un-fére
Incapacitated ⬩ disabled ⬩ infirm ⬩ feeble
Entry preview:
Incapacitated, disabled, infirm, feeble Se wæs Æþelstánes biscopes gespelia syððan hé unfére wæs, Chr. 1055; Erl. 190, 21
-mód
ge-dafenlic
Entry preview:
Wæs ꝥ eác gedefenlic (-dafen-, v. l.) þætte þæt swefen gefylled wǽre oportebat impleri somnium, Bd. 4, 23; Sch. 472, 19. Gedoefenlic is oportet, Jn. p. 4, l. Wæs gidæfendlic oportebat, Jn. R. 4, 4.
Linked entry: ge-défelic
yfel
Entry preview:
Hé wæs swíþe yfel monn ealra þeáwa, búton ꝥ hé wæs céne, Ors. 6, 14; S. 268, 27. Add
fǽtt
Fat
Entry preview:
Fat Fífte wæs gyfe pund, ðanon him (Adam) wæs geseald se fǽt and geþang, Sal. K. p. 180, 12
Linked entry: fæt
or-eald
Entry preview:
Hé wæs wrǽne oð ꝥ hé wæs oreald usque ad aetatem decrepitam lubricus extilit, Gr. D. 341, 3. Add
hearm-líc
Hurtful, injurious, painful, miserable, grievous
Entry preview:
Ðæt wæs hreówlíc and hearmlíc that was sad and grievous, Chr. 1057; Erl. 192, 21
ge-fére
Entry preview:
Aþelbaldes gefére, þæs nama wæs Ecga, wæs fram þám áwyrgedan gáste unstille, Guth. 60, 9-13. Be Aþelbaldes gefére . . . cóm Æþelbaldes geféra þæs nama wæs Ova, 66, 20. Gefére comitem, Wrt. Voc. ii. 23, 42
á-wefan
Entry preview:
Wæs áwefen ordiretur, Wrt. Voc. ii. 63, 5. His reáf wæs áwefen of olfendes hǽrum, Hml. Th. i. 352, 5. Mid orle of golde áwefen, Hml. S. 7, 36. Heó wæs gegyred myd golde áwefenum hrægelum, Shrn. 149, 21. Add
ǽwe-weard
Entry preview:
A guardian of the divine law, a priest Wæs swíþe mycel ǽweweard þæs noma wæs Zacharias, Bl. H. 161, 27
rót
Entry preview:
Add Þǽr wæs mǽst ꝥ rótoste ꝥ wæs on Ængla lande on þám twám gefylcum, Chr. 1052 ; P. 175, 25
ge-fullian
Entry preview:
in Dict. and add Sóna ðæs þe hiene mon gefullwade (gefullade, hé gefullwad wǽre, v. ll.) . . . fram Sergio hé gefulwad (gefullad, v. l. ) wæs, Bd. 5, 7; Sch. 583, 15-24. Hé tó gefulliane (-enne, v. l. ) cóm tó Róme, Sch. 582, 14.
ríþ
Entry preview:
a small stream Ríþ rivus ... lytel ríþ rivulus, Wrt. Voc. i. 54, 20-27 : rivus, 80, 62. Burne ł ríþe latex, Hpt. Gl. 447, 4. Norþ tó blacan ríþe, andlang ríþe, Cod. Dip. B. i. 296, 33. On fúlan ríþe, andlang ríþe, Cod. Dip. Kmbl. i. 257, 32. On áne ríþe
nemning
Entry preview:
Name, appellation Hé his yldrena naman nemde, hwæt þæs ánes nama wæs and hwæt þæs óþres næmnincg wæs, Hml. S. 23, 684
un-áræfnedlíce
Entry preview:
Intolerably Óðer den wæs légum full swýðe egesfullíce, óðer wæs náhte þon lǽs unáræfnedlíce cyle full, Bd. 5, 12 ; Sch. 616, 7
Beard-sǽtan
The people (or district) of Bardney
Entry preview:
The people (or district) of Bardney Æþel-réde, se wæs ǽr cyning, wæs ðá Beardsǽtena abbud, Bd. 5, 19; S. 641, 5
ge-þýwe
Customary ⬩ usual
Entry preview:
Customary, usual Him geþýwe wæs ðæt he oft ðǽr wunode [other version has his gewuna wæs] sæpius ibidem diverti ac manere consueverat, Bd. 3, 17; S. 543, 24. Swá him geþýwe ne wæs as was not usual with him, Beo. Th. 4654; B. 2332
wæter-gesceaft
Entry preview:
The watery element Swá ꝥ wæter wæs standende and beleác þá duru þǽre cyrican, efne swylce seó wætergesceaft (wæteres gesceaft) wǽre onwænded in fæstes wáges staðolfæstnesse sic stans aqua ecclesiae januam clausit, ac si illud elementum liquidum in soliditatem
nǽder-fáh
Entry preview:
Hé wæs on dracan heówe and eall hé wæs nǽdderfáh, Hml. A. 175, 183
þearfa
Entry preview:
Add Hé waes þearfa woruldlicra ǽhta and hé wæs on his geearnungum welig pauper rebus, sed meritis dives erat, Gr. D. 281, 13