for-þyldian
To sustain ⬩ bear ⬩ endure ⬩ suffer ⬩ be patient ⬩ wait patiently ⬩ sustĭnēre ⬩ tolĕrāre ⬩ păti
Entry preview:
To sustain, bear, endure, suffer, be patient, wait patiently; sustĭnēre, tolĕrāre, păti For ðé ic forþyldegode hosp propter te sustĭnui opprobrium. Ps. Spl. 68, 10: 54, 12: Homl. Th. ii. 174, 10.
Linked entry: þyldian
gát-hyrde
A GOAT-HERD ⬩ caprārius
Entry preview:
Martini, et antea pars sua mesguii, et caprĭcum annĭcŭlum, si bĕne custōdiat grĕgem suum, L.
þá
Entry preview:
Add Be ðǽm wæs swíðe wel gecweden ðurh ðone wítgan ... ðǽ cwæð se wítga unde bene per prophetam dicitur, Past. 409, 33. <b>II,</b> add :-- Him þá etendum, Mk. 14, 22.
FÆC
Space, interval, distance, portion of time ⬩ spătium, intervallum, tempŏris intervallum
Entry preview:
Ben. 53. Fífwintra fæc five years' space; olympias, Ælfc. Gl. 16; Som. 58, 69; Wrt. Voc. 21, 56. Lytel fæc a little time, interval; intervallum, Ælfc. Gr. 47 ; Som. 48, 35: Beo. Th. 4472 ; B. 2240 .
Linked entries: æfter-fæce fec
ge-reordan
To give food to, feed, take food, satisfy, refresh, feast ⬩ cibare, saturare, satiare, epulari
Entry preview:
We willaþ mid ðý hláfe gereorde beón pane illo refici volumus, Bd. 2, 5; S. 507, 22. Ðá wæs flet-sittendum fægere gereorded then were the sitters in the hall nobly feasted, Beo. Th. 3581; B. 1788.
Linked entry: reordan
weorold-ríce
Entry preview:
Ne beó nǽnig man hér on worldríce on his geþóhte tó mó;dig, Blickl. Homl. 109, 27. For hwam winneþ ðis wæter geond woruldríce? Salm.
drý-cræft
Entry preview:
'Beó ic scyldig gif ic his scýncræft ne mæg ádwǽscan mid mínum drýcræfte,' Hml. S. 14, 54-58. Gif wíf drýcræft begǽð si mulier artem magicam exerceat, Ll. Th. ii. 130, 15.
ge-laþian
Entry preview:
Ben. 15, 5. Gelaðian arcessire (pedissequas ), Wrt. Voc. ii. 86, 9. Geláþgan adsciscere (turmas ), 94, 21. Wǽre gelaþod adscisceretur, i. aduocaretur, An. Ox. 4088. to summon to Tó gelaðian adsciscere, Wrt.
Linked entry: laþian
ge-félan
To feel ⬩ perceive ⬩ sentīre
Entry preview:
To feel, perceive; sentīre Ðæt hit man gefélan mihte that it might be felt, Ors. 1, 7; Bos. 30, 4 : Exon. 24 b; Th. 69, 33; Cri. 1130 : 25 a; Th. 72, 28; Cri. 1179.
ge-fér-rǽden
companionship ⬩ fellowship ⬩ congregation ⬩ church ⬩ societas ⬩ comitatus ⬩ eeclesia ⬩ synagoga ⬩ familiarity ⬩ friendship ⬩ familiaritas ⬩ amicitia
Entry preview:
B. geférǽdene] beón ðe he wǽre who would be in that fellowship that he was, L. Ed. 4; Th. i. 162, 5 : Ors. 5, 12; Bos. 111, 23. He hæfde on his geférrǽdene cratu and rídende men habuit in comitatu currus et equites, Gen. 50, 9.
Linked entry: ge-fǽrréden
cýþ-ness
Entry preview:
Críst be him cýðnysse gecýdde, Hml. Th. i. 476, 31. Cýðnessum adstipulationibus, Wrt. Voc. ii. 3, 64. (the Old, New) Testament Þǽre ǽrran cýþnyssa prioris instrumenti, An. Ox. 1676. Cýþnesse ealdre testamenti ueteris, 40, 2.
frécednes
Entry preview:
Be frécednesse de periculo, Kent. Gl. 220. Frécced[nysse] discrimine, An. Ox. 4952. On frécednesse (frǽcnisse, v.l.) hé dyrfð periculo periclitat Lch. iii. 151, 9: Hml. Th. ii. 160, 6: Hml. A. 97, 177. Beón hý álýsede fram ǽlcere frécednysse. Hml.
tweógan
Entry preview:
Hit mæg beón tweód fram unstrangum módum hwæþer hí sýn þe ne sýn þǽr andwearde ab infirmis potest mentibus dubitari utrumne ..., 177, 8.
slíf
A sleeve
Entry preview:
Ben. 92, 3. Hé one hláf tóbræc and bewand on his twám slýfum Homl. Th. i. 376, 30. Hé ðone hláf gedyde on his twá sléfan Blick. Homl. 181, 17
un-tweónigende
Not to be doubted ⬩ indubitable
Entry preview:
Not to be doubted, indubitable God untwýnigendre mildheortnesse God of mercy which must not be doubted (but the Latin is: Deus inestimabilis misericordie), Anglia xi. 115, 45
Linked entry: un-twýnigende
á-hogod
Entry preview:
Solicitous Swýþur áhogod be þǽra manna wísan þonne be his sylfes hǽle de illorum potius quam de sua salute sollicitus. Gr. D. 277, 25. Cf. ymb-hoga
Linked entry: -hogod
HWÝ
WHY.
Entry preview:
Ða oðre ða ðe ðǽr nǽron þurh gewrite atíwdon hwí hí ðǽr beón ne mihton the others who were not there shewed by letter why they could not be there, Chr. 1070; Erl. 206, 6
mann-sliht
Manslaughter ⬩ homicide ⬩ murder
Entry preview:
Ðonne mæg hé beón orsorg ðæs monnslihtes (monnsliehtes. Hatt. MS.) reus perpetrati homicidii non tenetur, Past. 21, 7; Swt. 166, 20. Manslehtes beteón, L. A. G. 3; Th. i. 154, 5. Be monslihte (monnslyhte, MS. H.), L. In. 34; Th. i. 122, 15: L. Edm.
flór
Entry preview:
Ne mihte seó his swaðu nǽfre beón þǽm óðrum flórum geonlícod his footstep could never be made like the rest of the floor, Shrn. 80, 39. Andlang ríðiges ðæt hit cymð tó fágan flóran (= flórum, or sing, ?
for-lorenes
FORLORNNESS ⬩ destruction ⬩ perdĭtio
Entry preview:
FORLORNNESS, destruction; perdĭtio Ic geseó me stówe gegearwode beón éccre forlorenesse mihi lŏcum despĭcio æternæ perdĭtiōnis esse præpărātum, Bd. 5, 14; S. 634, 29. On lyre oððe on forlorenesse in perdĭtiōne, Ps. Lamb. 87, 12