Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-fillan

(v.)
Grammar
ge-fillan, p. -filde; pp. -filled, -fild

To fulfilfinishcompleteimplērecomplēre

Entry preview:

God gefilde on ðone seofeðan dæg his weorc complēvit Deus die septĭmo ŏpus suum, Gen. 2, 2 : Deut. 31, 24. Gefild fulfilled, Chr. 605; Erl. 21, 27

Linked entry: ge-fellan

métan

(v.)
Grammar
métan, to meet.
Entry preview:

Mid þǽm ðú geearnode Godes irre, ðǽr ( if) ðá gódan weorc ǽr nǽren ( had not been) on ðé métte ( inventa ), Past. 355, 5. Add

ymb-trymian

(v.)
Grammar
ymb-trymian, <b>. I.</b>
Entry preview:

Add Ne sceal hé his ágene weorc mid deádum fellum ymbtrymman, Hml. Th. ii. 532, 32

á-hwilc

(n.; adj.; pronoun.)
Entry preview:

Áhwylcum weorce, 115, 2

Linked entry: hwilc

ge-hírsumnes

Entry preview:

Add Faran tó swylcum weorce and gehýrsumnysse swylce him beboden sig exeant ubi eis imperatur in opera, R. Ben. 84, 15

elcor

Entry preview:

D. 57, 2: 290, 21. otherwise, in another way Gif nasu þyrel weorð . . . Gif nasu ælcor sceard weorð, Ll. Th. i. 14 13.

ræfnan

(v.)
Grammar
ræfnan, p. de.
Entry preview:

Ræfn elne ðis, ðæt ðú nǽfre fǽcne weorð freónde ðínum, Exon. Th. 302, 3; Fä. 30. v. á-ræfnan and cf. dreógan for the same two meanings

Linked entry: a-rǽfnan

ge-sellan

Grammar
ge-sellan, <b>; V 3.</b>
Entry preview:

Hí heora ǽhta ealle gesealdon, and ꝥ weorð bróhton tó ðára apostola fótum (v. Acts 4, 34), Ll. Th. ii. 370, 35. Add

wamm-wlite

(n.)
Grammar
wamm-wlite, es; m.
Entry preview:

A wound on the face Swá hwylc man swá óðrum womwlite on gewyrce, forgylde him ðone womwlite, and his weorc wyrce óð ðæt seó wund hál sig quicunque homo alio vulnus in faciem in*-*flixerit, emendet ei vulnus, et opus ejus operetur, donec vulnus sanetur

tó-endebyrdness

(n.)
Grammar
tó-endebyrdness, e; f.

Order,series,succession

Entry preview:

Order, series, succession Hé eallum mannum megena weorc mid wordum bodode. And tóendebyrdnesse his gesihþa ðám mannum ánum hit cýþan wolde, ðam ðe hine ácsodon for ðam luste inbryrdnesse omnibus opus virtutum praedicabat sermonibus.

fæstlic

firmsolidresolutevigorous

Entry preview:

Suelce hé fæsðlicu and stranglecu weorc wyrce quaedam robusta exerceat, Past. 235, 18. Þæt hé þý fæstlecre gewinn mehte habban wið hiene, Ors. 5, 12; S. 240, 8

un-sláw

(adj.)
Grammar
un-sláw, -slǽw, -sleáw; adj.

Not slownot sluggishactivereadyquick

Entry preview:

Se ðe wǽre full sláw, weorðe se unsláw tó cyrican, Wulfst. 72, 15. Ðone ðe him on weorcum gecwémde elne unsláwe, Exon. Th. 159, 7; Gú. 923. Wígan unsláwne ( St. Andrew ), Andr. Kmbl. 3419; An. 1713. Hí slógon tógædere unsláwe mid wǽpnum, Homl.

Linked entries: sláw un-sleáw

rust

(n.)
Grammar
rust, m. n (?).
Entry preview:

and rust) Wé nyllað álǽtan from ús ðæt rúst ðára unnyttra weorca, Past. 269, 16

á-dimmian

(v.)

To become dim

Entry preview:

Mid ðǽm gewunan ðára wóna weorca ðæt mód bið ádimmod, Past. 69, 7

Linked entry: dimmian

á-syndran

Grammar
á-syndran, (á-syndrian).

to separate objects already connectedto distinguishto exceptto place at a distanceto prevent intermixturekeep apartto prevent associationparticipationcut off

Entry preview:

Gode the farther they are from God, Bt. 39, 7; F. 222, 32. to prevent intermixture, keep apart Ðæs sácerdes weorc sculon beón ásyndred from óðerra monna weorcum, Past. 81, 21. to prevent association, participation, cut off Seó syn þone man ásyndrað

wær-sagol

(adj.)
Grammar
wær-sagol, adj.

Cautious in speech, careful of what one says

Entry preview:

Cautious in speech, careful of what one says Se ðe wǽre leássagol, weorðe se sóðsagol; se ðe wǽre bæcslitol, weorðe se wærsagol; se ðe wǽre stuntwyrde, weorðe se wíswyrde, Wulfst. 72, 17

ge-bismerian

(v.)
Entry preview:

Gif preóst óderne forseó oþþe gebismirige mid worde oþþe mid weorce, gebéte ꝥ, Ll. Th. ii. 294, 17. Gebysmerian ludificare, Wrt. Voc. ii. 50, 7.. Add: —

wræc-líc

(adj.)
Grammar
wræc-líc, adj.

strangewonderfulwretchedmiserable

Entry preview:

Ðíne weorc wǽron wræclíce swýþe mira opera tua, 138, 12. Wræclíce syndon wǽgea gangas mirabiles elationes maris, 92, 5. Weorca wræclícra mirabilium, 76, 9: 105, Æðele cyningas, weras wræclíce reges mirabiles, 135, 19.

til

(n.)
Grammar
til, es ; n.
Entry preview:

Th. 420, 12; Rä. 40, 2. goodness, kindness, v. til, III Me on ðínum tile gelǽr ðæt ic teala cunne ðín sóðfæst weorc healdan in bonitate tua doce me justificationes tuas, Ps. Th. 118, 68

cræft-lic

Entry preview:

Vulgaris vel artificales dies est, ꝥ byþ ceorlisc dæg oððe cræftlic, fram þǽre sunnan anginne ꝥ heó tó setle gá and eft cume mancynne tó blisse, Angl. viii. 317, 11. skilful, skilled Ðá óðre cræftigan sægdon ꝥ hý þurh drýcræft dydon ðá cræftlican weorc