slíþan
to harm, hurt, damage, destroy ⬩ to injure
Entry preview:
to harm, hurt, damage, destroy Heoro slíþendne Exon. Th. 346, 10; Gn. Ex. 202
ge-sparrian
To shut; ⬩ claudere
Entry preview:
To shut; claudere Gesparrado dure ðín clauso ostio tuo, Mt. Kmbl. Lind. 6, 6
á-stǽgan
To ascend ⬩ mount up
Entry preview:
To ascend, mount up Ástǽgdun on scip ascendentes in naui, Mk. R. 6, 32
Linked entry: stǽgan
á-wéstedness
Desolation
Entry preview:
Desolation Lá hú sint hig gewordene tó áwéstednysse (in desolationem), Ps. L. 72, 19
Linked entries: -wéstedness á-wéstness
á-wirpan
To recover from illness
Entry preview:
To recover from illness Fǽrlíce áwyrpte se ádliga cniht, Hml. Th. i. 534, 28
Linked entry: á-wyrpan
be-byrgung
Burial
Entry preview:
Burial Gearciað þá þing þe eów gewunelice synd tó bebyrigunge, Hml. S. 3, 584
be-clencan
To beclinch ⬩ fix firmly
Entry preview:
To beclinch, fix firmly Hí beclencton on fótcopsum fét his, Ps. L. 104, 18
Linked entry: clencan
ísern
Entry preview:
./. ) gelíc, Past. 268, 5: 267, 18, 21. an iron tool or implement ísern chalibem (chalybem prolapsum gurgite Gothi, Aid. 159, 32. v. Gr. D. 113, 26 under ísen; II. ), Wrt. Voc. ii. 92, 7: 19, 39. v. mynet-ísern, ríp-ísern
ísern-gelóman
Entry preview:
An iron tool íserngelóman wé hátaþ spadan and spitelas. Gr. D. 201, 19. p him mon íserngelðman (issern-, v. l. ) bróhte, Bd. 4, 28; S. 520, 20. Ðæt wǽron mi stáncræftigan . . . hý gesénedon ǽlce morgen heora ísern-gelóman, Shrn. 146, 15. v. í-gelóma
sweard
Sward ( = rind of bacon; cf. too green-sward the turf-covering of the earth), skin, hide ⬩ skin (of the head) ⬩ skin ⬩ skin with hair on ⬩ skin, rind ⬩ the skin (especially of the head) ; hide of walrus;
Entry preview:
Sward ( = rind of bacon; cf. too green-sward the turf-covering of the earth), skin, hide Sweard cutis, fel pellis, Wrt. Voc. i. 283, 32-3. Sweard cutis, rib costa, heorte cor, ii. 16, 54-6. Swearth cater, 103, 22. Suge sweard vistula, 124, 1.
a-wácian
To grow weak or effeminate ⬩ to languish ⬩ decline ⬩ fail ⬩ fall away ⬩ relax ⬩ to be indolent ⬩ infirmari ⬩ deficere ⬩ recedere
Entry preview:
To grow weak or effeminate, to languish, decline, fail, fall away, relax, to be indolent; infirmari, deficere, recedere Awácode mid langre ealdunge weakened with old age, Gr. Dial. 2, 15.
Linked entry: wacian
carian
Entry preview:
To take care, regard, heed, to be anxious; curare, sollicituin esse Ðæt abbodas nǽfre idele wlænca carian that abbots should never regard vain pomps, L. I. P. 13; Wilk. 150, 25.
eorþ-crypel
Entry preview:
Se Hǽlend cwæþ to ðæm eorþcrypele [eorþcrypple, Lind.] Iēsus ait părălytĭco, Mk. Skt. Rush. 2, 5. To cweðanne ðæm eorþcryple dīcere părălytĭco. Mk. Skt. Rush. Lind. 2, 9. Brengende to him ðone eorþcrypel fĕrentes ad eum părălytĭcum, Mk. Skt. Lind.
linnan
To cease ⬩ leave off ⬩ desist ⬩ lose
Entry preview:
To cease, leave off, desist, part from, lose Blǽd his blinniþ blisse linniþ [-aþ MS.] listum [lissum?] linneþ his glory comes to an end, he ceases from joy, desists from delights, Exon. 95 a; Th. 354, 30; Reim. 53.
ge-cunnian
To try ⬩ enquire ⬩ experience ⬩ probare ⬩ explorare ⬩ experiri
Entry preview:
Ðe ðone wígend aweccan dorste oððe gecunnian, hú who dared to awake the warrior or to enquire how . . . Judth. 12; Thw. 25, 14; Jud. 259. Ic hæbbe gecuunad cearselda fela I have experienced many places of sorrow, Exon. 81 b; Th. 306, 9 ; Seef. 5
be-standan
to surround
Entry preview:
Add: to surround Ðá hǽþenan hine bestódon, Hml.
flint
Entry preview:
Hét se ealdorman heora neb beátan mid blacum flintum . . . þá gelæhte se ealdorman ǽnne ormetne flint, wearp tó þám hálgum, ac hé wand tó þám heáhgeréfan and his heáfod tóbræc. Hml.
ge-hǽled
Entry preview:
Hí tó rǽde fundon mid gemǽnre geðeahte, þæt him sélre and gehǽledre wǽre ( quia satius esset ) þæt hí ealle hwurfon tó heora éðle, 2, 5; Sch. 135, 10. v ge-hǽlan; II
ge-hirdan
Entry preview:
Voc. ii. 51, 49. in a moral sense, to inspire with fortitude, strengthen, confirm Se gefeá ðára heofon-licena góda hí gehierde ( roborat ) wið ðǽm brocum, Past. 393, 35. to harden, make obdurate Drihten hig gehyrde Domini sententia fuerat ut indurarentur
Linked entry: ge-hyrdan
hord-cleófa
A treasure-chamber, treasury, store-room, closet
Entry preview:
A treasure-chamber, treasury, store-room, closet Hí gáþ in tó ðínum húse and tó ðínum bedde and tó ðínum hordclýfan ingredientur cubiculum lectuli tui et super stratum tuum, Exod. 8, 3.