Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

un-hlúd

(adj.)
Grammar
un-hlúd, adj.
Entry preview:

Not loud, low Hé þone forðfarenan be naman gecígde mid unhlúdre stefne non grandi voce defunctum per nomen vocavit, Gr. D. 85, 5

út-leóriende

(adj.)
Grammar
út-leóriende, adj.
Entry preview:

(ptcpl. ) Outgoing, departing Be þám út-'eóriendum (egredientibus) sáwlum of líchaman, Gr. D. 301, 14. Þá útleóriendan sáwle þára rihtwísra manna, 337, 19

ád-fynig

(n.)
Grammar
ád-fynig, es; n.

A damp place where a bonfire was made(?)

Entry preview:

Be eástan pyte tó ðám ealdan ádfini; of ðám finie, C. D. v. 194, 2

Linked entry: fynig

gyltan

(v.)
Grammar
gyltan, p. gylte; pp. gylt

To commit guilt or sinto be guilty

Entry preview:

To commit guilt or sin, to be guilty Ðara gyltendra scylda the sins of the guilty, Past. 21; Swt. 167, 6; Hat. MS

Linked entries: for-gyltan gyltende

gestæf-lǽred

(v.)
Grammar
gestæf-lǽred, part. [stæf a letter; lǽred learned; pp. of lǽran]

Versed in lettersliteratelearnedbooklearnedlītĕrātus

Entry preview:

Versed in letters, literate, learned, booklearned; lītĕrātus Cild biþ gestæflǽred a child will be booklearned, Lchdm. iii. 184, 3: 192, 15: 194, 12

Linked entries: -lǽred -stæf-lǽred

stígan

(v.)
Grammar
stígan, p. stáh, pl. stigon; pp. stigen.
Entry preview:

Beornas on stefn stigon, Beo. Th. 429 ; B. 212, In ceól stigon, Andr. Kmbl. 697 ; An. 349. Ðá gé on holm stigon, 858 ; An. 429. Leóde on wang stigon they landed, Beo. Th. 456 ; B. 225. Ǽr hé on bed stige, 1357 ; B. 676. Stígan on wægn, Exon.

Linked entry: a-stígend

fǽringa

unexpectedlyof a suddenall at oncesoonat onceearlyby chanceforte

Entry preview:

Ben. 46, 16. Fǽrunga, R. Ben. I. 16, 13: 54, 6: 87, 3. Begýmað þæt [ne] fǽrunga beón gehefegude heortan eówre adtendite ne forte grauentur corda uestra, Scint. 105, 1

fremian

(v.)
Entry preview:

Ben. I. 107, 17. Fremian (framian, v.l. ) his underþeóddan, R. Ben. 120, 9: Hml. Th. i. 62, 8.

wæccan

(v.)
Grammar
wæccan, p. wæhte

To watchwake

Entry preview:

Wæcca hé walde (hé wæcende beón walde, Rush.) vigilaret, Mt. Kmbl. Lind. 24, 43. Walde wæcce (wæca, Lind.), Lk. Skt. Rush. 12, 39. For hwon hé wæccende sǽte quare pervigil sederet, Bd. 2, 12; S. 513, 38: Cd. Th. 191, 12; Exod. 213: Beo.

æðeling

(n.)
Grammar
æðeling, es; m. [æðele, -ing son of, originating from] .

the son of a kingone of royal blooda noblemanthe kingGodChristregia subolesvir nobilismanmenpeoplehomohomines

Entry preview:

Æðelinges beam the prince's child, Beo. Th. 1780; B. 888. Be sumum Rómániscum æðelinge by a certain Roman nobleman, Bt. 16, 2 ; Fox 52, 19. Crist Nergende! wuldres Æðeling! Saviour Christ! Prince of Glory! Exon. 10a; Th. 10, 26; Cri. 158.

dracentse

(n.)
Grammar
dracentse, dracente, dracanse, draconze, an; f.

Dragon-wort, dragons dracontea = δρακόντιoν, arum dracuncŭlus

Entry preview:

Ðeós wyrt, ðe man dracontea and óðrum naman dracentse nemneþ, ys sǽd ðæt heó of dracan blóde acenned beón sceolde this herb, which is named dracontea, and by another name dragons, is said to be produced from dragon's blood, Herb. 15, 1; Lchdm. i. 106,

Linked entry: dracan blód

GLÆS

(n.)
Grammar
GLÆS, es; n.

Glass

Entry preview:

Ðæt nebb líxeþ swá glæs oððe gim the beak glitters like glass or gem, 60 a; Th. 218, 25; Ph. 300. Biþ ðonne se flǽschoma ascýred swá glæs then shall the body be as transparent as glass, Blickl. Homl. 109, 36. Of glæse geworht made of glass, 127, 33.

Linked entry: glas

renc

(n.)
Grammar
renc, e; f.

Pride, pomp, vanity, bravery, display

Entry preview:

Be ídelum rencum. Pro eo, quod elevate sunt filie Sion, etc. For oferméttan, hé cwæð, and ídelan rencan eówra leóda, Wulfst.45, 21-23. [We ne beoð iboren for to habbene nane prudu ne forðe nane oðre rencas, O. E. Homl. i. 7, 27.]

Linked entry: rænc

gúþ-fana

(n.)
Entry preview:

Beran þá gfiðfanan (vexilla) in on ðá ceastre, Prud. 74. ¶ in the following instances the form gúþ-fan ; n. seems to be used :-- Gúþfan labarum, An. Ox. 2130. Sigefæst gúþfana uictricia uexilla, 1746. Segnes gúðfana labara, Wrt.

heals

Entry preview:

Cyning þegn be healse genam, 1872. Hire wið halse grápode, 1565.

LICGAN

(v.; adv.)
Grammar
LICGAN, p. læg: pl. lǽgon; pp. legen.

To LIEfailto liegorun

Entry preview:

To LIE, be at rest, be in bed, lie dead, lie low, fail Árís nú hwí líst ðú neowel on eorþan surge! cur jaces pronus in terra? Jos. 7, 10. Hwæt ligst ðú on horwe? Dóm. L. 6, 77.

Linked entry: for-lǽge

lilie

(n.)
Grammar
lilie, lilige, an; f.

A lily

Entry preview:

Genim ða twá wyrta, ðæt is, lilie and róse; ber tó bearneácenum wífe ... gif heó nimþ lilian, heó cenþ cnyht; gif heó nimþ rósan, heó cænþ mǽden, 144, 10-13.

á-faran

Entry preview:

Þá beóð áfarenne proficiscuntur, R. Ben. I. 86, 9. Add:

ge-teohhian

(v.)
Grammar
ge-teohhian, -teohian, -tiohhian, -tihhian; p. ode, ade; pp. od,ad

To appointdeterminedecreeassignstătuĕredecernĕreassignāre

Entry preview:

Wæs óðer in geteohhod mǽrum Geáte another dwelling had been assigned to the renowned Goth, Beo. Th. 2605; B. 1300. Geteohod, Bd. 5, 14; S. 634, 31, note.

segl

(n.)
Grammar
segl, swegel, segel, es ; m. n.
Entry preview:

Ðá wæs be mæste merehrægla sum, segl sále fæst, Beo. Th. 3816 ; B. 1906. Ðæt scip wæs ealne weg yrnende under segle, Ors. 1. 1 ; Swt. 19, 34. Nefne hé under segle yrne, Exon. Th. 345, 11 ; Gn. Ex. 186 : Andr. Kmbl. 1009 ; An. 505.