un-gemet
Entry preview:
Grff. ii. 898-9
un-gemetegod
Similar entry: un-gemetgod
un-gemetegung
Similar entry: un-gemetgung
un-gemetfæst
immoderate ⬩ immodest ⬩ intemperate ⬩ immoderate ⬩ excessive ⬩ irretentive
Entry preview:
in a moral sense, immoderate, immodest, intemperate Ðá forseah se Catulus hine, for ðam hé hine wiste swíþe ungesceádwísne and swíþe ungemetfæstne, Bt. 27, 1; Fox 96, 5. Ðám monnum ðe beóþ neátenum gelíce, ðæt beóð unrihtwíse and ungemetfæste, 14, 1;
Linked entries: ge-metfæst un-gemetfæstlíc
un-gemetfæstness
Intemperance
Entry preview:
Intemperance Ðú wilt cweþan ðæt wrǽnnes and ungemetfæstnes hí ofsitte sed transversos eos libido praecipitat, sic quoque intemperantia fragiles, Bt. 36, 6; Fox 182, 2
Linked entry: ge-metfæstnys
un-gemetgod
Immoderate ⬩ excessive ⬩ intemperate ⬩ indiscreet
Entry preview:
Immoderate, excessive, intemperate, indiscreet Ðonne sió ðreáung bið ungemetgad cum increpatio immoderate accenditur, Past. 21; Swt. 165, 18. Sió ungemetgode suíge indiscretum silentium, 15; Swt. 89, 9. Ne durre wé ðás bóc ná miccle swíðor gelengan,
Linked entries: ge-metgian un-gemetegod
un-gemetgung
Want of moderation ⬩ excess ⬩ intemperance
Entry preview:
Want of moderation, excess, intemperance 'Coda becumaþ.' Efne hér is foresǽd manna líchamana ungemetegung and geswencednys, Homl. Th. ii. 538, 30. Ðý læs ðæt innegeðonc sié gebunden ðære heortan for ðære ungemetgunge ðæs ymbehogan ðæra úterra ðinga (
Linked entries: ge-metgung un-gemetegung
un-gemetlíc
immoderate ⬩ inordinate ⬩ excessive ⬩ too great ⬩ immense ⬩ very great ⬩ not of the same measure ⬩ diverse
Entry preview:
immoderate, inordinate, excessive, too great Ungemetlíco forgifnis ... ungemetlícu irsung inordinata remissio ... effrenata ira, Past. 20; Swt 149, 9-11. Ungemetlícu sprǽc immoderata loquacitas, 43; Swt. 309, 2. Se rén ungemetlíces ymbhogan, Bt. 12;
un-gemetlíce
immoderately ⬩ beyond measure ⬩ excessively ⬩ too (much) ⬩ immensely ⬩ exceedingly ⬩ very greatly
Entry preview:
immoderately, beyond measure, excessively, too (much) Se ðe wile ungemetlíce gesceádwís beón, Past. 11; Swt. 67, 6. Tantalus ðe ungemetlíce gifre wæs, Bt. 35, 6; Fox 168, 33. Gé wilniaþ eówerne hlísan ungemetlíce tó gebrǽdanne, 18, 1; Fox 62, 18. Ne
Linked entries: ge-metlíce ungemetelíce un-metlíce
un-gemidlod
Unbridled
Entry preview:
Unbridled Swá swá módig hors, ðe ungemidlod byð, Ælfc. T. Grn. 17, 22. Seó ofermódnes ungemidledum (-odon) horse fleáh superbia effreni volitat equo, Gl. Prud. 29 a
Linked entry: un-midlod
un-gemilt
Undigested
Entry preview:
Undigested Heald georne ðæt se mete sí gemylt..., for ðan ðe se ungemylta mete him wyrcð mycel yfel, Lchdm. ii. 284, 4
Linked entry: ge-miltan
un-gemunecod
Not made a monk
Entry preview:
Not made a monk Unhádod man and ungemunecod homo non ordinatus nec monachus, L. Ecg. C. 12; Th. ii. 142, 4
Linked entry: ge-munecod
un-gemyndig
Unmindful ⬩ forgetful
Entry preview:
Unmindful, forgetful Ungemyndig immemor, Ælfc. Gr. 9, 21; Zup. 47, 14. Ne byð ǽfre God ungemyndig ðæt hé miltsige manna cynne numquid obliviscetur misereri Deus? Ps. Th. 76, 8. Swá hwá swá ungemyndig ( immemor ) sié rihtwísnesse, Bt. 35, 1; Fox 156,
un-gerádness
Disagreement
Entry preview:
Disagreement Gyf hyne méte, ðæt hé áwiht beran geseó, ðæt byð ungerádnes, Lchdm. iii. 170, 20
Linked entry: ge-rádness
un-gereclíce
Without order ⬩ tumultuously ⬩ without restraint
Entry preview:
ongite ðæt ealle gesceafta tófleówon swá swá wæter and náne sibbe ne náne endebyrdnesse ne heóldon, ac swíþe ungereclíce tóslupen and tó náuhte wurden, gif hí næfdon ǽnne God ðe him eallum stiórde and racode and rǽdde vel ad nihilum cuncta referuntur, et uno
un-gereord
Not having an intelligible language
Entry preview:
Not having an intelligible language Ungereord barbarus, Wrt. Voc. ii. 125, 22
Linked entry: ge-reord
un-gereordedlíc
Insatiable
Entry preview:
Insatiable Ungereordedlícne (-gereo[r]dlícre, Ps. Spl. C.) insatiabili, Ps. Surt. 100, 5
un-gereordod
Unfed ⬩ not having had a meal
Entry preview:
Unfed, not having had a meal Se déma ungereordod sæt bútan ǽlcere ðénunge unþances fæstende, Homl. Skt. i. 19, 91