Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

fen-hóp

(n.)
Grammar
fen-hóp, fen-hop, es; n.
Entry preview:

Land in the midst of fens (v. N. E. D. hope) Fleón on fenhopu, B. 764. Substitute:

fér-rǽden

(n.)
Grammar
fér-rǽden, fér-rǽdenn, e; f.

Societyfellowship

Entry preview:

Society, fellowship Férrǽdene consortii, An. Ox. 5037: sodalitate, i. familiaritate, 2354. Of bróðorlicere fǽrrǽdene fraterna ex acie, R. Ben. I. 10, 2. Férrǽdene consortium, i. communionem, An. Ox. 2662

Linked entry: fǽr-rǽden

fen-þæc

(n.)
Grammar
fen-þæc, es; n.
Entry preview:

Thatch consisting of reeds taken from a fen Mið ðǽm fenðacum palustria arundine (v. Bd. 1, 19: Consumptis domibus quae palustri harundine tegebantur) Txts. 181, 70

Linked entry: þæc

feó-laga

(n.)
Grammar
feó-laga, an; m.

A fellowcolleaguepartner

Entry preview:

A fellow, colleague, partner Án marc goldes míne félage . . . on his félowes witnesse, Cht. Th. 573, 15, 21. Þá cyningas (Edmund and Cnut) wurdon feólagan and wedbróðra (heora freóndscipe gefæstnodan, v. l.) . . . and féng þá Eádmund cyng tó Westsexan

Linked entry: felage

ge-menigfealdan

(v.)
Grammar
ge-menigfealdan, -menigfildan; p. de [menig many, feald a fold, plait]

To multiply, increase, extendmultiplicare

Entry preview:

To multiply, increase, extend; multiplicare, Ex. 32, 13 : Gen. 9, 27 : 32, 12

fǽgan

(v.)
Grammar
fǽgan, p. fǽde; pp. fǽged

To paint

Entry preview:

To paint Faehit pingit, Txts. 86, 785. ¶ In the following glosses there seems to be confusion either between the Latin verbs pangere and pingere or between the English verbs fǽgan and fégan: Fégð pingit (cf. gefégað conpingite, 15, 43), Wrt. Voc. ii.

Linked entries: fædun faehit fégan

feran

Grammar
feran, l. féran,

to go onproceedto farego onsucceedto comebe derived

Entry preview:

and add: of motion. literal Hwæt is þes mihtiga þe þus mǽrlíce féreþ (cometh like an honoured guest)?, Bl. H. 71, 14. Hé mid fierde férde, Chr. 835; P. 62, 17. Hé foerde ðona abiit inde, Mt. L. 19, 15. Ꝥ hrýðer geond ꝥ wésten férde, Bl. H. 199, 10. '

beód-gereordu

(n.)
Grammar
beód-gereordu, pl. n. [beód a table, gereord a feast]

A table-meala feastconvivium

Entry preview:

A table-meal, a feast; convivium Cd. 74; Th. 91, 27; Gen. 1518

forhtudon

(v.; part.)
Grammar
forhtudon, = forhtodon

trĕpĭdāvērunt

Entry preview:

trĕpĭdāvērunt, Ps. Spl. 13, 9;

ge-felgan

(v.)
Grammar
ge-felgan, p. -fealh, pl. -fulgon; pp. -folgen

To stick toinhærēre

Entry preview:

To stick to; inhærēre He ðære godspellícan láre georne gefealh he earnestly stuck to the gospel lore, Bd. 3, 22; S. 552, 43

under-fón

(v.)
Grammar
under-fón, p. -féng, pl. -féngon; pp. -fangen.

to receiveto have givento getto receivesubmit toa riteto receive a personto receive for the purpose of entertaining, sheltering, harbouringto receive for safe conduct, custodyto receive as a servant or dependentto receive, admit into a societyto receive as a masterto submit toto receiveadmit the claims ofto receive, admit the force of a person's wordsaccept testimonyto receive what is offeredto acceptto receiveserve as a receptacle forto receive or accept an office, a duty, etc.to take upon one's selfto undertake a labour, task, etc.to receive what is burdensomeundergobearto take surreptitiouslyto steal

Entry preview:

to receive, to have given, to get Ne underfó ic náne beorhtnesse æt monnum claritatem ab hominibus non accipio, Jn. Skt. 5, 41. On ðam lande ðe ðú underféhst in the land which the Lord giveth thee (A.V.); in terra quam acceperis, Deut. 28, 8. Eálá ðæt

Linked entry: under-niman

Róm-pening

(n.)
Grammar
Róm-pening, es; m. A penny paid to Rome. v. Róm-feoh
Entry preview:

Sig ǽlc Rómpenig ágifen be Petres mæssedæge ǽiþer ge uppon lande ge on ǽlcan porte, Shrn. 208, 32. Rómpenegas (cf. seó ǽlc heorþpenig ágifen be Petres mæssedæg, 116, 4), Wulfst 113, 11. Wé willaþ ðæt ǽlc Rómpænig beó gelǽst be Petres mæssan tó ðam bisceopstóle

Linked entry: Róm-feoh

egesa

(n.)
Grammar
egesa, egsa, ægsa, an; m. [ege fear]

Fear, horror, dread tĭmor, horror, terror, formīdo

Entry preview:

Fear, horror, dread; tĭmor, horror, terror, formīdo Him gásta weardes egesa on breóstum wunode fear of the guardian of spirits dwelt in his breast, Cd. 138; Th. 173, 24; Gen. 2866: Beo. Th. 1572; B. 784: Andr. Kmbl. 789; An. 445: Rood Kmbl. 170; Kr.

Linked entry: egsa

faht

(v.; part.)
Grammar
faht, fought, Chr. 1122; Erl. 249, 23, = feaht; p.
Entry preview:

of feohtan

ful-fealdan

(v.)
Grammar
ful-fealdan, p. -feóld, pl. -feóldon; pp. -fealden

To explainexplĭcāre

Entry preview:

To explain; explĭcāre Ic fulfealde explĭco, Ælfc. Gr. 24; Som. 25, 52

ge-fealdan

(v.)
Grammar
ge-fealdan, p. -feóld, pl. -feóldon; pp. -fealden

To fold upwrapplĭcāreinvolvĕre

Entry preview:

To fold up, wrap; plĭcāre, involvĕre Ne læg hyt ná mid línwǽdum, ac onsundron gefealden on ánre stówe non cum linteamĭnĭbus pŏsĭtum, sed sepărātim invŏlūtum in ūnum lŏcum, Jn. Bos. 20, 7. Miððý gefeáld ðæt bóc cum plicuisset librum, Lk. Skt. Lind. 4,

Linked entry: ge-fildan

ge-læswian

(v.)
Grammar
ge-læswian, p. ode; pp. od [læswian to feed]

To feed

Entry preview:

To feed Gilesua pasce, Jn. Skt. Lind. 21, 17. Ic eom gelæswod pastas sum, Ælfc. Gr. 33; Som. 36, 44

fen-ýce

(n.)
Grammar
fen-ýce, fen-ýce, -úce, an; f.

A snailtortoise

Entry preview:

A snail (?), tortoise (?) Fænúcæ testudo (cf. limax snægl, testudo gehúsed snægl, Wrt. Voc. i. 24, 5; lumbricus rénwyrm, chelio, testudo sǽsnǽl, 32), Txts. 100, 997. Mé is snægl swiftra, snelra, regnwyrm, and fenýce fóre hreðre lumbricus et limax et

efen-mid

(adj.)
Grammar
efen-mid, adj.

Middlemĕdius, plāne mĕdius

Entry preview:

Middle; mĕdius, plāne mĕdius On ðisse eorþan fen-midre in mĕdio terræ, Ps. Th. 73, 12

Linked entry: midd

fen-freoðo

(n.)
Grammar
fen-freoðo, indecl. f.

Fen-asylumăsylum in pălūde

Entry preview:

Fen-asylum; ăsylum in pălūde He in fen-freoðo feorh alegde he laid down his life in his fen-asylum, Beo. Th. 1706; B. 851