Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

wǽpen-hete

(n.)
Grammar
wǽpen-hete, es; m.

Armed hatehate that resorts to arms

Entry preview:

Armed hate, hate that resorts to arms Æðele sceoldon ðurh wǽpenhete weorc þrowian the noble ones were to be slain by their foes, Apstls. Kmbl. 159; Ap. 80

bricg

(n.)
Grammar
bricg, e; f.

A bridgepons

Entry preview:

A bridge; pons He hét ða ofermetan bricge mid stáne gewyrcan he ordered a very large bridge to be built with stone, Ors. 2, 5; Bos. 48, II

Linked entries: Cwat-brycg brig Brycg

orne

(adj.)
Grammar
orne, adj.

Unhealthy, harmful

Entry preview:

Unhealthy, harmful Mid Godes fultume ne wyrð him nán orne with God's help no harm will be done him. Lchdm. iii. 16, 5. Wið ornum útgange, 70, 25

Linked entry: orenum

ge-þeódrǽden

(n.)
Grammar
ge-þeódrǽden, e; f.

Fellowshipsociety

Entry preview:

Fellowship, society Ðonne biþ ðé sélre ðæt ðú heora geþeódrǽdene forbuge then it will be better for thee that thou avoid their society, Homl. Th. i. 516, 17

swíg-dæg

(n.)
Grammar
swíg-dæg, es; m.

A day on which silence was to be observed

Entry preview:

A day on which silence was to be observed Circlíce þeáwas forbeódaþ tó secgenne ǽnig spel on ðám þrým swígdagum, Homl. Th. i. 218, 31: ii. 362, 16

þys-líc

(adj.)
Grammar
þys-líc, þyl-líc; pron.

Such

Entry preview:

Ða ðe ðyllíce beóð, Past. 5; Swt. 41, 20: Homl. Ass. 146, 63. Grammar þys-líc, used substantively Þes þyllíca sý gemyngod hic ammoneatur, R. Ben. 48, 6. Gif ówiht þislíces gelimpe si hujus simile quid acciderit, L. Ecg. C. 15; Th. ii. 144, 2.

Linked entries: þislíc þyl-líc

a-dimmian

(v.)
Grammar
a-dimmian, p. ode; pp. od, ad

To dimdarkenobscuremake dullobscurare

Entry preview:

To dim, darken, obscure, make dull; obscurare Ðeáh heora mód sie adimmad though their mind be obscured, Bt. 24, 4; Fox 84, 28: Ps. Th. 68, 24

cú-tægel

(n.)
Grammar
cú-tægel, cú-tægl , es ; m.

A cow's tailvaccæ cauda

Entry preview:

A cow's tail; vaccæ cauda Cútægl biþ fíf penega weorþ a cow's tail shall be worth five pence, L. In. 59; Th. i. 140, 3, MS. B

earm-scanca

(n.)
Grammar
earm-scanca, an; m.

An arm-bone [ = shank] crus

Entry preview:

An arm-bone [ = shank]; crus Gif ða earm-scancan beóþ begen forade if the arm-bones be both broken, L. Alf. pol. 55; Th. i. 94, 26

Linked entry: sceanca

eáu-fæstnys

(n.)
Grammar
eáu-fæstnys, -nyss, e; f. [eáu = ǽw, ǽ law; festnys firmness]

Firmness in the law, religion, devotion relĭgio

Entry preview:

Firmness in the law, religion, devotion; relĭgio Be eáufæstnysse and wundorlícre árfæstnysse Óswaldes cyninges de relĭgiōne ac piĕtāte miranda Osualdi rēgis, Bd. 3, 6; S. 528, 2

flés

(n.)
Grammar
flés, es; n.

A FLEECEvellus

Entry preview:

A FLEECE; vellus Be sceápes gonge mid his flése of a sheep's going with its fleece, L. In. 69; Th. i. 146, 9, note 20, MS. G

leás-spell

(n.)
Grammar
leás-spell, es; n.

fictionfable

Entry preview:

Be swylcum menn leásspell secgaþ de qualibus fabulæ ferunt, Bd. 4, 22; S. 591, 26

ge-beódan

(v.)
Grammar
ge-beódan, <b>;
Entry preview:

</b> The second passage should be taken under I. the Latin is: Rex Persarum discedere ab armis et quiescere in pace universam Graeciam praecepit

ge-secggan

(v.)

to say, telldicere, narrare

Entry preview:

to say, tell; dicere, narrare Hío him ne meahton gesecggan be ðam sigebeácne they could not tell him about the victorious sign, Elen. Kmbl. 335; El. 168

un-gewildelíc

(adj.)
Grammar
un-gewildelíc, adj.

Not to be subduedunyielding

Entry preview:

Not to be subdued, unyielding Hæbbe se mann heardheortnysse and ungewyldelíc mód ... ðonne forsearaþ swíðe hraðe ðæt hálige sǽd on his heortan, Homl. Th. ii. 92, 2

wer-stede

(n.)
Grammar
wer-stede, es; m.
Entry preview:

A weir-stead, place where thsre is a weir Of ðam wege on ða eá, and se werstede be súðan hreódbricge, Cod. Dip. Kmbl. iv. 105, 11

ge-sǽwe

(adj.)
Grammar
ge-sǽwe, (?); adj.
Entry preview:

That may be seen, visible, apparent Swá swá þeós geséwe (gesewene ?) sunne úres líchaman æúgan onleóht, swá onlíht se wisdóm úres módes æúgan, Solil. H. 44, 24

Linked entry: -sǽwe

ge-siglan

(v.)
Grammar
ge-siglan, p. de
Entry preview:

To sail, accomplish a journey by sailing Hé siglde be lande swá swá hé meahte on feówer dagum gesiglan. Ors. l, l ; S. 17, 17: 20: 13

Linked entries: seglan ge-seglian

mæþel-friþ

(n.)
Grammar
mæþel-friþ, es; n.
Entry preview:

Peace secured by law at a public assembly, the violation of which had to be compensated twofold Ciricfriþ II. gylde; mæthlfriþ II. gylde, Ll. Lbmn, 3, 6

ofer-standan

(v.)
Grammar
ofer-standan, to stand, or
Entry preview:

be, above Þæt ofer his reliquias heofenlic leóht ealle niht wæs oferstandende ut super reliquias eius lux caelestis tota nocte steterit, Bd. 3, 11 ; Sch. 235, 9