Th. ii. 404, 39. (l a) to tend the sick :-- Begýmed fotam, An. Ox. 4353. to attend to (in answer to appeal) To Drihtne ic cleopige and hé begýmð (intendit) mé, Ps. Spl. 76, l.

flór

Grammar
flór, flóre.
Entry preview:

Th. ii. 258, 3. þæt flówende wæter hæbbe flór on þǽre fæstan eorðan, Bt. 33, 4; F. 130, 4. Ne mihte seó his swaðu nǽfre beón þǽm óðrum flórum geonlícod his footstep could never be made like the rest of the floor, Shrn. 80, 39.

fiþere

a wing ⬩ a wing

Entry preview:

., and add: a wing of a living creature Cumað egeslíce mycele deór . . . heora fyðera swégað swá swá wæteres dyne; hí fleód swiftlíce, Wlfst. 200, 15. Fiðerum alis, Wrt. Voc. ii. 89, 55.

full

(adv.)

having no space empty ⬩ containing abundance of. ⬩ abounding in ⬩ abundantly characterized by ⬩ full of food ⬩ complete ⬩ perfect ⬩ whole ⬩ entitled to all the privileges implied by a designation ⬩ complete ⬩ whole ⬩ entire ⬩ completed

Entry preview:

Similar entries v. ofer-, wæter-full

Linked entry: ful-lic