Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

furh

Entry preview:

B. iii. 188, 35. v. ende-, mǽr-, þweorh-, wæter-furh

wilm

(n.)
Grammar
wilm, wielm, welm, wælm, wylm, es; m.
Entry preview:

Him ðæs endeleán þurh wæteres wylm Waldend sealde, Beo. Th. 2390 ; B. 1693: Exon. Th. 283, 14; Jul. 680. Hí feorh áléton þurh ǽdra wylm ( by the surging of the blood from the veins ), 271, 6 ; Jul. 478. Hé ýðum stilde, wæteres wælmum, Andr.

Linked entries: welm wielm wælm

fiþere

a winga wing

Entry preview:

., and add: a wing of a living creature Cumað egeslíce mycele deór . . . heora fyðera swégað swá swá wæteres dyne; hí fleód swiftlíce, Wlfst. 200, 15. Fiðerum alis, Wrt. Voc. ii. 89, 55.

standan

Grammar
standan, <b>I 2.</b>
Entry preview:

Add Ꝥ wæter wæs standende and beleác þá duru þǽre cyrican the water formed as it were a wall, and closed the entrance to the church, Gr. D. 220, 16. add Þara six hída þæ ꝥ mynstær on stent, C. D. iii. 274, 9.

full

(adv.)
Entry preview:

Búc ful wæteres, Hml. Th. ii. 422, 19. On ceác fulne wínes, Ll. ii. 30, 23.

dún

Entry preview:

Ge on túne ge on dúne, ge on wuda ge on wætere, Angl. ix. 259, 25. Dúna swioran juga, Wrt. Voc. ii. 48, 18. Nóht elles búton þá wéstan feldas and wudu and dúna be ðǽm gársecge nihil praeter desertos in oceano campos siluasque ac montes, Nar. 20, 10.

for-settan

to stop upblockobstructto press downoppressrepress

Entry preview:

Sume hí wurpon þá moldan úp and hió wǽron forsettende þǽra wætera rynas, Shrn. 41, 4.

hræd-líce

(adv.)
Grammar
hræd-líce, adv.

Quicklyhastilyspeedilyimmediatelyat onceforthwith

Entry preview:

Hrædlíce hé ástáh of ðam wætere confestim ascendit de aqua, Mt. Kmbl. 3, 16: continuo, 13, 5, 20. Gif ðú wille mildheortnesse ús dón sæge ús ðæt hrædlíce if thou wilt do us kindness, tell us so at once, Blickl. Homl. 233, 19.

brengan

(v.)
Grammar
brengan, ic brenge, ðú brengest, brengst, he brengeþ, brengþ, brencþ, pl. brengaþ; p. ic, he brohte, ðú brohtest, pl. brohton; pp. broht; v. a.
Entry preview:

Wæter and eorþe wæstmas brengaþ water and earth produce fruits, 20, 150; Met. 20, 75. Nú scíneþ ðe leóht, ðæt ic from Gode brohte now the light shineth, which I brought from God, Cd. 29; Th. 38, 32; Gen. 615.

Linked entry: bringan

GEÓTAN

(v.)
Grammar
GEÓTAN, ic geóte, ðú gýtst, he gýt, pl. geótaþ; p. geát, gét, pl. guton; pp. goten; v. a.
Entry preview:

Swá man gute wæter as one would pour water, Ps. Th. 78, 3. Ðý læs weras and idesa on geáþ gutan lest men and women should pour it forth in mockery, Exon. 50 b; Th. 176, 8; Gú. 1207. Ofer hleór goten poured over the cheek, Elen.

á-geótan

Entry preview:

Th. ii. 128, 20. ꝥ wæter ic niðer ágeát (effudi ), Nar. 8, 10. Þá fatu þe hé ǽr on ágeát litelne dǽl þæs wǽtan, Gr. D. 59, 13. Ág(e)át exsicat , Wrt. Voc. ii. 145, 23. Ágaett effudit . Mk.

ge-þrǽstan

Entry preview:

Ic wæs swíðe geþrést for þyses wéstenes wæter wǽdlnesse, Hml.

un-mǽle

(adj.)
Grammar
un-mǽle, adj.

Spotlesswithout marks or spotsimmaculatevirgin

Entry preview:

Hát unmǽlne mon gefeccean swígende ongeán streáme healfne sester yrnendes wæteres, Lchdm. iii. 10, 31. Þé ( the Virgin Mary ) unmǽle ǽlces þinges, Exon. Th. 21, 11; Cri. 333. Hé on fǽmnan ástág, mægeð unmǽle, 45, 18; Cri. 721

Linked entries: mǽle mǽle

ceác

Entry preview:

Se gelýfeda cempa bróhte ceác fulne wæteres fulluhtes biddende, Hml. Th. i. 428, 1. Gedó on ceác fulne wínes (cf. ceác-full), Lch. ii. 30, 23. [Cf. (?) N. E. D. keach to ladle out.] Add

ele-fæt

Entry preview:

Genim þysse wyrte sǽdes án elefæt ful and twégen bollan fulle wæteres, Lch. i. 300, 2. Áfyll ðín elefæt ( imple cornu tuum oleo, 1 Sam. 16, 1), Hml. Th. ii. 64, 6.

bledu

Entry preview:

Dó twá bleda fulle wæteres tó, Lch. ii. 38, 2, 4 : 118, 6. Add

sellan

Entry preview:

Add Nim þá fífe and syle Martio, Angl. viii. 303, 30. add Sé ðe sylð drinc eów calic fulne wæteres, Mk. 9, 41. Eal ꝥ flǽsc ꝥ wildeór lǽfen, ne eten gé ꝥ, ac sellað hit hundum, Ll. Th. i. 54, 2. <b>IV b.

cyn-ren

(n.)
Grammar
cyn-ren, cyn-ryn,es; n. [cyn a kindred, race, nation, family, generation; ren, ryn a course]

A family course, family, generation, kind, nation, posteritygeneratio, genus, natio, progenies, propago

Entry preview:

Fisc sceal on wætere cynren cennan [MS. cynran cennen] a fish shall propagate, his kind in the water, Menol. Fox 515; Gn. C. 28. Cynrenu genera, Scint. 53. Ic andette ðé on cynrenum [cynrenon MS.], Drihten confitebor tibi in nationibus, Domine, Ps.

ge-néðan

(v.)
Grammar
ge-néðan, p. de; pp. ed
Entry preview:

Hie hit frécne genéðdon under wætera hrófas they boldly ventured it under the waters' roofs, Cd.170; Th. 214, 17; Exod. 570: Beo. Th. 1923; 959

Linked entry: néðan

mirige

(adj.)
Grammar
mirige, adj.

Pleasantdelightfulsweet

Entry preview:

) mid wætere gemenged, Gen. 13, 10. Dómes dæg, ðæt is se myriga dæg, Wulfst. 244, 15. Hwæt ða woruldlustas myreges (myrges, MS. Cott.) brengaþ quid habeat jucunditatis, Bt. 31, 1; Fox 112, 4.

Linked entry: murge