Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-rǽdnes

Entry preview:

God þone gehealde þe þás úre sylena and úre gerǽðnyssa healdan wylle, Cht. E. 242, 19

ge-rǽdod

Grammar
ge-rǽdod, ge-rǽded.
Entry preview:

ú

ge-regne

(n.)
Grammar
ge-regne, ge-réne, es; n.
Entry preview:

Billfrið- gismioðade ðá gihríno ðá ðe útan on sint, and hit (the book) gihrínade mið gold and mið gimmum, Jn. p. 188, 4 (v. Rä. 27, 15 supra). Tó middangeardes gihrina ad mundi ornatum, Rtl. 108, 29.

Linked entries: -regne ge-réne

ge-rím

Entry preview:

Wé sceolan under þǽm feówerteóþan geríme (Lent) syllan þone teóþan dǽl úre worldspéda, Bl. H. 35, 18

ge-ríp

Entry preview:

Æfter heora gerípe ( printed gerepe, Lch. iii. 252, 23) gǽð seó eá upp, and oferflét eal þæt Egyptisce land, Scrd. 27, l. what is reaped, corn Hé lǽdde hám tó his byrene ꝥ ásnidene gertp ( messem ) þe hé ǽr mid his handa geseów, Gr. D. 290, 20.

ge-sǽlþ

Entry preview:

Cf. ge-sǽlig; III Hæfde God þæs mannes sáwle gegódod. . .mid undeádlicnysse and mid gesǽlðe... wé forluron þá gesǽlðe úre sáwle, Hml. Th. i. 20, 1-3. <b>III a.

ge-sárgian

(v.)
Entry preview:

Wǽron hié ( the Danes ) tó þǽm gesárgode, þæt hié ne mehton Súð-Seaxna lond útan berówan, Chr. 897; P. 91, 14. of spiritual injury Synnum gesárgod. Seel. 67

ge-sceap

Entry preview:

Nípende niht, scaduhelma gesceapu scríðan cwóman, B. 650. nature, natural condition Án þára nunnena wæs swýþe fægru æfter þæs líchaman gesceape una virginum juxta carnis hujus putredinem speciosa videbatur, Gr. D. 28, 26.

ge-scógan

(v.)
Grammar
ge-scógan, ge-sceón
Entry preview:

Beón úre fét gesceóde, Angl. viii. 323, 28. [O.H.Ger. ge-scuoht calciatus.]

Linked entry: ge-sceód

ge-smiþian

(v.)
Entry preview:

Add: to make skilfully Billfrið se oncræ hé gesmioðade ðá gihríno ðá ðe útan on sint Billfrið the anchorite -made the ornaments that are on the cover of the book, Jn. p. 188, 4.

ge-swincfull

Entry preview:

involves labour, laborious, toilsome, difficult Hit bið swíðe geswincful ðæt mon ǽlcne mon scyle onsundrum lǽran, hit is ðeáh earfoðre ealle ætsomne tó lǽranne cum valde laboriosum sit unumquemque instruere, longe tamen laboriosius est auditores innumeros uno

ge-þeódsumnes

Entry preview:

Geðiódsumnisse tó ðǽm fiónde on woeg foresægeð consentiendum aduersario in uia pronuntiat, Lk. p. 8, 1. Add

ge-þeówian

(v.)
Entry preview:

Add: ge-þýwian. to serve Is ánum Drihtne geþeówad and gehýrsumod uni domino servitur, R. Ben. 111, 2. to reduce to servitude Ne ǽnig man óðerne on unriht ne geþeówige, Wlfst. 70, 6. Halwun freóde Hægelflǽde hire wimman ...

ge-cynehelmian

(v.)
Entry preview:

Úre mægen byþ gecynehelmud nostra uirtus coronabitur, 209, 6

Linked entry: cyne-helmian

ge-féra

Entry preview:

Gif nwá ǽnigum preóste ǽnig wóh beóde, beón ealle geféran ymbe þá bóte, and beón swá swá áwriten is, 'quasi cor unum et anima una,' Ll.

ge-eáwan

Entry preview:

Þá wǽron geeáwde swǽhit áwriten is ðæt hié wǽron ymb eall útan mid eágum besett, Past. 194, 18. Add

Linked entries: ge-íwian ge-eówan

ge-edcenned

(v.)
Entry preview:

Substitute: ge-edcennan ; p. de To regenerate Þurh þæne fulluht þe se mæssepreóst eów of geedcende per illud baptismum, quo uos sacerdos regenerauit, Ll. Lbmn. 413, 41. Geedcenned of wætere and of háligum gáste renatus ex aqua et spiritu, Jn. 3, 5.

ge-edlǽcan

(v.)
Entry preview:

Geedlǽcend(e) twyfealdnys iterata dupplicatio, Angl. viii. 331, 23. to persist in a statement Nis þǽr ðæs geáres ord, ne eác on ðisum dæge, . . . þeáh ðe úre gerímbéc on þissere stówe geedlǽcon, Hml. Th. i. 98, 29

ge-edwyrpan

Grammar
ge-edwyrpan, l. ge-edwirpan,
Entry preview:

and add Sóna swá hý geedwyrpte (geedewyrpte, v. l.) beóð and gestrangode ubi meliorati fuerint, R. Ben. 61, 2

ge-brýcgan

Grammar
ge-brýcgan, ge-brycoan(?)
Entry preview:

to use; Gibrycgende utenda, Rtl. 97, 33. Substitute: —