Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

wiltan

(v.)
Grammar
wiltan, p. wilte

To roll (trans.)

Entry preview:

wylte (tówælte, Lind.: áwælte, Rush.) ánne stán tó ðære byrgenne dura aduoluit lapidem ad ostium monumenti, Mk. Skt. 15, 46. (a cup) in healle wæs wylted and wended wloncra folmum, Exon. Th. 441, 16; Rä. 60, 19

be-ceorfan

to deprive a person (acc.) of something (dat.) by cutting

Entry preview:

Hát mé heáfde beceorfan . . . þá sceolde beón heáfde becorfen, Bl. H. 183, 16-20. wæs heáfde becorfen, 173, 5: Shrn. 123, 6: Hml. Th. i. 420, 4

grunde-swelge

(n.)
Grammar
grunde-swelge, -swelige, -swilige, -swylige, -swulie, -an; f.
Entry preview:

Grundeswylige groundsel, Herb. 77, 1; Lchdm. i. 180, 5. Gením grundeswelgean take groundsel, L. M. 1, 22; Lchdm. ii. 64, 19: 1, 2; Lchdm. ii. 32, 5: 1, 51; Lchdm. ii. 124, 15

Linked entry: gunde-swilge

ge-rétan

(v.)
Grammar
ge-rétan, p. -rétte; pp. -réted, -rét

To restore, refresh, set rightrecreāre, refĭcĕre

Entry preview:

To restore, refresh, set right; recreāre, refĭcĕre Wæs heó semninga mid gástlícre gesyhþe geréted sŭbĭto vīsiōne spīrĭtēli recreēta, Bd. 4, 9; S. 577, 19: 5, 1; S. 613, 22.

blǽce

(n.)
Grammar
blǽce, bléce, es; n.
Entry preview:

[Take here passages from Lchdms. given in Dict. under blǽco.] Bléci viti(li)ginem, Txts. 105, 2117: 114, 107: pruriginem, 111, 24

ge-irsian

(v.)
Entry preview:

Take here <b>ge-eorsian, ge-yrsian</b> in Dict., and add God, ðú ðe sóðlíce giiorses ( irasceris ), Rtl. 40, 23. Hwæt þá Datianus deófollíce geyrsode ongeán ðone hálgan wer, Hml. S. 14, 23.

Linked entry: ge-yrsian

ge-scirian

(v.)
Entry preview:

Take here <b>ge-scerian</b> in Dict., and add: To separate, remove from Ðá him ðæt lið gescired (-sciered, v.l.) wæs digesto vino, Past. 295, 7. Gescerede degesta, i. disposita, Wrt.

ge-dafen

Entry preview:

Take here <b>ge-defen</b> in Dict., and add Gedaebeni (-debin, Erf.) geabulí debita pensio, Txts. 57, 648. Gedafene gaful, Wrt. Voc. ii. 139, 70. Swá hit gedafen is, Bl. H. 115, 15. Gedafenre oportuno, Bl. Gl. Gedafenum debitis, Wrt.

ofer-wreón

Entry preview:

Héé Oferwreág cooperuit, Ps. L. 43, 16. Oferwrigen ꝥ ne beó geopenad, An. Ox. 61, 11 : Mt. L. 8, 24. Add

reáf

Entry preview:

., here-reáf, W. S.) spolia, Lk. L. 11, 22. Add Scrúd ł hreáf uestimentum, Ps. L. 108, 19. Mid gyftlicum reáfe ( ueste ) gescrýd, Mt. 22, 11. v. beód-, brýd-, heall-, mæsse-, munuc-, preóst-, sige-, weg-, wer-reáf

stán-clúd

Entry preview:

Of stánclúdum cumað wyllspringas, Hex. 22, 23. Add

wil-gesteald

(n.)
Grammar
wil-gesteald, es; n.

A desirable possession

Entry preview:

. ; but cf. the pairs of words (as here) ǽht-gesteald, ǽht-gestreón; feoh-gesteald, feoh-gestreón eádig on eorðan ǽrgestreónum ne dicas: Ego ditavi Abram Gen. 14, 23, Cd. Th. 129, 20; Gen. 2146

forþ-feran

(v.)
Grammar
forþ-feran, p. de; pp. ed.

To go forthdepartdiedecēdĕredefungimŏriexpīrāre

Entry preview:

He forþfered wæs defunctus est, Bd. 2, 3; S. 505, 3. Hí wurdon fǽrlíce forþferede they suddenly died. Homl. Th. ii. 174, 15. Ða mette he ðane man forþferedne þe ǽr untrum wæs then he found the man dead that before was ill, Blickl. Homl. 217, 18

ge-gremian

(v.)
Entry preview:

Se wísa ne wilnað ná tó hrædlíce ðǽre wræce, ðeáh gegremed sié sapiens laesus in praesens se ulcisci non desiderat, Past. 220, 15. geseah þæt wæs bepǽht, and wearð þearle gegremod, Hml.

ge-tígan

Entry preview:

Getígede (-tiggede, v. l. ) assene, Mt. 21, 2. figurative Wite þæt mid þæs regoles bendum is getíged sciens se sub lege regale constitutum, R. Ben. 99, 12.

in-fær

Entry preview:

Gif bit þæt him mon infæres tíþige, 95, 4-8. Hí noldon geðafian þám bisceope ꝥ infær hæfde his ǽrende tó ábeódenne, Hml. S. 31, 655.

práfost

Entry preview:

þæt wæter sealde heora þéne; heora þén wæs ðæs ilcan mynstres mæssepreóst.

ná-wiht

(n.)
Grammar
ná-wiht, nó-wiht, ná-uht, náwht, náht, nóht.

nothingnaughta thing of no valuean evil thingnot

Entry preview:

Næfdon heó nóht on hire, búton ðæt án ðæt heó hæfde mennisce onlícnesse, 147, 15.

lufu

Entry preview:

Hit þúhte him feáwa daga for þǽre lufe þe tó hire hæfde, Gen. 29, 20. Heó þæs beornes lufan wiðhogde, Jul. 41. sinhígscipas gesamnaþ mid clǽnlicre lufe hic conjugii sacrum castis nectit amoribus, Bt. 21 ; F. 74, 38.

æt-irnan

(v.)
Grammar
æt-irnan, p. -arn, pl. -urnon; pp. -urnen; v. intrans.

To run awayegredi

Entry preview:

To run away; egredi Ðá ætarn he út et egressus est foras, Gen. 39, 12

Linked entries: æt-arn óþ-irnan