Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

arodscipe

(n.)
Grammar
arodscipe, es; m.

Quicknessswiftnessreadinessdexterityvelocitasdexteritaspromptitudo

Entry preview:

Quickness, swiftness, readiness, dexterity; velocitas, dexteritas, promptitudo Oft mon biþ swíðe rempende and rǽsþ swíðe dollíce on ǽlc weorc and hrædlíce, and ðeáh wénaþ men ðæt hit síe for arodscipe and for hwætscipe sæpe præcipitata actio velocitatis

a-þierran

(v.)
Grammar
a-þierran, p. de; pp. ed

To wash off or awayrinsemake cleanpurgecleardiluere

Entry preview:

To wash off or away, rinse, make clean, purge, clear; diluere Hit is þearf, ðæt sió hond sié ǽr geclǽnsad, ðe wille ðæt fenn of óðerre aþierran necesse est ut esse munda studeat manus, quæ diluere sordes curat, Past. 13, 1 ; Hat. MS. 16 b, 8

for-ligenes

(n.)
Grammar
for-ligenes, -lignes, -ness, -nys, -nyss, e; f.

Fornicationadulteryfornĭcātio

Entry preview:

Ymb hiora hetelícan forlignessa ic hit eall forlǽte I pass over all about their hateful adulteries, Ors. 1, 8; Bos. 31, 38

leás-líce

(adv.)
Grammar
leás-líce, adv.

Falselydeceptively

Entry preview:

Hit biþ swíðe leáslíce on siolufres hiewe [stannum] argenti speciem mentitur, Past. 37, 3; Swt. 269, 3: Bd. 2, 9; S. 511, 20 note

ríþig

(n.)
Grammar
ríþig, es; n. : e; f. (?)
Entry preview:

A stream Hit cymeþ on ðæt lytle ríþig, of ðæm ríþige, Cod. Dip. Kmbl. iii. 33, 1. On ðæt ríþig, ondlong ríþiges, 378, 15. Swá on ða ealdan díc, andlang díces on áne ríþige, of ðære ríþe on áne ealde díc, 385, 24. On hweólríþig, 381, 8

stric

(n.)
Grammar
stric, es; m.(?)
Entry preview:

Gif hit geweorðe ðæt folce mislimpe þurh stric oððe steorfan, þurh unwæstm oððe unweder, L. I. P. 18; Th. ii. 324, 29

æt-hwega

Entry preview:

Hit æthwego ádríg, Lch. i. 332, 26

ge-lád

Entry preview:

Norð út onefen þæt gelád, and swá eástweardes þæt hit cymeð eft wiðnioðan þæt gelád on Sæferne, ii. 150, 12-14

ofersǽwisc

(adj.)
Grammar
ofersǽwisc, adj.

From beyond the seatransmarine

Entry preview:

Landferþ se ofersǽwisca hit gesette on Léden, Glostr. Frag. 10, 21. Hé (Benedict of Wearmouth) ða ciricean gefretwade mid godcunde wísdóme and mid woroldlícum frætwum ofersǽwiscum, Shrn. 50, 32

a-cígan

(v.)
Grammar
a-cígan, p. de; pp. ed

To callvocareevocare

Entry preview:

Sundor acígde called him alone, in private, Elen. Kmbl. 1203; El. 603. Hine aclgde fit evocavit eum, Bd. 2, 12 ; S. 513, 19

Linked entry: a-cægan

ge-treówsian

(v.)
Grammar
ge-treówsian, -trýwsian; p. ode; pp. od

To justify one's selfclear one's selfprove one's self innocentse justĭfĭcārese purgēre

Entry preview:

To justify one's self, clear one's self, prove one's self innocent; se justĭfĭcāre, se purgēre Getreówsie hine fácnes let him prove himself innocent of the treachery, L. Alf. pol. 17; Th. i. 72, 5, note 8, MS. H: 36; Th. i. 84, 15, note 36, MS. B

Linked entries: treówsian ge-trýwsian

þǽr-mid

(adv.)
Grammar
þǽr-mid, adv.
Entry preview:

Skt, ii. 23 b, 767. temporal, straightway, at the same time Ðá forceáw hé his ágenan tungan and wearp hine ðǽrmid on ðæt neb foran, Bt. 16, 2; Fox 52, 25

Linked entry: mid

hlóþ

preya gang

Entry preview:

Ger. hlótha praeda.] a gang Þeáh him feónda hlóð feorhcwealm bude, Gú. 887. Swylt ealle fornóm secga hlóðe and hine sylfne mid . . .xxx and feówere . . . mid hláford, Jul. 676

wær

(adj.)
Grammar
wær, adj.
Entry preview:

Sió wiþerweardnes biþ . . . wæru . . . mid þǽre styringe hire ágenre frécennesse adversam fortunam videos ipsius adversitatis exercitatione prudentem, Bt. 20; F. 72, 6. Se wara weard his ágenre þearfednesse ille sollicitus suae paupertatis custos.

wegan

(v.)
Grammar
wegan, p. , pl. ; pp.

to move, bear, carry, bring, transport to bring, cause to bear, support to bear, carry, to have bearwearto haveto be under the influence of havebear to bear, submit toto weigh,to put something in a balance to be equal to To move

Entry preview:

To weien swuðer his sunne þen he þurfte. Weien hit to lutel is ase vuel, A. R. 336, 22

Linked entry: æt-wegan

FELD

(n.)
Grammar
FELD, feald; gen. es; dat. a, e; m. A

FIELDpastureplainan open countrycampuscampestria

Entry preview:

Hie gesóhton Sennera feld they sought the plains of Shinar, Cd. 80; Th. 100, 23; Gen. 1668: 205; Th. 253, 27; Dan. 602. Híg fundon ánne feld invēnērunt campum, Gen. 11, 2. Habbaþ feldas eác fægere blisse gaudēbunt campi, Ps. Th. 95, 12: Ps.

Linked entries: feald feld-denu

mirigþ

(n.)
Grammar
mirigþ, mirhþ, mirhþ, myrþ, e; f.

Pleasurejoydelightsweetness

Entry preview:

him ðære mirigþe búte hé ðæs yfeles ǽr geswíce alas for his delight, unless first he leave evil, Hy. 2, 6; Hy. Grn. ii. 281, 6. Hé ádrǽfed wæs of neorxena wanges myrþe ( paradisum voluptatis ), Gen. 3, 24. For ðære mirhte (mergþe, MS.

Linked entries: mirhþ myrþ

ge-sǽlignes

Entry preview:

Ox. 2582 : prosperis successibus, i. fortunis, 3995 : 4260. happiness, good fortune, happy estate, v. gesǽlig; II. of persons Ðyncð him ðæt hié wiellen ácuelan for ðǽre medtrymnesse ðæs óðres gesǽlignesse (felicitatis), Past. 231, 21.

Linked entry: sǽligness

þrág

(n.)
Grammar
þrág, þráh, e; f.

a timeseasontime

Entry preview:

Wéndon hié þearlra geþinga, þráge hnágran, Andr. Kmbl. 3195; An. 1600. Óð ðæt rímgetæl réðre þráge daga forð gewát, Cd. Th. 85, 26; Gen. 1420. Hé ðý wyrs meahte þolian ða þráge, ðá hió swá þearl becom (cf.

Linked entry: wód-þrág

ge-þyldo

(n.)
Grammar
ge-þyldo, ge-þyldu; f. indecl.
Entry preview:

him þá geþyldu (-þylda, v. l. ) forgife, Gr. D. 274, 15. Hé lufode þá geþyldu, 290, 15