Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

an-lútan

(v.)
Grammar
an-lútan, p. -leát, pl. -luton; pp. -loten

To bend downto inclinese inclinare

Entry preview:

To bend down, to incline; se inclinare, R. Ben. 53

ge-lynd

(n.)
Grammar
ge-lynd, -lend, e; f. [lynd fat]

Grease, fat, fatnessadeps, pinguedo

Entry preview:

Grease, fat, fatness; adeps, pinguedo Ys sáwl mín swétes gefylled, swá seó fætte gelynd fægeres smeoruwes sicut adipe et pinguedine repleatur animea mea, Ps. Th. 62, 5. Gelynde ex adipe, 72, 6. Bringon gelynde offerent adipem, Lev. 3, 10. Nim león gelynde

Linked entry: ge-lend

for-leógan

(v.)
Grammar
for-leógan, p. -leág, pl. -lugon; pp. -logen [leógan to lie]

To lie greatlybelievalde mentīriementīri

Entry preview:

Leáse gewitan hine forlugon false witnesses belied him, Homl. Th. i. 44, 28. Mænige synd forsworene and swýðe forlogene permulti sunt perjūri et mendāces, Lupi Serm. 1, 12; Hick. Thes. ii. 102, 41

Linked entry: for-logen

lettan

(v.)
Grammar
lettan, p. te

hinderimpededelay

Entry preview:

To cause to be slow [læt], to let, hinder, impede, delay Ne leteþ non tricaverit, Wrt. Voc. ii. 60, 75. Ðæs andwearda wela ámerþ and læt [MS. Cot. let] ða men ðe beóþ átihte tó ðám sóþum gesǽlþum, Bt. 32, 1; Fox 114, 3. Ðæt flǽsc oft lett [MS. Hat. lætt

Linked entry: ge-lettan

a-lǽtan

(v.)
Grammar
a-lǽtan, a-létan; p. -lét, pl. -léton; pp. -lǽten; v. a. [a from, lǽtan to let]

To let golay downleavegive uploserenounceresignremitpardondeliversinereabjiceredeponererelinquereremitterecondonarerelaxareliberare

Entry preview:

To let go, lay down, leave, give up, lose, renounce, resign, remit, pardon, deliver; sinere, abjicere, deponere, relinquere, remittere, condonare, relaxare, liberare Ðæt ðú ne alǽte dóm gedreósan that thou wouldest not let thy greatness sink, Beo.

ge-lettan

(v.)
Grammar
ge-lettan, ðú -letest; p. -lette; pp. -lett, -let; v. a.

To hinderdelayletstopretardareimpedire

Entry preview:

To hinder, delay, let, stop; retardare, impedire Hí hine mágon gelettan they may delay it, Bt. 41, 2; Fox 246, 9. Hine seó eá lange gelette ðæs oferfæreldes the river long hindered him from passing over, Ors. 2, 4; Bos. 43. 45. Ðú geletest láþ werod

Linked entry: lettan

lǽwa

(n.)
Grammar
lǽwa, an; m.

A betrayertraitor

Entry preview:

A betrayer, traitor Lǽwa proditor vel traditor, Wrt. Voc. 85, 43. Judam scarioð se wæs lǽwa [hléga, Lind] iudam scarioth qui fuit proditor, Lk. Skt. 6, 16. His lǽwa him tácen sealde dederat traditor ejus signum eis, Mk. Skt. 14, 44: Homl. Th. ii. 246

Linked entry: be-lǽwa

ǽ-hlýp

(n.)
Grammar
ǽ-hlýp, -hlíp, es; m. [ǽ law, hlyp a leap]

A transgressionbreach of the lawan assaultlegis transgressioaggressus

Entry preview:

A transgression, breach of the law, an assault; legis transgressio, aggressus Se ðe ǽ-hlíp gewyrce whoever commits an assault, L. Ath. v. § 1, 5; Th. i. 230, 10. Þurh ǽ-hlýp by a violation of the law, L. Eth. v. 31; Th. i. 312, 11

Linked entries: æt-hlýp hlíp

fóre-steall

(n.)
Grammar
fóre-steall, es; m. [fóre before, steall from stellan to leap]

A leaping beforeforestallingrescueassultusinterceptio

Entry preview:

A leaping before, forestalling, rescue; assultus, interceptio Ða Iudéiscan ealdras geornlíce smeádon hú hí Hǽlend Crist acwellan mihton, ondrédon him swá-ðeáh ðæs folces fóresteall the Jewish elders earnestly deliberated how they might slay Jesus Christ

lífan

(v.)
Grammar
lífan, léfan, lýfan; p. de

allowpermit

Entry preview:

To give leave, allow, permit Ða feówer ic eów lýfe tó sǽde and tó mete quatuor reliquas permitto vobis in sementem et in cibum, Gen. 47, 24. Ic ðé selfes dóm lífe I allow you to decide, Cd. 91; Th. 115, 7; Gen. 1916.

a-hlǽnan

(v.)
Grammar
a-hlǽnan, p. de; pp. ed [a, hlǽnan to lean]

To set himself upexsurgere

Entry preview:

To set himself up; exsurgere Se ðe hine selfne þurh oferhygda up ahlǽneþ he who through presumption sets himself up, Exon. 84a; Th. 316, 24; Mód. 53

brim-wísa

(n.)
Grammar
brim-wísa, an; m. [brim, wísa
a leader, guide
]

a leader, guideA sea-leaderleader of sailors per maris æstum dux, nautarum dux

Entry preview:

A sea-leader, leader of sailors; per maris æstum dux, nautarum dux Abreót brimwísan, brýd aheorde he slew the sea-leader, set free his bride, Beo. Th. 5852; B. 2930

Linked entry: wísa

geþwǽr-lǽcan

(v.)
Grammar
geþwǽr-lǽcan, -lécan; p. -lǽhte; pp. -lǽht

To agreeassent toconcordāreassentīre

Entry preview:

To agree, assent to; concordāre, assentīre He sǽde ðæt heora þeáwas ne mihton his dihte geþwǽrlǽcan he said that their manners could not accord with his disposition. Homl. Th. ii. 158, 7. Se ðe sóþlíce God lufaþ nele he wiðerian ongeán his bebodum ac

ǽlpig

(adj.)
Grammar
ǽlpig, adj. [=án-lípig, án-lépig, from án one, hleáp a leap]

Eachsingleunicus

Entry preview:

Each, single; unicus Ðæt næs án ǽlpig híde, ne án gyrde landes that there was not one single hide, nor one yard of land, Chr. 1085; Th. i. 353, 12

lísan

(v.)
Grammar
lísan, lýsan; p. de

To loosenreleaseredeemdeliver

Entry preview:

To loosen, release, redeem, deliver Mín sáwl ða ðú sylf lýsdest anima mea, quam redemisti, Ps. Th. 70, 21. Se sylfa cyning mid síne líchoman lýsde of firenum, Exon. 25 b; Th. 74, 22; Cri. 1210. Gif hé ða hand lésan [álýsan, MS. H; lýsan, MS. B.] wille

Linked entries: lésan lýsan

lange

(adv.)
Grammar
lange, adv.

Longa long timefar

Entry preview:

Long, a long time, far Lange diu; leng diutius; ealra lengst diutissime, Ælfc. Gr. 38; Som. 42, 10. Longe procul, Wrt. Voc. ii. 66, 71: penitus, 72. Ðá hé ðá lange and lange hearpode when then he had harped a long, long time, Bt. 35, 6; Fox 170, 5. Hú

Linked entries: lencg leng

teón

Grammar
teón, [On p. 978, ll. 2, 3 for leáh, tongne l. teáh, longne.]
Entry preview:

<b>I 1.</b> add Þá múlas þe ꝥ cræt tugon ... tómengdon þá getogu ꝥ hí teón ne mihton, Hml. S. 31, 972. <b>II a.</b> add :-- Ðá ridon his men tó and tugon út ðæt spic of Æðelsiges húse, C.D. iii. 291, 16. <b>III 2.</b&

lífan

(v.)
Grammar
lífan, léfan, lýfan; p. de

To believe

Entry preview:

To believe Ðá lýfde Simplicus and fulwihte onféng, Shrn. 146, 18. Ða dysegan men ðe ðysum drýcræftum lýfdon. Bt. Met. Fox 26, 197; Met. 26, 99. Swá is tó lýfenne ðæt ... Blickl. Homl. 11, 12

oflǽte

(n.)
Grammar
oflǽte, -láte, -léte, an;

an oblation, offeringa sacramental wafera wafer like the sacramental wafera sacramental waferwafer

Entry preview:

f. an oblation, offering Oflǽtan oblationem Ps. Spl. C. 39, 9. Oflátan oblationes Ps. Surt. 50, 21. a sacramental wafer Eal ðæt tó húsle gebirige, ðæt is, clǽne ofléte, clǽne wín, and clǽne wæter, L. Edg. C. 39; Th. ii. 252, 13. Behealde hé ðæt his

Linked entry: ofláte

driht-líc

(adj.)
Grammar
driht-líc, driht-lec

lordly

Entry preview:

lordly, Menol. Fox 511; Gn. C. 26: Cd. 33; Th. 168, 12; Gen. 2781