Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

sorh

(n.)
Grammar
sorh, sorg, sorhg, e; f.

careanxietysorrowgriefafflictiontroublesorrow, carecura, solicitudo, angor, moeror, laborcare, sorrow

Entry preview:

care, anxiety Sorg accidia, tedium vel anxietas, Wrt. Voc. ii. 99, 17: cura, 19, 62. Mec sorg dreceþ on sefan, ic ne mæg rǽd áhycgan, Cd. Th. 131, 21; Gen. 2179. Nis mé ðæs deáþes sorg death causes me no anxiety, Exon. Th. 125, 7; Gú. 350. Fréfrigende

Linked entry: sorg

losian

(v.)
Entry preview:

Add: <b>A.</b> intrans. to be lost, perish, of living creatures, in a physical sense, to die, be destroyed Mid hungre ic losigo fame pereo, Lk. L. 15, 17. Se líchoma losað þurh ðá oferfille, Hml. A. 6, 153. Lá, haesere, we losaiað praeceptor

læssa

Grammar
læssa, l. lǽssa,
Entry preview:

and add: <b>A.</b> as adj. agreeing with a substantive expressed or understood. of size, extent in space Ic eom máre þonne þes middangeard, lǽsse þonne hondwyrm, Rä. 67, 2. Lǽssan ymbgang hæfð se mann þe gǽð ábútan án hús þonne sé ðe ealle

dón

(v.)
Entry preview:

Add: [Forms from the Northern Gospels and Vespasian Psalter are: ic dóam, dóem, doom, dóm, dóe, þú dóas, dóes, dóest, hé dóas, dóes, dóað, dóeð, pl. dóas, dóað; subj. dóe; infin. dóa, dóe, tó dóanne, dóenne; pp. dóen, dǽn. In a Mercian charter a subjunctive

þurfan

(v.)
Grammar
þurfan, prs. ic, he þearf, ðú þearft, pl. wé þurfon; p. þorfte; subj. prs. is þurfe, þyrfe, pl. þurfen, þyrfen; prs. ptcpl. þurfende, þyrfende

To needto be in needhave need of somethingto need to do somethingto be bound to do something because it is rightto be obligedbe compelled by destinyto have good cause or reason for doing somethingto be use, to be good for a person to do somethingto owe

Entry preview:

To need. to be in need, have need of something, absolute Gif ðú cláþa þe má on hæfst, þonne ðú þurfe, Bt. 14, 1; Fox 42, 15. Ðú gæderast máre, þonne ðú þurfe (þyrfe, Cott. MS.), 14, 2; Fox 44, 8. Nis hit gód, ðæt hié sién on ðam láðe leng, þonne ðú þurfe

a-wrítan

(v.)
Grammar
a-wrítan, p. -wrát, pl. -writon ; pp. -writen ; v. a. [a, wrítan to engrave, write] .

to write out or downto transcribedescribecomposetranscriberedescribereconscriberecontexereto inscribeinscribereinscriptione ornareto carvedelineatedrawsculperedelineare

Entry preview:

to write out or down, to transcribe, describe, compose; transcribere, describere, conscribere, contexere Ðæs hálgan fæder and biscopes Sancti Cuþberhtes líf ǽrest eroico metro and æfter fæce gerǽde worde ic awrát I wrote out the life of the holy father

Linked entry: a-wrát

DYRNE

(adj.)
Grammar
DYRNE, dierne; def. se dyrna, seó, ðæt dyrne; adj.

close, hidden, secret, obscure occultus, secrētus, latens, obscūrusdark, deceitful, eviltenebrīcōsus, subdŏlus

Entry preview:

close, hidden, secret, obscure; occultus, secrētus, latens, obscūrus Ðá ðæt wíf geseah, ðæt hit [wíf] him næs dyrn when the woman saw that she [the woman] was not hid from him, Lk. Bos. 8, 47: Elen. Kmbl. 1443; El. 723: Menol. Fox 585; Gn. C. 62. Ne

Linked entries: derne dierne

GÁT

(n.)
Grammar
GÁT, nom. acc; gen. gáte, gǽte; dat. gǽt; pl. nom. acc. gǽt, gét; gen. gáta; dat. gátum; f.

A she-GOATcapra

Entry preview:

A she-GOAT; capra Ic blǽte swá gát I bleat as a goat. Exon. 106 b; Th. 406, 17; Rä. 25, 2. Gát capra vel capella, Wrt. Voc. 78, 33 : 287, 36 : 288, 16. Gáte blód goat's blood, Med. ex Quadr. 6, 4; Lchdm. i. 352, 3. Gáte flǽsc goat's flesh, L. M. 1, 31

ge-witnes

(n.)
Grammar
ge-witnes, -ness, e; f.

knowledgecognisancewitnesstestimonyused of persons

Entry preview:

knowledge, cognisance, witness, testimony Oððe ðeós gewitness weorðeþ on heágum si est scientia in excelso, Ps. Th. 72, 9. Búton Godes willan and búton his gewitnesse without God's will and without his knowledge, Bt. 39, 9; Fox 212, 13: Gen. 31, 27,

Linked entry: witness

ge-bycgan

(v.)
Grammar
ge-bycgan, -bicgan, -bicgean; ic -bycge, -bicge, ðú -bygest, -bigest, he -bygeþ, -bigeþ, -bigþ, pl. -bycgaþ, -bicgaþ; p. -bohte, pl. bohton; pp. -boht

To buyprocurepurchaseredeememereredimere

Entry preview:

To buy, procure, purchase, redeem; emere, redimere Hí meahton hefonríce gebycgan [MS. gebycggan] they could buy the kingdom of heaven, Past. 59, 2; Swt. 449, 15; Hat. MS. Cyning sceal mid ceápe cwéne gebicgan a king shall buy a queen with goods Exon.

ge-secgan

(v.)
Grammar
ge-secgan, -sæcgan, -secgean; to -secganne, -secgenne; p. -sægde, -sǽde, pl. -sægdon, -sǽdon; impert. -sege; pp. -sægd, -sǽd

To say, tell, relate, declare, provedicere, narrare, indicere

Entry preview:

To say, tell, relate, declare, prove; dicere, narrare, indicere Mec Dryhten héht gesecgan the Lord commanded me to say, Exon. 42 b; Th. 144, 10; Gú. 676: 102 b; Th. 387, 29; Rä. 5, 12. Nelle ic ðé gesecgan I will not tell thee, Exon. 88 b; Th. 333, 11

scúr

(n.)
Grammar
scúr, sceór, scyur, es; m. : e; f. (?)
Entry preview:

a shower, storm of rain, snow, hail, etc. Scúr nimbus, Wrt. Voc. i. 52, 60 : 76, 42. Scyúr (scúr, Rush.), Lk. Skt. Lind. 12, 54. Ðes scúr hic imber, Ælfc. Gr. 9, 18; Zup. 43, 7. Swylce scúr ofer gærs quasi imber super herbam, Cant. M. ad fil. 2. Rénes

Linked entries: scýr-mǽlum sceór

sirwan

(v.)
Grammar
sirwan, sirwian, sirewan ; p. sirwde, sirwede, sirede, sirewede, sirwode.
Entry preview:

in a good sense, to plan, devise, use art in doing something Hé ( the Creator ) serede and sette eorþan dǽlas, Cd. Th. 265, 29 ; Sat. 15. in a bad sense, trans. To plan, contrive, devise, plot, attempt with craft Hí ne sǽtincge ne gestrodu wið Angelþeóde

slǽp

(n.)
Grammar
slǽp, slép, sleáp, sláp, es; m.
Entry preview:

Sleep Befeóll slǽp ( sopor ) on Abram, Gen. 15, 12. Hrædlíce se slǽp becymeþ, Lchdm. i. 246, 17. Slǽp biþ deáþe gelícost, Salm. Kmbl. 624; Sal. 611. Hine slǽp ofereode. Andr. Kmbl. 1640; An. 821. Mec slǽp ofergongeþ. Exon. Th. 422, 23; Ra. 41, 10. Slép

Linked entry: sláp

stefn

(n.)
Grammar
stefn, stæfn, stemn, e; f.
Entry preview:

a voice, sound uttered by the mouth (lit. or fig.) Stemn is geslagen lyft gefrédendlíc on hlyste ... Ǽlc stemn byþ geworden of ðæs múðes clypunge and of ðære lyfte cnyssunge; se múð drífþ út ða clypungee, and seó lyft byþ geslagen mid ðære clypunge and

þeówet

(n.)
Grammar
þeówet, (-ot, -ut), þeówt, [t]es; m.
Entry preview:

Service; in an unfavourable sense, servitude, bondage, slavery Is óðer ðeówt neádunge búton lufe, óðer is sylfwilles mid lufe, se gedafenaþ Godes ðeówum, Homl. Th. ii. 524, 5. of voluntary service Githro sǽde ðæt Moyses on dyslícum gesuincum wǽre mid

Linked entries: þeówot þeówt

þríste

(adj.)
Grammar
þríste, and þríst; adj.

Boldboldpresumptuousaudaciousshameless

Entry preview:

Bold, in a good sense Móna se sixta ... se ðe bið ácenned, þríste, mǽre, Lchdm. iii. 186, 15. Ic ofstikode bár. Swíþe þrýste ( audax ) ðú wǽre ðá, Coll. Monast. Th. 22, 19. Þríste sceal mid cénum, Exon. Th. 337, 8; Gn. Ex. 61. Gewát hé ( Andrew ) þríste

Linked entries: þrístling þrýste

un-gemet

(n.)
Grammar
un-gemet, es; n.

immensityan immense numberimmoderationexcessto excesswithout measureexcessivelyimmenselyvery

Entry preview:

immensity, an immense number Ealles his heres wæs swelc ungemet ðæt mon eáðe cweþan mehte ðæt hit wundor wǽre hwǽr hié wæteres hæfden ðæt hié mehten him þurst of ádrincan ut exercitui immensaeque classi vix ad potum flumina suffecisse memoratum sit,

Linked entries: un-gemete on-gemet

un-geþwǽrness

(n.)
Grammar
un-geþwǽrness, e; f.

discorddissensiondisagreementdivisionquarreltroubledisquiet

Entry preview:

discord, dissension, disagreement, division, quarrel Ungeðwǽrnes discordia, Wülck. Gl. 255, 17. Seó ungeðwǽrnes wundode ða geðwǽrnesse discordia vuluerat concordiam, Gl. Prud. 77: 78. Ðonne weaxaþ ða ofermétta and ungeþwǽrnes (cf. þonan mǽst cymeþ ..

Linked entry: ge-þwǽrnes

first

timerespite(additional) timein time

Entry preview:

time. Take here fyrst in Dict., and add: a space of time Fyrst intercapedo, Ælfc. Gr. Z. 276 7 Huu longes tídes ł huu long firstes quantum temporis, Mk. L. 9, 21. Beó hé feówertig nihta on carcerne . . . Gif hé út oðfleó ǽr þám fierste, Ll. Th. i. 60

Linked entry: fyrst