óþ-cirran
Entry preview:
to turn away, be perverted Gif sóðfæstra þurh myrrelsan mód ne óþcyrreþ (neod cyrreþ, MS. ) if by seduction the mind the mind of the righteous is not perverted Exon. Th. 262, 26; Jul. 338. Cf. on-cirran; intrans
slǽp-wérig
Entry preview:
Weary and sleepy, sleepily weary, so tired as to sleep, cf. deáþ-wérig; or (?) weary of sleep, cf. symbel-wérig Oft mec (a mill-stone) slǽpwérigne secg oððe meówle grétan eode, Exon. Th. 387, 14; Ra. 5, 5
un-neáh
not near ⬩ far ⬩ far from
Entry preview:
Grammar un-neáh, as adv. far Syndan ealle hí fram ǽ ðínre unneáh gewiten a lege tua longe facti sunt, Ps. Th. 118, 150. Grammar un-neáh, as prep. far from Óþlæ unnég, Txts. 127, 1
ǽ-þryttan
Entry preview:
To weary Ǽþrytte pertensum(-taesum,Ald.) est, An. Ox. 4582. Ǽþyrdte, 4, 83. Ǽðrette, Hpt. Gl. 512, 42. ( All are glosses on the same passage. ) Þæt hí ne beón ðurh ðá langsumnysse ǽðrytte, Hml. Th. ii. 446, 8
blód-dryncas
Blood-drinking
Entry preview:
Blood-drinking, draught of blood Þǽr wæs gesiéne þæt seó eorþbeofung tácnade þá miclan blóddryncas þe hiere mon on þǽre tíde tó forlét . . . merito dicatur tantum humanum sanguinem susceptura terra tremuisse, Ors. 4, 2; S. 162, 3. Substitute:
dwǽs-nys
Entry preview:
Ic wénde ꝥ þú sceoldest ðín mód fram dwǽsnysse áwendan ... Dyslic bið þæt man hine sylfne tó tintregum ásende, Hml. Th. i. 592, 25. Add
eald-cýþþ
Entry preview:
Add: old (native) country Conon gelende tó Ahténa þǽre byrig, his ealdcýþþe, Ors. 3, 1; S. 98, 24. old acquaintance Þá bǽdon ðá cwelleras for heora ealdcýððe ꝥ hí móston him beran unforboden flǽsc, Hml. S. 25, 90
fore-gengel
A predecessor
Entry preview:
A predecessor Ealle þá forgiuenesse þe míne forgengles geáfen, Chr. 963; P. 117, 5, 9. Be cinga dagan mínra forgenglan (foren-, Chr. 693; Th. 66, n. 2), and be mínra mágan dagon, C. D. B. i. 137, 19
Linked entries: foran-gengel for-gengel
forligerlíce
Adulterously
Entry preview:
Th. i. 478, 28. Ðǽr is þæs geleáfan mægðhád þe wurðað ǽnne sóðne God, and nele forligerlíce tó leásum hǽðengylde búgan, ii. 566, 10
lactuca
Entry preview:
Gif se ríca ágylte, þreá hine; þonne ytst þú þíne eástru mid grénum lactucum, mid biternesse. ꝥ wát eall ceorlisc folc ꝥ gréne lactucas beóð bitere; swá synt þá rícan men tó þreágenne, Angl. viii. 323, 22. Add
míte
Entry preview:
For 'tamus' substitute ' ta[r]mus (tarmus blatta, tinea, Migne),' and add(?) Bibiones vel mustiones muscfleotan vel wurma smite (sinite, Wrt., but see Wülck. Gl. 121, 23) l. (?) mustfleógan vel [must]wurmas, míte, Wrt. Voc. i. 23, 75-
sceandlíce
Entry preview:
Add Ic mé þá sceandlíce (unsceandlíce, v. l. ) swá swá ic gewuna wæs, tómiddes heora gemengde, and him tó cwæð: 'Nimað mé on eówer færeld mid eów, ne beó ic ná eów unlícwyrðe,' Hml. S. 23 b, 372
scyte
Entry preview:
Add: the distance to which a shot will go Oþ ꝥ hé wæs fullneáh in ánes flánes scyte út fram þám lande pene ad unius sagit tae cursum a terra, Gr. D. 114, 34. v. fǽr-, wáse-scyte
á-tendan
Entry preview:
</b> to kindle a fire :-- Hé geseah feówer fýr átende, Hml. Th. ii. 338, 6. Add Átend succensus (flammis carnalibus). An. Ox. 4315
bláwan
Entry preview:
to have wind blowing in it Seó dene wæs weallende mid lígum on ánre sídan, on óðre sídan mid hagole bláwende búton tóforlǽtennysse, Hml. Th. ii. 350, 9. 3. Add Bytte bláwan fulle windes. Hml. S. 34, 317
Linked entry: blǽd
wæl-cræft
A deadly power ⬩ power which causes death
Entry preview:
A deadly power, power which causes death Ðonne mín hláford wile láfe þicgan ðara ðe hé of lífe hét wælcræf[tum] áwrecan (of those whom he has ordered to be slain), Exon. Th. 498, 11; Rä. 87, 11
breátan
To break, demolish, destroy, kill; ⬩ frangere, conterere, necare
Entry preview:
To break, demolish, destroy, kill; frangere, conterere, necare Hí hálge cwelmdon, breóton [breotun MS.] bóccræftige [bóccræftge MS.] bærndon gecorene they slew the holy, destroyed the book-learned, burned the chosen, Exon. 66 a; Th. 243, 25; Jul. 16
gamenian
Entry preview:
Án ðrywintre cild þone gæmnigendan Cúðberhtum befrán : ' Tó hwí underþeódst þú ðé þisum ýdelum plegan, Hml. Th. ii. 134, 9. Add
ge-hwilc
Entry preview:
Secga gehwylcum þára þe on swylc starað, B. 996 : An. 1154. Þǽr is ár gelang fira gehwylcum þám þe hié findan cann, 982.
CYN
every being of one kind, a kindred, kind, race, nation, people, tribe, family, lineage, generation, progeny, KIN ⬩ genus, gens, natio, populus, stirps, tribus, familia, natales, origo, generatio, proles, progenies ⬩ Gender ⬩ genus ⬩ a sex ⬩ sexus
Entry preview:
Monna cynn hominum genus, Exon. 20b; Th. 55, 23; Cri. 888: 98b; Th. 370, 1; Seel. 50: Cd. 212; Th. 261, 33; Dan. 735. Eorþan cynn terræ tribus, Ps. Th. 71, 18. Eal engla cynn all the race of angels, Exon. 75a; Th. 281, 10; Jul. 644.