tínan
Entry preview:
In l. 2 for tale l. tále, and add: to insult, abuse, revile Hét se árleása hine útan belúcan ... and týnde þone hálgan, Hml. S. 31, 658. Þá sǽde hé him hospword and mid manegum tálum hine týnde, 724
sárettan
To lament, complain
Entry preview:
Ðæt ilce sárette se wítga contra hos propheta conqueritur, 37, 2; Swt. 267, 2
GE-RÉFA
A prefect, steward, fiscal officer of the shire or county, judge, reeve or sheriff, count ⬩ præpŏsĭtus, villĭcus, jūdex, præfectus, cŏmes
Entry preview:
Cwæþ se geréfa ait villĭcus, Lk. Bos. 16, 3.
Linked entries: réfa geréfscipe ge-reáfa
staþol
Entry preview:
Se fruma and se staþol eallra góda ðe of him cumaþ, Bt. 34, 5; Fox 140, 4. Biþ Drihten úre se trumesta staþol, Blickl. Homl. 13, 10. On ðissum cwydum is se staðol ealles geleáfan, L. E. I. 22; Th. ii. 418, 29: 29; Th. ii. 426, 1.
Linked entry: scaþel
medu-setl
A mead-seat ⬩ a seat in a banqueting-hall
Entry preview:
A mead-seat, a seat in a banqueting-hall, Beo. Th. 10; B. 5
scill
Entry preview:
Scellum concis, ii. 15, 18. the shell of an egg Se rodor ymbféhþ útan eall þás niðerlícan gescæfte, swá seó scell ymbféhþ ðæt ǽg, Shrn. 63, 10: Met. 20, 174. Fæger swylce hé of ǽgerum út álǽde, scír of scylle, Exon.
fleógan
to fly ⬩ to flee ⬩ to avoid
Entry preview:
Similar entries Cf. fleón, III: Se móna næfð nánre mihte wiht ꝥ hé þǽre nihte genipu mæge fleógan (flecgan, MS. ) pallida nocturnam nec praestat luna lucernam, Dom. L. 110
ge-metgung
Entry preview:
Hwǽr is ðonne seó gemetgung?, Bt. 26, 2; F. 92, 31. I a. moderation in expenditure, frugality. Cf. ge-metfæst, Spærnysse, gemetgunge frugalitatis, An.
swice
departure, escape, ⬩ escape from that which threatens to befall, evasion ⬩ outcome, event, issue ⬩ deceit, fraud, treachery ⬩ offence, stumbling-block, snare ⬩ scandalum
Entry preview:
Th. 317, 6; Mód. 61. offence, stumbling-block, snare; scandalum Ðanun mæg áspringan seó mǽste sacu and se mǽsta swice ealra ungeþwǽrnessa exinde grauissima occasio scandalorum oriri potest, R. Ben. 129, 8.
Linked entry: swicc
miltan
To melt ⬩ to digest ⬩ to refine by melting ⬩ To melt ⬩ become liquid
Entry preview:
P. 45; Th. ii. 384, 6. to digest Sió wamb seó ðe biþ hátre gecyndo melt mete wel ... Seó ðe biþ wæterigre gecyndo næfþ góde meltunge, swíðost on ðám mettum ðe uneáþe melte beóþ, L.
and-leofen
Entry preview:
Seó wǽdl þǽra andlyfna alimentorum indigentia, Gr. D. 145, 6. Mid þissum andlyfenum bið ǽlc mægen geféd, Ll. Th. ii. 404, 5
be-settan
to set ⬩ place ⬩ to apply ⬩ to surround ⬩ to besiege
Entry preview:
Add: to set, place, with on, to put one thing in another Ic on besette insero, Ælf. Gr. Z. 166, 3. God ðá sáwle beset on ðone líchaman, Hml. Th. i. 292, 31.
cist
Entry preview:
Seó ród is on treówenre ceste belocen, and ðonne seó cest bið onlocen, þonne cymeð upp wunderlic stenc, Shrn. 67, 27. Hwæt fremað þé þæt ðín cyst stande ful mid gódum, and ðín ingehýd beó ǽmtig ǽlces gódes?, Hml. Th. ii. 410, 11.
frécennes
Entry preview:
., and add Seó frécennes (frécenes, frécnes, v.ll.) þyses yfeles cujus periculi malum, R. Ben. 125, 3. Frécennes, Past. 51, 21: Bt. 22, 1; F. 76, 15. Lege tó ðǽre wunde, oþ ðæt þú ongite ꝥ seó frécnys (frǽcnes, v.l. ) sý út átogen, Lch. i. 92, 19.
lengu
Entry preview:
Wæs seó wícstów on lengo .xx. es furlonga long, Nar. 12, 16. Gyf þú hwilce langwyrpe bóc habban wille . . . sete þíne swýþran ofer þínne wynstran earm be þǽre bóce læncge, Tech. ii. 119, 15.
on-bærnan
to set fire to, to light (a fire), to kindle ⬩ to burn, consume by burning ⬩ to heat, inflame ⬩ to kindle desire for anything, to incite
Entry preview:
to set fire to, to light (a fire), to kindle literal Hié hié mid flexe bewundon and onbærndon hit they wrapped them round with flax, and set fire to it, Ors. 4, l; Swt. 158, 6. Ðá héton ða déman micel fýr onbærnan, Shrn. 53, 15: Exon.
swétness
Sweetness ⬩ sweetness, pleasantness, agreeableness
Entry preview:
Of bitternise in suoetnisse, Rtl. 114, 36. sweetness, pleasantness, agreeableness Seó swétnes ðæs hǽmedþinges ðe hé ǽr lufode, Blickl. Homl. 59, 16. Hú micel is seó mycelnes ðínre swétnesse ( dulcedinis tuae ), Ps. Th. 30, 21.
Linked entry: swótness
deór-ling
A dearling, DARLING, minion, favourite ⬩ unĭce dīlectus, dēlĭciæ
Entry preview:
Iohannes se Godspellere, Cristes dýrling John the Evangelist, Christ's darling, Homl. Th. i. 58, 1: Menol. Fox 230; Men. 116
for-scyldigian
To make guilty ⬩ to criminate ⬩ condemn ⬩ reum făcĕre ⬩ damnāre
Entry preview:
Ne slihþ se déma ðone forscyldgodan sceaðan, ac he hǽt his underþeóddan hine belifian the judge slays not the condemned robber, but he commands his subordinates to deprive him of life, ii. 36, 9
for-secgan
To for-say ⬩ mis-say ⬩ pretend ⬩ deny ⬩ say against ⬩ accuse ⬩ prædīcĕre ⬩ diffāmāre ⬩ nĕgāre ⬩ accūsāre
Entry preview:
To for-say, mis-say, pretend, deny, say against, accuse; prædīcĕre, diffāmāre, nĕgāre, accūsāre Se ðe óðerne mid wó forsecgan wille he who shall accuse another wrongfully, L. C. S. 16; Th. i. 384, 20: L. Edg. ii. 4; Th. i. 266, 22.