ge-metfæstlíce
Entry preview:
Ac ꝥ hé þeahhwæþere geðyldelíce ábær and gemetfæstlíce scírde, Hml. A. 154, 68. Críst ealle þás þing for mancynnes lufan mildheortlíce ábær and gemetfæstlíce áræfnede, 163, 270
of-gán
Entry preview:
Add Ábæd Ósgár abbud æt Ælfhere ealdormenn ꝥ hé móste ofgán ꝥ land æt him mid sceatte. Ðá tíþode se ealdorman him, and se abbod sealde him ðá án hund mancosa goldes, C. D. B. iii. 547, 6
of-sníþan
Entry preview:
Ger. aba-snídan amputare: Ger. ab-schneiden.]
heorcnung
Hearkening ⬩ listening ⬩ hearing ⬩ power of hearing
Entry preview:
Abac. Lamb. fol. 189, 2
séþung
Entry preview:
Gregorius ábæd æt Críste þæt hé æteówode ánum twýnigendum wífe embe his gerýnu mycele séðunge, Hml. Th. ii. 272, 24.
a-hénan
To humble ⬩ abase ⬩ tread down or under foot ⬩ humiliare ⬩ calcare
Entry preview:
To humble, abase, tread down or under foot; humiliare, calcare Biþ ahéned calcabitur, Lk. Lind. War. 21, 24
sprytting
A sprig ⬩ shoot ⬩ sprout ⬩ plant
Entry preview:
Abac. 17. Spryttinc incrementum, spryttincgum ł eácnungum incrementis, fructibus, Hpt. Gl. 491, 56-59. Háligre spryttinge almo germine, Hymn. Surt. 76, 3. Sprettinge forð bringende germen proferens, 19, 35. Sprittincga plantaria, plantationes, Hpt.
þurh-wacol
Very watchful ⬩ vigilant ⬩ very wakeful ⬩ quite sleepless
Entry preview:
Hé ábád on ðam legere ... Þurhwacol on gebedum, Homl. Th. ii. 516, 30. Wé hálsiaþ eów ðæt gé beón on gebedum þurhwacule hortamur vos orationibus pervigiles existere, Cod. Dip. B. i. 154, 36.
Linked entry: þurh-wacian
ge-þyldelíce
Patiently ⬩ quietly ⬩ patienter
Entry preview:
Patiently, quietly; patienter Drihten deófles costunga geþyldelíce abær the Lord bore the temptation of the devil patiently, Blick. Homl. 33, 28: Bd. 1, 7; S. 477, 46
Linked entry: ge-þyldiglíce
a-swarcian
To confound ⬩ dismay ⬩ abash ⬩ fear ⬩ confundere ⬩ revereri
Entry preview:
To confound, dismay, abash, fear; confundere, revereri Ðon gescynde and aswarcode [MS. aswarcod] beóþ cum confusi et reveriti fuerint, Ps. Spl. 70, 26
Linked entry: a-swárnian
leger
Entry preview:
Add Hé ábád on ðám legere áne feáwa dagas (cf. hé læg þá swá forþ áne feáwa daga, Hml. S. 31, 1349) mid fefore gewǽht, Hml. Th. ii. 516, 29. Basilius wearð gebróht on legere tó his forðsíðe, Hml. S. 3, 564.
ádlung
Illness, ailment, disease
Entry preview:
Illness, ailment, disease Sóðlíce hé sylf ætbrǽd úre ádlunga, and úre sárnyssa hé sylf ábær vere languores nostros ipse tulit, et dolores nostros ipse portavit, Hml. Th. i. 122, 31
á-beornan
Entry preview:
Hé ábarn ( exarsit ) mid ðý bryne wælhreównesse, Gr. D. 162, 22. Ðæt his mód áburne ( exardesceret ), 337, 33. Áburnon exarserunt Ps. L. 117, 12. Add
sceand
Entry preview:
Add: [Whaðer unker þe geð abake and þis feoht wulle forsake, beo he in ælche londe iqueðe for ane sconde, Laym. 23668]. v. sceand, f. ; swǽm
un-forburnen
Unburnt ⬩ not consumed by fire
Entry preview:
Unburnt, not consumed by fire Se wind ábær ðone líg tó ðæs cyninges botle, swá ðæt him ne belǽfde nán þing unforburnen, and hé sylf earfoðlíce ðam fýre ætbærst, Homl. Th. ii. 480, 7
Linked entry: for-beornan
a-þwǽnan
To soften ⬩ diminish ⬩ lessen ⬩ abate ⬩ take away ⬩ diminuere ⬩ demere
Entry preview:
To soften, diminish, lessen, abate, take away; diminuere, demere Seó sealf wile ðone swile aþwǽnan the salve will diminish the swelling, L. M. 3, 39; Lchdm. ii. 332, 25
for-býgan
To bow down ⬩ bend down ⬩ abase ⬩ humble ⬩ destroy ⬩ deprimĕre ⬩ humiliāre ⬩ imminuĕre
Entry preview:
To bow down, bend down, abase, humble, destroy; deprimĕre, humiliāre, imminuĕre He hellwarena heáp forbýgde he humbled the multitude of hell's inmates, Exon. 18b; Th. 46, 3; Cri. 731: Exon. 120a; Th. 461, 13; Hö. 35
for-bégan
To bow down ⬩ bend down ⬩ humble ⬩ abase ⬩ destroy ⬩ deprĭmĕre ⬩ hŭmĭliāre ⬩ immĭnuĕre
Entry preview:
To bow down, bend down, humble, abase, destroy; deprĭmĕre, hŭmĭliāre, immĭnuĕre Ðæt gé gúþfreán gylp for-bégan that ye may humble the warrior's pride. Andr. Kmbl. 2668; An. 1335: 3141; An. 1573: Cd. 223; Th. 294, 8; Sat. 468
bissextus
leap-year
Entry preview:
The intercalary day of leap-year; also leap-year Sume preóstas secgað ꝥ bissextus cume þurh ꝥ,ꝥ Iosue ábæd æt Gode ꝥ seó sunne stód stille . . . Nis nǽfre þurh ꝥ bissextus . . .
Linked entry: bises
wríd
A shoot ⬩ stalk ⬩ plant ⬩ bush
Entry preview:
A shoot, stalk, plant, bush Uurýd culmus, Txts. 52, 252. Genim æscþrote ǽnne wríd, Lchdm. i. 216, 11. Genim ðysse wyrte wríd, 224, 1. Bedelf ǽnne wríd cileþenigin moran, iii. 38, 9
Linked entry: hæsel-wrid