Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

weald

(n.; adj.)
Grammar
weald, adj.

Powerful mighty

Entry preview:

Powerful, mighty Mid ðære wealdestan [lufe] ferventissimo amore, R. Ben. 117, 5

dóm-ern

Grammar
dóm-ern, -ærn.
Entry preview:

Hé eóde in þæt dómern ðǽr ðǽr Caluisianus wæs in miclum gemóte, Shrn. 116, 31. Add

dúre

(n.)
Grammar
dúre, an; f.

A door ostium, jānua

Entry preview:

A door; ostium, jānua To ðære dúran at the door, Mk. Bos. 1, 33

weorþung-stów

(n.)
Grammar
weorþung-stów, e; f.
Entry preview:

A place for worship On ðære hálgan wurðungstówe de tabernaculo testimonii Lev. 1, 1

dung

(n.)
Grammar
dung, dat. dyng; f.
Entry preview:

A subterranean chamber, a dungeon Cóm hæleða þreát tó ðǽre dimman ding, An. 1272

hæpsian

(v.)
Entry preview:

Sero, seras, ic hæpsige, is ðǽre forman geðeódnysse, Ælfc. Gr. Z. 166, 1. Add

strǽt-lanu

(n.)
Grammar
strǽt-lanu, an; f.
Entry preview:

A street Seó strætlanu is on ðǽre byrig of clǽnum golde geworht, Nap. 59

on-timberness

(n.)
Grammar
on-timberness, e; f.

Instruction

Entry preview:

Instruction Tó ontimbernesse ðæra æfterfyligendra ad instructionem sequentium, Bd. 4, 17; S. 585, 16

wæter-seáþ

(n.)
Grammar
wæter-seáþ, es; m.

A water-pit, well, reservoir

Entry preview:

A water-pit, well, reservoir Ðá wæs ðǽr on óþre sídan ðæs hláwes gedolfen swylce mycel Wæterseát wǽre. 4;Gdwin. 26, 8. Wæterseáðes cisternae, Hpt. Gl. 418, 27. [Myrige wæterseáðes ðǽr ábúten standeþ, Shrn. 13, 17.]

stihtung

(n.)
Grammar
stihtung, e ; f.
Entry preview:

Þurh god*-*cunde stihtunge ðære écan eádignysse him wǽre seó gifu forestihtod, 1 ; Gdwin. 10, 11 : Bd. 5, 13 ; S. 633, 26

hyrne

Grammar
hyrne, in l. 6 for norð hyrnan l. norðhyrnan,
Entry preview:

Anlang weges on ðǽre díce hyrnan, C. D. iii. 411, 13. Hirnan, ii. 205, 16. Tó herpaðe; ðonan tó dǽre dícan hyrnan; ðonan andlang díc, v. 78, 30: vi. 170, 34.

up-ende

(n.; adj.)
Grammar
up-ende, es; m.

The upper endtop end

Entry preview:

The upper end, top end Se steorra Ursa is swíþe neáh ðam upende ðære eaxe summo vertice mundi flectit rapidos Ursa meatus, Bt. 39, 13; Fox 232, 13: Met. 29, 18. At ðas akeres upende, Cod. Dip. Kmbl. iii. 434, 2. Óð ðære foryrðe upende, 419, 33

stician

(v.)
Grammar
stician, p. ode.
Entry preview:

To stick, remain fixed Ðæs spácan sticaþ óþer ende on ðære felge, óþer on ðære nafe, Bt. 39, 7; Fox 222, 7. Lǽt ða ságlas stician ðǽron . . . Ða ságlas sticiaþ eallne weg inn on ðám hringum . . .

críst-ness

(n.)
Grammar
críst-ness, (crísten- ?), e; f.
Entry preview:

Christianity Ic eów hálsige . . . for ðǽre crístnesse ðe gé underféngan, Rtl. 114, 16

Linked entry: crísten-ness

un-lífed

Entry preview:

Hié gewemmað ðone áliéfedan gesinscipe mid ðǽre unliéfedan gemengnesse, Past. 397, 13. Add

Ælf

(n.)
Grammar
Ælf, e; f.

The Elbe

Entry preview:

The Elbe Ælfe múða ðǽre ié, Ors. 1, 1; S. 16, 6, 27

ofer-ild

(n.)
Grammar
ofer-ild, e; f.

Very great age

Entry preview:

Very great age Him se deáþ geneálǽcþ for ðære oferylde, Wulfst. 147, 27

Linked entry: for-ildu

hirde-líc

(adj.)
Grammar
hirde-líc, adj.

Pastoral

Entry preview:

Pastoral Ða byrðenne ðære hirdelecan giémenne pastoralis curæ pondera, Past; Swt. 23, 11

wíd-férende

(adj.)
Grammar
wíd-férende, adj.
Entry preview:

Ne magon ðǽr gewunian wídférende, ne ðǽr elþeódige eardes brúcaþ, Andr. Kmbl. 558; An. 279

Linked entry: wíd-farende

líg

Entry preview:

Rdr. 134, 7. figurative Ðá lác þe se liég ðǽre lufe forbiérnð on ðǽm altere gódra weorca, Past. 222, 22. Ðætte se spearca ðára gódra weorca birne heálice ligge on dǽre incundan lufan, 86, 7. v. ád-, deáþ-, teón-líg (-lég)