for-bærnan
To burn up ⬩ consume ⬩ ŭrĕre ⬩ combūrĕre
Entry preview:
Nim ǽnne sticcan . . . forbærn ðone óðerne ende take a stick . . . burn the one end, Bd. de nat. rerum; Wrt. popl. science 17, 15; Lchdm, iii. 274, 4.
Linked entries: for-bearnan for-bernan
lyðre
Evil ⬩ wicked ⬩ base ⬩ mean ⬩ poor ⬩ sordid ⬩ vile ⬩ lewd ⬩ depraved
Entry preview:
Evil, wicked, base, mean, poor, sordid, vile, lewd, depraved Ðæt Godes feoh ne ætlicge and hé beó lyðre þeówa geháten that God's money be not idle, and he be called a wicked servant, Ælfc. Gr. pref; Som. 1, 30.
med-micel
not great ⬩ moderate ⬩ small ⬩ not great ⬩ trifling ⬩ venial ⬩ not important ⬩ not great ⬩ lowly ⬩ mean ⬩ poor
Entry preview:
Rush. 10, 30. not great, trifling, venial, not important Gif man medmycles ( exigui ) hwæthwega deóflum onsægþ, fæste i. geár; gif he mycles hwæt onsecge, fæste x winter, L. Ecg. C. 32; Th. ii. 156, 15. Medmycel ǽrende wé ðyder habbaþ, Blickl.
scolu
Entry preview:
Hú ne eart ðú se mon ðe on mínre scole wǽre áféd and gelǽred, Bt. 3, 1; Fox 4, 19. Eubolus underféng ðone cnapan tó lárlícre scole . . . On ðære ylcan scole wæs Iulianus, Homl. Skt. i. 3, 14-16. Ic becom tó Cristes scole, 2, 244.
stræc
Entry preview:
Ðǽm ánfealdan stræcum is tó cýðanne ðæt hié bet [ne] truwien him selfum ðonne hié ðyrfen ðonne hí nyllaþ geðafan beón óðerra monna geðeahtes aliter admonendi sunt pertinaces, atque aliter inconstantes.
Linked entry: strec
sund
Entry preview:
Dol biþ se ðe gǽþ on deóp wæter, se ðe sund nafaþ, ne gesegled scip, Salm. Kmbl. 449; Sal. 225. [Heore ( fishes ) sund is awemmed, Laym. 21326.] the act of swimming Hé on holme wæs sundés ðe sǽnra, Beo. Th. 2876; B. 1436.
þenden
Entry preview:
Ne pearft ðú ðé wiht ondrǽdan, þenden ðú míne láre lǽstest, 130, 33; Gen. 2169: Beo. Th. 574; B. 284. Mon mæg gelácnian, þenden of ðære lifre sió blódsceáwung geondgét ealne ðone líchoman, Lchdm. ii. 222, 9.
cunnian
Entry preview:
Ic wolde cunnian, meahte ic ealne middangeard ymbféran, Nar. 20, 9
earfoþe
Entry preview:
Hé nǽre ná ælmihtig, gyf him ǽnig gefadung earfoðe wǽre, Lch. iii. 278, 15. Drihten, nis ðé nán ðing earfoðe, Hml. Th. i. 62, 11. Se gewuna gedéþ eáþe þæt ðe ǽr earfoðe þúhte, R. Ben. 5, 19. Tó earfoðe þyncan, Wlfst. 284, 10.
Linked entry: earfeðe
feáwa
a few
Entry preview:
Th. i. 70, 21. followed by a pronoun in the singular Feáwa siént tó þám gesceádwíse, gif hé wyrþ on ungeþylde, ꝥ hé ne wilnige ꝥ his sǽlþa weorþan onwende, Bt. 11, 1 ; F. 32, 32. Manegum is forgifen ðæt hé sprecan mæig, and swíþe feáwum (or sing.?
ge-tenge
Entry preview:
Nis þé nán unáberendlic broc getenge nec tibi nimium tempestas incubuit, 10; F. 30, 5. þ ám werigan wearð wiacu getenge vengeance came upon him, Sat. 711.
ge-wis
Entry preview:
Ne mæg ic nán gewis bringan tó mínum geférum, Hml. S. 23, 577. Hé áxode þæs martyres naman . . . ac heora nán nyste nán gewis be þám (cf. nyste heora nán his naman tó secgenne, Hml. Th. ii. 506, 30), Hml. S. 31, 349.
girwan
Entry preview:
Ne hí siarocræftum godweb giredon nec norant lucida vellera Serum Tyrio miscere veneno, 8, 25. to make for a purpose Hé girað ( parat ) eorðan rén, Ps. Spl. 146, 8. On þám stedewange girwan Godes tempel, El. 1022. <b>VII a.
gífre
Entry preview:
Th. 140, 2. greedy of prey or booty, rapacious, ravenous. of a person Ne bið nán heretoga swá gífre on fræmdra manna yrfe swá se unrihtwísa déma byþ on his hýremanna, Ll. Lbmn. 475, 18.
hund-teóntig
Entry preview:
L. 16, 6. with other numerals Nán mon elles singan ne mæg búton ðæt hundteóntig and feówertig and feówer þúsendo, Past. 409, 9. þurh heondteóntig and feówer and feówertig þúsendu martira, Ll. Lbmn. 414, 26. <b>III a.
hwilc-hwega
Entry preview:
Add: adjectival. of extent, degree, little, some, not much or great Hé spræc gelícost ðǽm ðe hit hwelchwugu syn wǽre culpa quippe esse innuitur Past 397, 28. Hit nis éce gifu . . . ac is hwilchwugu eldcung, Bt. 38, 3; F. 202, 17.
willan
Entry preview:
</b> add :-- Ic wille mé segnian, ac ic ne mæg volo me signare, sed non possum, Gr. D. 325, 4, <b>IV b.</b> add :-- Hé him secgan hét ꝥ hé geornor wolde sibbe wið hiene þonne gewinn, Ors. 3, l ; S. 96, 18. <b>IV c.
sǽd
seed, ⬩ seed, ⬩ the ripe fruit, ⬩ fruit, growth ⬩ sowing ⬩ seed, progeny, posterity
Entry preview:
Th. 105, 1; Gú. 16. sowing, Sǽd and geríp sumor and winter ne geswícaþ sementis et messis, aestas et hiems non requiescent, Gen. 8, 22.
Linked entries: sǽd-berende sǽd-tíma
úþ-wita
a philosopher ⬩ scribe ⬩ geo metrician
Entry preview:
Án swíþe wís mon ongan fandigan ánes úþwitan and hine bismerode, for ðam hé hine swá orgellíce up áhóf and bodode ðæs ðe hé úðwita (philosophus) wǽre; ne cýððe hé hit mid nánum cræftum ...
cristen
Christian ⬩ christianus
Entry preview:
He forbeád ðæt man nánum cristenum men ne abulge he forbade men to annoy any Christian man Ors. 6, 11; Bos. 121, 10; L. Edm. E. 2; Th. i. 244, 16; Elen. Kmbl. 1974; El. 989.