Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

hǽte

Entry preview:

</b> a region of hot atmosphere, a torrid zone :-- Án þǽra dǽla is on ælemiddon weallendo . . . þonne beóð on twá healfa þǽre hǽtan twégen dǽlas gemetegodc, Lch. iii. 260, 24. of bodily condition, a state of feeling hot Tó eácan þǽm hié derede

ge-gódian

(v.)
Entry preview:

Gegód[ode] indeptam (cirris crispantibus), 4647. (1 a) to endow with property, enrich :-- Se bisceop nýdde þæt folc þæt hí ðone ðriddan dǽl þæs feós underféngon, and hé mid þám twám dǽlum þæt mynster gegódode, Hml. Th. i. 452, 23: Hml. S. 6, 147.

un-weorþ

(adj.)
Grammar
un-weorþ, -wurþ, -wyrþ, -wierþe, -wyrþe; adj.

of no valueof no dignitylittle esteemedunworthynot of sufficient meritworthlessbadcontemptibledespicableignobleignominiousdishonouring

Entry preview:

of no value Mid deórwyrþum reáfum ne beóþ hý gescrýdde, ac mid unweorþum, R. Ben. 137, 9. Ðæt heora heortan mid wácum mettum and unweorþum ne sýn ofersýmede, 138, 11. of no dignity, little esteemed Gif munuc eáðhylde bið, þeáh hine man wácne and unweorðne

Linked entries: un-wurþ un-wyrþ

horh

Grammar
horh, [The hor(g)-, hor(e)w- forms seem to belong to the same original nominative, but they are so far differentiated in meaning that they are taken separately.]
Entry preview:

Horh flegma, i. saliva, Wrt. Voc. ii. 149, 38: flegma 35, 65. Nytta þára lǽcedóma þe þone horh of þám heáfde teó, Lch. ii. 282, 25. Þú forléte on þínne ondwlitan þá earman heora horh (spátl) spíwan, Angl. xii. 505, 13. Horh flegmata Wrt. Voc. ii. 108,

beód-ern

Entry preview:

Riht is þæt ǽnige wǽpnmen on mynecena beódderne ne etan ne ne drincan, ne lǽwede men on muneca, Wlfst. 269, 10. Gesealdum þǽre bellan tácne beódærn inngán, Angl. xiii. 393, 399.

þolian

(v.)
Entry preview:

</b> to be without what is unpleasant or evil Heora reáfes gyrla swilc beó ꝥ hé þolige ǽlces ýdeles uanitatis occasione careat, Chrd. 65, 13. ꝥ nǽfre þǽr (in hell) ne þoliað þæs wítes þá þe nǽfre in þisum lífe willað þolian þǽre synne and hyre

bisene

(adj.)
Grammar
bisene, adj.

Blind

Entry preview:

Blind On þǽre tíde hé wæs bysne (bysene, v. l.); þá sealde Drihten him gesyhðe, Gr. D. 275, 3. He áwrít róde tácen ofer þæs bysenan (blindan, v. l. ) mannes eágan, and seó nine þǽre blindnysse gewát fram hám eágum, 77, 28.

cennestre

Entry preview:

Þǽre hálgan Godes cennestran anlícnys, Hml. S. 23 b, 430. Seó cyrice is háli þǽre eádigan Godes cennestran, Gr. D. 88, 4. Þæt eádige mǽden his cennestran, Hml. Th. i. 438, 18. Add

for-hínan

Entry preview:

Mid þǽm bryne hió (Rome) wæs swá swíþe forhiéned þæt hió nǽfre siþþan swelc næs nec unquam majore incendio vastata est, 6, 1; S. 252, 24. Take here for-hýnan, and add

Linked entry: for-hýnan

ge-lícnes

Entry preview:

Æples gelícnes on þǽre ascan bið geméted, Ph. 230. Ic hét wircan þǽr of ánes celfes gelícnysse, Ex. 32, 24. Gelícnessa signa (cuncti velut aenea signa rigebant), Wrt.

hearga

(n.)
Grammar
hearga, an; m.

a grovea templefanean idol

Entry preview:

Þæt hé becrupe on þæs Amones anlícnesse þe inne on þǽm hearge (templo) wæs, Ors. 3, 9; S. 126, 28. Haerga sacellorum, Wrt. Voc. ii. 119, 51. Hergana sacellorum (sacellum templum idolorum), Hpt. Gl. 451, 23.

áþ

Entry preview:

Þá witan gerehton Eádgife þæt heó sceolde hire fæder hand geclǽnsian be swá miclan feó, and beo þæs áð lǽdde on ealre ðeóde gewitnesse, and geclǽnsude hire fæder þæs ǽgiftes be .xxx. punda áðe, 202, 1-6.

leornian

(v.)
Entry preview:

on þǽre ðe wé leorniað, Hml.

fyrþran

Entry preview:

Mé ðincð þæt mé nán þing ne mage þæs ámærran þæt ic hyt ne firðrige and fremme cum alia nulla re crederem commoveri, Solil. H. 33, 2. Ne tǽce wé ná . . . þæt hé leahtras fyrðrige and weaxan lǽte non dicimus ut permittat nutriri vitia, R.

ge-wrecan

Grammar
ge-wrecan, In l. 9 before 84 insert. Ps. Th.,
Entry preview:

(or clause) of fault and person governed by on God ofermétto gewræc on þǽm folce, Ors. 6, 2; S. 256, 5: B. 107. Tó þon þæt hé an him gewrǽce þæt hié þá slógon hoc facinus puniendum consuli jussum est, 4, 1; S. 160, 12.

Granta-ceaster

Entry preview:

Ys sum fenn þæt onginneð fram Grante eá, náht feor fram þǽre cestre, ðǽre ylcan nama ys nemned Granteceaster est palus, quae a Grontae fluminis ripis incipiens haud procul a castello, quod dicunt nomine Gronte, Guth. Gr. 113, 3. Add

setlung

Entry preview:

</b> a session, an assembly of persons sitting Ætforan þǽre engelican þæs heofenlican pleghúses setlunge ante angelicum cęlestis theatri consessum, An. Ox. 1753. add Seó sunne setlunge geneálǽhð on þæs dæges geendunge, Hml.

feówertigeda

Grammar
feówertigeda, feówerteóþa.
Entry preview:

On þǽm twǽm and on feówerteogþan (-tigeþan, v. l.) geáre anno quadragesimo secundo, 254, 4

brýd

Entry preview:

On þone gemánan þæs brýdguman and þǽre brýde, Bl. H. 11, 6. Hé onféng æþele brýd, Shrn. 49, 2. Brýda beháta pacta sponsalia, Hpt. Gl. 498, 43

ge-læccan

Entry preview:

On ðám ǽrran fixnoðe wurdon swá fela gelæhte þæt þæt net tóbærst . . . On ðám æftran fixnoðe wurdon gelæhte micele and manega fixas, and þæt net áþolode, Hml.