wrégan
To bewray ⬩ accuse ⬩ denounce ⬩ to accuse ⬩ to accuse ⬩ to accuse ⬩ to denounce
Entry preview:
Ðe læs hé wrége ðé tó Drihtene ne clamet contra te ad Dominum, Deut. 15, 9. Ðeáh ðín wíf ðé hwane tó wrége, ne gelýf ðú ná tó hraðe, Prov. Kmbl. 4. Ongan hé hí wrégean tó ðam cyninge, Lchdm. iii. 424, 21.
weá
woe ⬩ misery ⬩ evil ⬩ affliction ⬩ trouble ⬩ evil ⬩ wickedness ⬩ malice
Entry preview:
Biþ hé on écne weán bedrifen, 95, 5.
tó-cnáwan
To discern, ⬩ distinguish, ⬩ know the difference between, ⬩ understand
Entry preview:
Heora nán ne cúðe óðres sprǽce tócnáwan not one of them could understand another's speech, 318, 20. Heó ða mód ðé geopenaþ ðínra freónda and eác ðínra feónda, ðæt ðú hié miht swutele tócnáwan . . .
gird
Entry preview:
Hé hét hí ealle beswingan mid gyrdum, and siððan beheáfdian, Hml. S. 29, 283. <b>I a.
ǽfen-spræc
Evening speech ⬩ vespertina loquela
Entry preview:
Evening speech; vespertina loquela Gemunde ǽfenspræce he remembered his evening speech, Beo. Th. 1522; B. 759
fore-þýstrian
To darken ⬩ obscūrāre
Entry preview:
To darken; obscūrāre He sende þýstru and foreþýstrede mīsit tĕnebras et obscūrāvit, Ps. Spl. 104, 26
for-heardian
To harden ⬩ become hard ⬩ indūrăre
Entry preview:
To harden, become hard; indūrăre He forheardaþ and fordrugaþ indūret et arescat, Ps. Lamb. 89, 6
fréfrung
A comforting ⬩ comfort ⬩ consolation ⬩ consōlātio
Entry preview:
A comforting, comfort, consolation; consōlātio He nolde náne fréfrunge underfón nōluit consōlātiōnem accĭpĕre, Gen. 37, 35
Linked entry: frófrung
fyren-þearf
Dire distress ⬩ nĭmia mĭsĕria
Entry preview:
Dire distress; nĭmia mĭsĕria Fyrenþearfe ongeat he perceived the dire need, Beo. Th. 28; B. 14
Linked entry: firen-þearf
hrindan
To push ⬩ thrust
Entry preview:
To push, thrust Hé hrand [MS. rand], Exon. 113 b; Th. 436, 21; Rä. 55, 4
ge-treówþ
A covenant ⬩ treaty ⬩ pledge ⬩ fædus ⬩ pignus
Entry preview:
A covenant, treaty, pledge; fædus, pignus He gemunde ðara getreówþa recordātus est fædĕris, Ex. 2, 24
geond-leccan
Entry preview:
to moisten thoroughly, irrigate Gif hé hine of flódum Godes wordes gindlecþ ( inriget ), Chrd. 108, 26
greáda
Entry preview:
Add: figurative Sý hé bróht tó þǽre hálgan cyrcan greádon ( in gremio aeclesie ), Chrd. 37, 14
ge-bótad
Bettered ⬩ mended ⬩ resartus
Entry preview:
Bettered, mended; resartus Ðá him gebótad wæs when he was better, Chr. 1093; Erl. 228, 30
ge-fellan
To fill ⬩ fulfil
Entry preview:
To fill, fulfil Se gefelde xx daga he had fulfilled twenty days, St. And. 4, 23
sele-ful
Entry preview:
A cup used in a hall Hé geþah symbel and seleful Beo. Th. 1242 ; B. 619
stód-hors
Entry preview:
A stud-horse Gyf mon mǽte ðæt hé feola stód*-*horsa habbe, Lchdm. iii. 176, 5
stodle
Entry preview:
A slay, part of a loom Hé sceal fela tówtóla habban . . . stodlan, Anglia ix. 263, 11
tǽl-leás
Blameless
Entry preview:
Blameless Biscepe gedafnaþ ðæt hé sié tǽlleás oportet episcopum irreprehensibilem esse, Past. 8; Swt. 53, 10
súþan-eásterne
Entry preview:
South-eastern Hé ferade súþaneásterne wind of heofenan transtulit austrum de coelo, Ps. Lamb. 77, 26