Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

be-sceáwung

(n.)
Grammar
be-sceáwung, e; f.

Contemplation

Entry preview:

Contemplation Besceáwunge contemplationis, i. speculationis, ł considerationis, An. Ox. 244: 706: Wrt. Voc. ii. 139, 62. On Godes besceáwunge in contemplatione Dei, R. Ben. 135, 1: Gr. D. 4, 22

dol-willen

Grammar
dol-willen, Cf. druncen-willen: <b>dol-wíte.</b>
Entry preview:

The Latin on which this part of the riddle (dryhtfolca helm, nales dolwíte) seems based is 'sanis victum et laesis praestabo medelam.'

ge-clofa

(n.)
Grammar
ge-clofa, an; m.
Entry preview:

A duplicate charter Þysses gewrites geclofan nam Ælfhere tó swytelunga, C.D.B. iii. 547, 12. [Þisses iwrites icloua (idoua, MS.) is on Cridiamtone mid hure elder boken, Cht. E. 422, 20.]

Linked entry: -clofa

gewrit-rǽden

(n.)
Grammar
gewrit-rǽden, <b>, gewrit-rǽdenn,</b> e; f.
Entry preview:

An agreement made in writing, a charter conveying property (? cf. ge-wrítan) Cyrographum, i. conscriptio hominis vel manualis scriptio gewritrǽden vel ágnung, Wrt. Voc. ii. 137, 69. Cf. gecwid-rǽden

gléde

(n.)
Grammar
gléde, an; f.
Entry preview:

Is. 6, 6), Angl. viii. 325, 31. Glédan ( carbones ) onǽlde synt, Ps. L. 17, 9

Linked entry: gléd

on-drysnlic

Entry preview:

Gelamp sum swíðe ondrysnlicu wíse (terribile quiddam) in Ualeria þǽre mǽgðe, Gr. D. 308, 10. Árísað and geseóð þone micclan and þone andrisnlican cyning, Ll. Th. ii. 396, 13. Add

Linked entries: an-drysenlic -drysnlic

sám-soden

(adj.)
Grammar
sám-soden, adj.

Half-cooked

Entry preview:

Y.) mete si quis cruentum quid comederit in semicocto cibo, L. Ecg. C. 40; Th. ii. 166, 2

heáh-geþungen

(adj.)
Grammar
heáh-geþungen, adj.

Of high rank, distinguished

Entry preview:

Of high rank, distinguished Ic lǽrde heáhgeþungene men ðæt hí ne ástigan on ofermédu I taught men of high rank not to be exalted in pride, Blickl. Homl. 185, 13

brogden-mǽl

(n.; part.)
Grammar
brogden-mǽl, es; n. [brogden, pp. of bregdan, mǽl
a spot, mark
]

a spot, markTurned or marked with a spot or signtortum vel curvatum signum

Entry preview:

Turned or marked with a spot or sign; tortum vel curvatum signum Beofaþ brogden-mǽl what is marked by signs [the sword] trembles or glitters, Elen. Kmbl. 1514; El. 759

bǽr

(n.)
Grammar
bǽr, e; f.

A pasture (?)

Entry preview:

Ðis is seó bǽr ðértó hýrð, C. D. v. 179, 33. Ðis synt ðá gemǽra ðá[ra] bǽra ðe hiérað tó Hwítancirican, Fisces-burnan, and Felghyrste, 173, 25

seám

(n.)
Grammar
seám, es; m.
Entry preview:

S. 5; Th. i. 436, 6

ge-þreágean

Grammar
ge-þreágean, ge-þreán, and (?) <b>ge-þreawian</b> (v. ge-þréwud [é = eá. Cf. bréd = breád, 72] incita ( =incitata (?)), Germ. 390, 82 (but with the remark 'b aus þ').
Entry preview:

Synt geþreáde ( wearied ) þegnas míne ... duguð is geswenced, módigra mægen miclum gebysgod, An. 391. in mind Forht ... egesan geþreád, Gen. 2668.

Linked entry: ge-þréwud

gearcian

(v.)
Entry preview:

Þysum is tó gearcigenne þá réþestan wíta, Hml. S. 24, 21. Éce brynas gearcigendum eterna incendia preparanti, Angl. xi. 116, 18. <b>I a.

cneóres

Entry preview:

Srt. ii. 192, 5. Cneóresse genesi, An. Ox. 2629. In cnérisse in generations, Ps. Srt. 88, 2. Cneúresu, Mt. p. 12, 10. Cneóresse posteritatem, An. Ox. 585. Cneúresa (kneórisse, R.) generationes, Mt. L. 1, 17. Cneúresuu generationum, p. 13, 14.

ge-unrótsian

(v.)
Entry preview:

To be troubled Tristitia ... ꝥ is worulde unrótnyss, þonne se man geunrótsoð ealles tó swýðe for his ǽhta lyre ... Óðer unrótnyss is hálwende, ꝥ is ꝥ se man for his synnum geunrótsige, Hml. S. 16, 289-294.

Linked entry: un-rótsian

ám-ber

(n.)
Grammar
ám-ber, óm-ber, óm-bor, es; m. n ?

a dry measure of four bushelsmensura continens quatuor modios sive bussellosa liquid measurebatuscadusa vessel with one handlea tankardpitcherpaillagenaurceusamphorasitulahydria

Entry preview:

Id. p: 258, it is added: 'quarterium Londinense octo modios sive bussellos continet, AMBRA igitiur quatuor modios.' v. Introduc. to Domesday I. p. 133 Tyn ámbra feðra ten ambers of feathers, Ors. 1, 1; Bos. 20, 37.

gold

Entry preview:

Th. i. 188, 8. Mid golde gesiwud bend nimbus, Wrt. Voc. i. 40, 47. Golde siowode segmentata (veste ), ii. 95, 49.

rǽd

Entry preview:

Th. i. 12, 7

for-gán

(v.)
Grammar
for-gán, to -gánne; he -gǽþ; p. -eóde, pl. -eódon; pp. -gán

To FOR-GOabstain frompass overneglectabstĭnēretranscendĕreprætĕrire

Entry preview:

Th. i. 92, 2: pricle ne forgǽs iota non præteribit, Mt. Kmbl. Lind. 5, 18

scypen

(n.)
Grammar
scypen, e; f.
Entry preview:

A shippen [in some northern dialects; also pronounced shup'm (Cumberland)], a cow-house, stall Scypen bovile, Wrt. Voc. ii. 12, 72. Scipen, 126, 59: bostar vel boviale, i. 58, 25. Scepen, steal, vel fald bovile, stabulum, 15, 23.

Linked entries: scepen scipen scoppa