beorht-hwíl
Entry preview:
On ánre berhthwíle uno momenta, Ll. Th. ii. 172, 33: R. Ben. 20, 5. Breohthwíle, Gr. D. 150, 13. Breohthwíle (bearht-, v. l.), 160, 23. Add:
biren
A she-bear
Entry preview:
A she-bear Ursa, ꝥ is on úre geðeóde byren ... Bebeád seó fǽmne þǽre byrene ... and seó byren hine lét gangan, Shrn. 47, 1-7. In loco que vocitatur birene-feld, C. D. ii. 76, 7. Byrene urse, Kent. Gl. 606
be-seón
to strain upon ⬩ sprinkle
Entry preview:
to strain upon, sprinkle Ród blode bestémed, biseón mid swáte, Cri. 1088
Linked entry: be-siftan
brǽd
breadth
Entry preview:
breadth. Wæs seó wícstów on lengo .xx-es furlonga long, and swá eác brǽdo, Nar. 12, 17. On lenge and on brǽde, 33, 22. Mið braeda extensione, Mt. p. 15, 13. Mid wudu beweaxen míle brǽdo circumdatum silua mille passus. Nar. 12, 8. Seó eorþe wæs fíf æcra
breneþ
Entry preview:
Eolxsecg wundað grimme, blóde breneð (brings hot blood upon ?) beorna gehwylcne þe him ǽnigne onfeng gedéð. Substitute = (?) berneþ, bærneþ. v. bærnan, and add
broc
Use ⬩ advantage
Entry preview:
Use, advantage Fatu mennisces broces (bryces, v. l.) uasa humani usus, Bd. 3, 22 ; Sch. 291, 7. Sécen hí him broc on on-ráde and on wǽne let them seek to benefit themselves by riding on horseback and in a carriage, Lch. ii. 184, 13
Linked entry: bróce
capitol
Entry preview:
I. 47, 9) gecweden recitetur lectio una, 41, 1. Sý ánes capitules rǽding gecweden lectio recitanda est, 11. Feówer capitulas (capitula), þæt is feówer tódála angin þæs cxviii-an sealmes, 42, 1. an anthem Þrý capitulas (capitula) sýn gesungene, R.
carful-nys
Entry preview:
Add: care, anxiety (v. carful, 1) Is seó mǽste þearf ꝥ wé hwílon úre mód gebígean tó þám gástlicum rihte be-tweoh þás eorðlican carfulnysse (ymbhigdo, v. l. ), Gr.
caru
Entry preview:
Habban máran care úre sáwle þonne ðǽre scortan gesǽlðe to care more about our soul than about transitory happiness, ii. 460, 16
brýd-sceamol
Entry preview:
gifoegedo uni thoro juncta, Rtl. 110, 1. (?)
bryttian
Entry preview:
Hé ðám útlican tó geleáfan bringan (brytian, v.l.) ne mihte externis prodesse ad fidem non poterat, Bd. 5, 9; Sch. 397, 2. to dispose of, have control of, be master of, enjoy, use Sǽda gehwilc þára þe hæleð bryttigað every seed that men use, Exod. 376
búan
Entry preview:
To dwell Huér búes (býes, R.) ðú ubi habitas? , Jn. L. 1. 38. Þá búað oð Méda burh habitantes usque ad Medorum civitatem, Nar. 33, 16. Þá þe in Norþhymbrum búgeað, Chr. 894; P. 86, 7: 924; P. 104, 20.
býtlian
Entry preview:
'Ðá synfullan bytledon uppe on mínum hrycge.' Hé sárette ðætte hié sceoldon bytlan , Past. 153, 9. Hét Harold bytlian on Brytlande, Chr. 1065; P. 190, 26. On sumor geneát sceal bytlian and burh hegegian, Ll. Th. i. 432, 15: Angl. ix. 261, 10.
butsa-carlas
Entry preview:
This seems clear from a passage in Domesday: " quando Rex ibat in expedhione uel terra uel mari, habebat de hoc burgo aut .xx. solidos ad pascendos suos buzecarlos, aut unum hominem ducebat secum pro honore . v. hidarum. "' Chr. P. ii. 239.]
celde
Entry preview:
In loco ubi nominatur Baccancelde, C. D. B. i. 402, 15
cwide
Entry preview:
Ox. 2849. a (judicial) sentence Se sárlica cwide þe úre Drihten tó þǽm ǽrestan men cwæþ: 'Terra es, et in terrain ibis,' Bl. H. 123, 7. Se cwyde úre brosnunge, Hml. Th. i. 300, 6. On dómes dæg hí beóþ þysne cwide gehérende, Bl. H. 63, 26.
cuma
Entry preview:
Hé cwæð, 'cuma,' for ðan ðe wé ealle sind cuman on ðisum lífe, and úre eard nis ná hér, Hml. Th. i. 248, 14. Bæd hé ðá ælðeódigan weras ðe on cuman híwe him mid wunodon peregrinos viros atque in hospitalitatem susceptos admonuit, ii. 96, 35.
cúþ-lic
Entry preview:
Certain, evident Úre Dryhten cwæð: 'Saga hym . . . ꝥ ic hym gylde hys méde'. . . Hé ymbe þá cúðlican méde gehýrde, Shrn. 98, 20. Heó onféng swá cúþlicra geháta, 99, 37. Bið þis þá cúðlæcestan (-lec-, v. l.) tácnu habet evidentissime signa sua, Gr.
Linked entry: cúþe-lic
cild-hád
Entry preview:
Úres andgites merigen is úre cildhád, Hml. Th. ii.76, 14. Sé þurh his cildhádes nytennysse þis ríce tóstencte, Lch. iii. 434, 26. Seó forme wæcce is on cildháde, Hml. A. 52, 67. Add
cille
Entry preview:
A vessel for use with fire, a pan; a lamp Cellae lancola, Corp. Gl. H. 6, 197. Citel cacabum, hwer lebes, cille lancona, Wrt. Voc. i. 288, 35-37. Cylle lancona, ii. 52, 3. Cylle, brond calbrum, 127, 70.