ge-tenge
Entry preview:
Nis þé nán unáberendlic broc getenge nec tibi nimium tempestas incubuit, 10; F. 30, 5. þ ám werigan wearð wiacu getenge vengeance came upon him, Sat. 711.
ge-þeódsumnes
Entry preview:
Geðiódsumnisse tó ðǽm fiónde on woeg foresægeð consentiendum aduersario in uia pronuntiat, Lk. p. 8, 1. Add
ge-þeówian
Entry preview:
Add: ge-þýwian. to serve Is ánum Drihtne geþeówad and gehýrsumod uni domino servitur, R. Ben. 111, 2. to reduce to servitude Ne ǽnig man óðerne on unriht ne geþeówige, Wlfst. 70, 6. Halwun freóde Hægelflǽde hire wimman ...
ge-cynehelmian
Entry preview:
Úre mægen byþ gecynehelmud nostra uirtus coronabitur, 209, 6
Linked entry: cyne-helmian
ge-feá
Entry preview:
Þéh þe hé úte wǽre belocen fram neorcxnawanges gefeán (gaudiis), hé gemunde þá ylcan gefeán, for þon þe hé ǽr heora breác, Gr. D. 261, 3-6. Écum gefeánum wilfægene sempiternis gaudiis compotes, Hy. S. 123, 9.
ge-féra
Entry preview:
Gif nwá ǽnigum preóste ǽnig wóh beóde, beón ealle geféran ymbe þá bóte, and beón swá swá áwriten is, 'quasi cor unum et anima una,' Ll.
ge-edcenned
Entry preview:
Substitute: ge-edcennan ; p. de To regenerate Þurh þæne fulluht þe se mæssepreóst eów of geedcende per illud baptismum, quo uos sacerdos regenerauit, Ll. Lbmn. 413, 41. Geedcenned of wætere and of háligum gáste renatus ex aqua et spiritu, Jn. 3, 5.
ge-edlǽcan
Entry preview:
Geedlǽcend(e) twyfealdnys iterata dupplicatio, Angl. viii. 331, 23. to persist in a statement Nis þǽr ðæs geáres ord, ne eác on ðisum dæge, . . . þeáh ðe úre gerímbéc on þissere stówe geedlǽcon, Hml. Th. i. 98, 29
ge-edwyrpan
Entry preview:
and add Sóna swá hý geedwyrpte (geedewyrpte, v. l.) beóð and gestrangode ubi meliorati fuerint, R. Ben. 61, 2
ge-brýcgan
Entry preview:
to use; Gibrycgende utenda, Rtl. 97, 33. Substitute: —
ge-findan
Entry preview:
Add: to come upon, meet with. v. findan; : Hée gefand (invenit) énne of efneðegnum, Mt. L. 18, 28.
ge-fleón
Entry preview:
Add: [ to flee.] to fly Ne mæg úre sáwul gefleón tó heofonan ríce, búton heó hæbbe fiðera þǽre sóðan lufe, Hml. Th. ii. 218, 26
geflit-georn
Entry preview:
Beón úre fét gesceóde mid þǽre sybbe bodunge, and úre stafas sýn on úrum handum tó sleánne þá wyrmas . . . Hwæt synt þá wyrmas búton lýðre men and geflitgeorne, Angl. viii. 323, 31. Add
Linked entry: flít-georn
ge-cilcan
Entry preview:
to whitewash Gelíco gié sint byrgennum oferhíudum ł úta gecǽlcad similes estis sepulchris dealbatis, Mt. L. 23, 27. [O.L. Ger. gi-kelkian.] Cf. níw-cilct
Linked entries: cilcan ge-cælcian
ge-clifian
Entry preview:
Hý tógædere geclifigen (-clifian, v.l. ), 316, 1. to stick on Geclyfode on eorðan innoð úre adhesit in terra uenter noster, Ps. Rdr. 43, 25. ꝥ þǽr nǽre nán þing on þǽre stówe þe se stántorr on geclyfian mihte (quo inhaerere potuisset ), Gr.
Linked entry: ge-cleofian
ge-cwedrǽden
Entry preview:
'Geféra, gemyne ðæt ðú úre gecwedrǽdenne ne oferbrec[e]' ... þæt wæs seó gecwedrǽden þe Rómáne geset hæfdon, ꝥ hiora nán óðerne on þone andwlitan ne slóge, þǽr þǽr hié æt gefeohtum gemétte. Ors. S. 242, 5-12.
ge-cwéman
Entry preview:
an feó oþþe an áðe let the one man do the other right, satisfy him by payment or by giving security on oath (or agree upon payment or security ), Ll. Th. i. 30, 20
ge-cwéme
Entry preview:
Ðeós wyrt nafað gecwéme sǽd tó lǽcedðme, 292, 21. fit for the use of a person (dat. ) Is seó geoluwe swíþost lǽceon gecwéme, Lch. i. 294, 11. ¶ in the following the translation seems inexact :-- Mid gecwémre dugeþgyfe cum gratuita (i. gratis data) munificentia
ge-cwémnes
Entry preview:
Þonne hé sceáwaþ þus eádmódlice geþingunge and gecwémnesse úres módes wið úre þá néhstan dum tale placitum nostrae mentis aspexerit. Gr. D. 349, 34. On gecwémnessum heora in beneplacitis eorum, Ps. Rdr. 140, 5. Add
ge-cweþan
Entry preview:
On þǽre ylcan tíde þe God gecwæð ( praedixerat ), Gen. 21, 2. to settle. to agree upon a course of action, arrange, fix a time Hé cwæð tó ðám gebróðrum þæt hé wolde sylf on ðám dæge ðe hé gecwæð þǽr gecuman (cf. hé heom gehét ꝥ hé æfter heom cuman wolde
Linked entry: ge-cwidrǽden