Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

býdel

Grammar
býdel, l. bydel,
Entry preview:

and add: a herald Hé sende bydelas and beád eallum þám here transierunt praecones per castrorum medium et clamare coeperunt, Jos. 3, 2. a beadle, v. Andrews' Old English Manor. pp. 142-3 Bydel gǽð ætforan déman, Hml.

on-tydran

(v.)

to nourish, support

Entry preview:

stillicidium illud olei, in medium magnae flammae cadens exstinxit fomitem tanti ignis, an aluit? Ors. 4, 7; Swt. 182, 22-26

irþ-land

(n.)
Grammar
irþ-land, es; n.

Arable land

Entry preview:

Ðonne is ðes londes ðe ic hígum selle xvi gioc ærþelandes and médwe now of the land that I give to the convent there are sixteen acres of arable land and meadow, Chart. Th. 477, 26

Linked entry: ærþe-land

bíte

(n.)
Grammar
bíte, es; m.

A BITE, pain, the biting or pain of a wound, a biting disease or cancermorsus, cancri morbus vel cancer

Entry preview:

[bítan to bite] A BITE, pain, the biting or pain of a wound, a biting disease or cancer; morsus, cancri morbus vel cancer Hyt ða wédendan bítas gehǽleþ it heals the maddening bites, Med. ex Quadr. 13, 7; Lchdm. i. 370, 14.

ge-fremman

(v.)
Grammar
ge-fremman, p. -fremede; pp. -fremed

To promoteperfectperformcommit

Entry preview:

Ðæt hire mægen on untrumnesse gefremed and getry- med wǽre ut virtus ejus in infirmitate perficeretur, Bd. 4, 23; S. 595, 16. Ðæt gefremede mán the perpetrated crime, Th. Apol. 2, 5

rípan

(v.)
Grammar
rípan, p. ráp, pl. ripon
Entry preview:

And se ðe rípþ (hrioppaþ, Lind.) nimþ méde, Jn. Skt. 4, 35-36. Heofonan fuglas ne sáwaþ ne hig ne rípaþ (rioppas, Lind.), Mt. Kmbl. 6, 26. Eal manna bearn sorgum sáwaþ, swá eft rípaþ, Exon. Th. 6, 19; Cri. 86.

Linked entry: rýpan

eáþ-módgian

(v.)
Grammar
eáþ-módgian, -módigian, -módi(g)an.
Entry preview:

Cf. eáþ-médan

Linked entry: ge-eáþmódgian

dǽlere

(n.)
Grammar
dǽlere, es; m.

DEALER, divider, distributor, agent divīsor, sequester

Entry preview:

Ic wæs dǽlere betwix Gode and eów ego sequester et medius fui inter Domĭnum et vos, Deut. 5, 5. Ðam wǽdlan gedafenaþ ðæt he gebidde for ðane dǽlere on the indigent it is incumbent that he pray for the distributor, Homl. Th. i. 256, 33.

nytness

(n.)
Grammar
nytness, e; f.

Useutilityadvantageprofit

Entry preview:

Mid allum ðǽm nytnessum ge on fixnoþum ge on médwum ðe ðǽrtó belympaþ, Cod. Dip. Kmbl. v. 186, 5, 9

MILTE

(n.)
Grammar
MILTE, es; m.: an; f.

The MILTspleen

Entry preview:

Med. ex Quad. 2, 8; Lchdm. i. 334, 23. Wið ðam wǽtan yfle ðæs miltes ... ðæt lácnaþ ðone milte, L. M. 2, 38; Lchdm. ii. 246, 9-11, 18. Of milte, Lchdm. ii. 248, 1. Wið áswollenum milte, 2, 45; Lchdm. ii. 256, 16

gist-hús

(n.)
Grammar
gist-hús, (<b>gæst-hús,</b> q. v. in Dict.), es; n.
Entry preview:

Gysthúses méd hospitii merces, Nap. 57, 10. Mæg hé witan ꝥ hé bið on sýðfæte and wel gysthúses beþearf, Ll. Th. ii. 430, 25. Ðone gewundedan ðe mon lǽdde helfcuicne tó ðǽm giesðhúse (giest-, v. l.) (ad stabulum ), Past.125, 8.

ge-laðung

(n.)
Grammar
ge-laðung, e; f.

A congregationassemblychurchcongrĕgātioconvŏcātioecclēsia

Entry preview:

On middele gelaðunge ic hérige ðé in mĕdio ecclēsiæ laudābo te, Ps. Spl. 21, 21. On Godes gelaðunge in God's church, Homl. Th. i. 412, 1, 21 : 502, 6. Ic gelýfe on ða hálgan gelaðunge I believe in the holy church, ii. 596, 21 : 598, 11.

Linked entry: laðung

ge-ligernes

Entry preview:

Wearð Alexander ofslagen from his ágenne méder, þeh heó hiere óþerne sunu eác ǽr ofslóge, for hiere geligernesse Alexandra scelere matris occiso, quamvis ea, jam commisso adulterio et altero filio interfecto, generi nuptias mariti morte pepigisset, 3,

inn

Grammar
inn, a lodging, &amp; c.
Entry preview:

Hí heom in gecuron mid hyra méder, Hml. S. 30, 317. Add

murnan

(v.)
Grammar
murnan, p. de.
Entry preview:

., and add: Oferfyll bið þǽre sáwle feónd . . . hit ne murneð for nánum men, ne for fæder ne for méder ne for bróðter ne for swustor, Wlfst. 242, 6.

ríce

(n.)
Grammar
ríce, es; n. <b>I a.</b>
Entry preview:

On middeweardum hire ríce hió getimbrede Babylonia þá burg medio imperii sui Babylonem condidit, Ors. 2, 1; 8. 62, 14. God forgifð ríce ðám ðe hé wile, Hml. Th. ii. 434, 4. <b>I b.

cwide

Entry preview:

Se gecyrreda sceaða on his deáðes cwyde ( by his dying words ) þæs écan lífes méde geearnode, Hml. Th. ii. 124, 33. Ealdra manna cwidas and dǽda priorum gesta sive dicta, Bd. praef.; Sch. 1, 12. <b>I a.

be-tweoh

(prep.)
Grammar
be-tweoh, be-tweohs, be-tweox, be-twih, be-twyh, be-twyx, be-twyxt, be-twuh, be-twuht, be-twux, be-twuxt, be-tuh, be-tux; prep. dat. acc. [be by, with; twi, twihs, tweox, twux duo]

Between, BETWIXT, among, amid, in the midstinter, in medio

Entry preview:

Between, BETWIXT, among, amid, in the midst; inter, in medio; dat. Men and nétenu habbaþ andan betweoh him men and beasts have enmity between them, Bt. Met. Fox 28, 104; Met. 28, 52. Betweohs him among them; in cujus medio, Ex. 34, 10.

be-wyrcan

(v.)
Grammar
be-wyrcan, -weorcean, bi-wyrcan; p. -worhte, pl. -worhton; pp. -worht

To work, work in, insert, make, build, cover, adornelaborare, immittere, facere, ædificare, inducere, exornare

Entry preview:

Ða téþ on golde bewyrc cover the teeth with gold, Med. ex Quadr. 1, 1; Lchdm. i. 326, 16. Seó cwén ða róde héht golde beweorcean the queen commanded to adorn the cross with gold, Elen. Kmbl. 2045; El. 1024

a-myrran

(v.)
Grammar
a-myrran, -merran; p. de; pp. ed [a, myrran impedire]

to hinderimpedeobstructcheckdisturbimpedireturbareobstruereto dissipatespenddistractdefilemarcorruptspoildestroydissipareperdereconsummarecorrumperedevoraredistrahere

Entry preview:

Ne amyrþ he hys méde non perdet mercedem suam, Mt. Bos. 10, 42. Ðeós gitsung hafaþ gumena gehwelces mód amerred this covetousness has corrupted the mind of every man, Bt. Met. Fox 8, 87; Met. 8, 44: 22, 8; Met. 22, 4.

Linked entries: a-merran on-mirran