Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

hér-búende

(adj.)
Grammar
hér-búende, pl.

People living in this world,

Entry preview:

People living in this world, Cd. 52; Th. 66, 4; Gen. 1079: Judth. 10; Thw. 22, 38; Jud. 96: Bt. Met. Fox 29, 124; Met. 9, 62

ge-beódan

(v.)
Grammar
ge-beódan, <b>;
Entry preview:

</b> The second passage should be taken under I. the Latin is: Rex Persarum discedere ab armis et quiescere in pace universam Graeciam praecepit

mid

Grammar
mid, <b>;
Entry preview:

VIII b.</b> add Wið eágena hǽte ..., níwe gáte cýse ofergeseted mid þá eágbrǽwas ( laid on by means of the eyelids ), Lch. i. 352, 6

geond-sáwan

(v.)
Grammar
geond-sáwan, p. -seów, pl. -seówon; pp. -sáwen

To sow, scatter, spread abroadserere, spargere, disseminare

Entry preview:

To sow, scatter, spread abroad; serere, spargere, disseminare Deáw-driás winde geondsáwen the dew fall is scattered by the wind, Cd. 188; Th. 233, 19; Dan. 278

ge-sém

(n.)
Grammar
ge-sém, es; n.

Reconciliation, an agreement, a compromisereconcĭliātio, comprōmissum

Entry preview:

Reconciliation, an agreement, a compromise; reconcĭliātio, comprōmissum Siððan áne neaht ofer ðæt gesém bíe postquam ūna nox supra comprōmissum prætĕriit, L. H. E. 10; Wilk. 8, 49

ge-secggan

(v.)

to say, telldicere, narrare

Entry preview:

to say, tell; dicere, narrare Hío him ne meahton gesecggan be ðam sigebeácne they could not tell him about the victorious sign, Elen. Kmbl. 335; El. 168

ge-næfd

(v.; part.)
Grammar
ge-næfd, part. p.

Not had

Entry preview:

Not had Ðonne sint hie ðé pleólícran gehæfd ðonne genæfd then are they more dangerous to thee had than not had, Bt. 14, 1; Fox 42, 22

Linked entry: nabban

un-gewildelíc

(adj.)
Grammar
un-gewildelíc, adj.

Not to be subduedunyielding

Entry preview:

Not to be subdued, unyielding Hæbbe se mann heardheortnysse and ungewyldelíc mód ... ðonne forsearaþ swíðe hraðe ðæt hálige sǽd on his heortan, Homl. Th. ii. 92, 2

wer-stede

(n.)
Grammar
wer-stede, es; m.
Entry preview:

A weir-stead, place where thsre is a weir Of ðam wege on ða eá, and se werstede be súðan hreódbricge, Cod. Dip. Kmbl. iv. 105, 11

bóc-weorc

(n.)
Grammar
bóc-weorc, es; n.

study

Entry preview:

Literary work, study Bisceopes dægweorc, ꝥ bið mid rihte his gebedu ǽrest, and ðonne his bócweorc, rǽding oððon rihting, lár oððon leornung, Ll. Th. ii. 314, 19

dríting

(n.)
Grammar
dríting, e; f.
Entry preview:

Miggung minctio, dríting digestio (omitted by Wright, v. Angl. viii. 451), i. 46, 9

efen-gefeón

Entry preview:

Efengefeónde his hǽlo cujus sanitati congaudens, Bd. 5, 2; Sch. 560, 15. Efengefeánde (-feónde, v. l. ) hire micclan wundres, Gr. D. 169, 10. Cf. efen-blissian. Add

fíftíne-wintre

(adj.)
Grammar
fíftíne-wintre, adj.
Entry preview:

Fifteen years old Ðá hé wæs fífténewintre, Bl. H. 213, 1. Ꝥ man nǽnne gingran mann ne slóge þonne xv-wintre man, Ll. Th. i. 240, 28

for-swíþe

Entry preview:

Ic ealles forswiþe ne girnde þisses eorþlican ríces, Bt. 17; F. 58, 24. Cf. for-wel. Add

ge-sǽwe

(adj.)
Grammar
ge-sǽwe, (?); adj.
Entry preview:

That may be seen, visible, apparent Swá swá þeós geséwe (gesewene ?) sunne úres líchaman æúgan onleóht, swá onlíht se wisdóm úres módes æúgan, Solil. H. 44, 24

Linked entry: -sǽwe

ge-dyrstlic

(adj.)
Grammar
ge-dyrstlic, adj.
Entry preview:

Bd. l, 27 ; Sch. 83, 9

Linked entry: dyrst-lic

heáfod-frætewness

Entry preview:

For 'Cot. 65, Lye' substitute Heáfod*-*fretennesse decriminalia (discriminalia capitum, Ald. 68, 31, glossed by eárpreónas, An. Ox. 4821), Wrt. Voc. ii. 86, 48. Heáfodfrætennesse, 26, 77

Linked entry: fræteness

lín-sǽd

Entry preview:

Genim línsǽd, gegriud, bríwe wið þám elmes drænce; ꝥ bið gód sealf foredum lime, Lch. ii. 66, 25. On længctene . . . línséd sáwan, Angl. ix. 262, 10. Add: —

niþere

Entry preview:

Ꝥ leóhte fýr úp gewít and sió hefige eorþe sit þǽr níþere, Bt. 41, 13; F. 234, 13. Add

ofer-leóran

Grammar
ofer-leóran, I. add: <b>I a.</b>
Entry preview:

to pass by, abandon Þonne wǽre him wén ꝥ hé oferliórde and forléte þone gewunan his ágenre stíþnysse fortassis sui vigoris usum excederet, Gr. D. 106, 5