Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

þwárian

(v.)
Grammar
þwárian, p. ode

To bring into agreementmake harmonious

Entry preview:

To bring into agreement, make harmonious gemetgaþ ða feówer gesceafta, ða þwáraþ and gewlitegaþ (geþwǽraþ and wlitegaþ, Cott.

æt-styntan

(v.)
Grammar
æt-styntan, p. te.
Entry preview:

to blunt Téð ætstente dentes retundat , Hy. S. 16, 3. to make inactive or ineffective ætstynte, gedrehte elideret (favorabile praeconium ). An. Ox. 2779. Móð ætstentan animum retundi , Hy. S. 70, 19.

Linked entry: á-styntan

egesung

Entry preview:

Send him tó swá fela eóroda þe mihton gebígan ꝥ mennisc him tó, oþþe mid egsunge þæt hig bugon tó sibbe, oþþe mid wíge ꝥ hí wurdon gewylde, Jud. Thw. 161, 37. ondrǽde [þæs wítegan] egesunge metuat prophete comminationem, R. Ben. I. 58, 13. Add

ge-hádian

(v.)
Entry preview:

Gesette þæne and gehádige tó ðám dihte abbodhádes, 119, 11. Gif hwylc abbod mæssepreóstes behófige, geceóse of his ágenum geférum þe þæs hádes wyrðe sý, and hine gehádian lǽte, 111, 19. Add

ge-þersc

(n.)
Grammar
ge-þersc, es; n.
Entry preview:

Þá gelæhte þone fótscamul and beót Libertinum on ꝥ heáfod ... Ðá þá swá swíðe mid geþersce mistucod (swá swíþe geswungen vehementer caesus ) wæs, 20, 33

-geaplíce

(adv.; suffix)
Grammar
-geaplíce, l. <b>geáplíce,</b>
Entry preview:

Þá betealde ( Herod ) hine swíðe geáplíce, swá swá wæs snotorwyrde, Hml. Th. i. 80, 9. Hig tósceádað ꝥ stæfgefég on þrým wísan geáplíce swíðe, Angl. viii. 313, 17

ge-éþian

(v.)
Grammar
ge-éþian, p. ode
Entry preview:

Bewreów ðone man ꝥ se æþm ne mæge út náhwǽr, bútan mæge geéþian, Lch. ii. 338, 19. fig. Wé magon witan ꝥ þonne se gást wile geéðað tó þæs mannes mode sciendum est quia quando vult spiritus aspirat, Gr. D. 146, 14

Linked entry: éþian

húslian

(v.)
Entry preview:

Man sceal húslian þone seócan þá hwýle hit for*-*swelgan mæg, and man ne sceal hit ná dón nánum sámcwyce men, for þan þe hit sceal etan, Ll. Th. ii. 390, 23. Gé sculon húslian þá cild bonne hí gefullode beóð, and hý Add: —

un-gelífende

(adj.)
Entry preview:

not believing, incredulous Sé þe ungelýfende byþ in þon þe tweóþ, ne séceð ná þone geleáfan, ac gesceádwísnesse qui infidelis est in eo quad dubitat, fidem non quaerit, sed rationem, Gr. D. 262, II.

un-lǽred

Entry preview:

Add: imperfectly instructed sealde bisene tó ðǽm ðæt ðá unlǽredan ne scoldon lǽran . . . ús wolde ðæt tó bisene dón ðætte ðá unlǽredan ne dorsten lǽran ut exemplum daret, ne imperfecti praedicare praesumerent . . . qua exemplo ostenditur, ne infirmus

hátheort-líce

(adv.)
Grammar
hátheort-líce, adv.

Furiously, ardently, fervently

Entry preview:

Furiously, ardently, fervently Ða ðe ǽr hátheortlíce lufode which he before ardently loved, Blickl. Homl. 59, 9: 17.

brægden

(v.; adj.; part.)
Grammar
brægden, adj. [= bregden; pp. of bregdan]

Deceitful, cunning, crafty;dolosus

Entry preview:

Deceitful, cunning, crafty; dolosus Sendon [sendan MS.] hí Mariurn, ðone consul, ongeán Geoweorþan, á swá lytigne, and á swá brægdenne, swá he wæs they sent Marias, the consul, against Jugurtha, as he was always so cunning, and always so crafty, Ors.

Linked entries: ge-brægden brǽden

on-hupian

(v.)

to draw back, recoil

Entry preview:

to draw back, recoil Ðonne ðæt mód ongit hine selfne on swelcne spild forlǽd ðonne wiðtremþ and onhupaþ and ondrǽt him ðæt ðæt ǽr lufode dum mens sese in praecipitium pervenisse deprehendit, gressum post terga revocet, pertimescens quae amaverat

Linked entry: -hupian

ge-þeófian

(v.)
Grammar
ge-þeófian, p. ode, ade: pp. od, ad

To stealthievefurāri

Entry preview:

Ðæt he hæbbe ǽr geþeófad that he had before thieved, L. In. 48; Th. i. 132, 8, MSS. B. H

Linked entries: þeófian ge-þiéfian

wíf

(n.)
Grammar
wíf, es; n.

a womana female persona being in the form of a womana married womana wife

Entry preview:

Wé lǽraþ ðæt ǽnig cristen mann . . . ne gewífie . . . on ðæs wífes nédmágan ðe sylf ǽr hæfde . . . ná má wífa ðonne án hæbbe, and dæt beó his beweddode wíf, L. C. E. 7; Th. i. 364, 21-28.

Linked entry: BRÝD

for-standan

(v.)
Grammar
for-standan, fór-standan (l. for-).
Entry preview:

Cwæð tó mé ðæt freólsas genóge hæfde, gif hí áht forstódan, C. D. iv. 10, 2. Heora eáþmétto ne mihton náuht forstandan, Bt. 29, 2; F. 104, 34. <b>III a.

Linked entry: for-licgan

feran

Grammar
feran, l. féran,

to go onproceedto farego onsucceedto comebe derived

Entry preview:

Wæs mid yrre onstyred, for ðon þe ꝥ hrýðer swá ofermódlíce férde, Bl. H. 199, 17. férde swá swá his forcúða fæder and swá swá his fracode módor him yfele gebysnodon, Hml. S. 18, 229.

þeáw

(n.)
Grammar
þeáw, es; m.
Entry preview:

wæs swíþe yfel monn ealra þeáwa, búton ðæt wæs céne his conduct was very bad in every respect, except that he was brave, Ors. 6, 14; Swt. 268, 27. Weorðe worda and dǽda, þeáwa and geþonca, ðæt ne forleóse his dreámes blǽd, Exon.

hundseofontig-wintre

(adj.)
Grammar
hundseofontig-wintre, adj.

Seventy years old

Entry preview:

Seventy years old Ðá wæs seofonhundwintre and seofon hundseofontigwintre. Gen. 5, 31

norþ-weard

(adj.)
Grammar
norþ-weard, adj.

North

Entry preview:

North búde on ðæm lande norþweardum, Ors. 1, 1; Swt. 17, 3

Linked entry: norþe-weard