ge-myltan
To cause to melt, soften
Entry preview:
To cause to melt, soften Gold ðæt biþ ðurh ofnes fýr gemylted gold that is melted by the fire of the furnace, Elen. Kmbl. 2621; El. 1312. Gemyltyd is eórðe liquefacta est terra, Ps. Spl. C. 74, 3. Woldon ellenrófes mód gemiltan they wished to subdue
Linked entries: ge-mieltan ge-miltan
myne-líc
Pleasant ⬩ desirable
Entry preview:
Pleasant, desirable Oft hé geþah mynelícne máþþum, Exon. 84 b; Th. 318, 25; Víd. 4
ge-myne
Entry preview:
Add: cf. ge-mun
wíf-myne
Love for a woman
Entry preview:
Love for a woman Drihten wearð Faraone yrre for wífmyne ( love for Sarah ), Cd. Th. 111, 25; Gen. 1861. Cf. wíf-lufu
Linked entry: myne
ass-myre
A mare ass ⬩ she-ass ⬩ asina
Entry preview:
A mare ass, she-ass; asina And xx assmyrena and twenty of mare asses, Gen. 32, 15
ge-myne
Mindful
Entry preview:
Mindful Gif ðú ðǽr gemyne bist si ibi recordatus fueris, Mt. Kmbl. Rush. 5, 23
Linked entry: ge-mun
milcen
Of milk
Entry preview:
Of milk Mylcen mete food made of milk, L. M. 1, 67; Lchdm. ii. 142, 14
Linked entry: meolcen
meltan
to melt ⬩ become liquid ⬩ be consumed, dissolved ⬩ to digest
Entry preview:
to melt, become liquid, be consumed, dissolved Ic mylte liqueo, Ælfc. Gr. 35; Som. 38, 7. Mylt dissolvitur, Wrt. Voc. ii. 147, 25. Swá weax melteþ, Ps. Th. 57, 7. Mylteþ, 67, 2. His sylfes hám brynewylmum mealt ( was consumed ), Beo. Th. 4642; B. 2326
miltan
To melt ⬩ to digest ⬩ to refine by melting ⬩ To melt ⬩ become liquid
Entry preview:
trans. To melt Nim heortes mearg mylt take heart's marrow, melt it, L. Med. ex Quad. 10, 4; Lchdm. i. 366, 4. Mylt buteran, Lchdm. iii. 6, 22. Beó ǽlc calic geworht of myldendum antimbre ( of fusible material ), gilden oððe seolfren, glæsen oððe tinen
ge-meltan
To melt, digest
Entry preview:
To melt, digest Beorgas gemeltaþ the hills shall melt, Exon. 22 a; Th. 61, 2; Cri. 978. Gif his mete gemyltan nelle if his meat will not digest, Herb. i. 90, 9; Lchdm. i. 196, 6 : 1, 19; Lchdm. 76, 15. Ðæt sweord eal gemealt íse gelícost the sword all
Linked entry: ge-molten
pull
Entry preview:
v. mǽr-, mylen-pull. Add
for-meltan
To melt away ⬩ become liquid ⬩ liquefy ⬩ lĭquescĕre ⬩ lĕquĕfiĕri
Entry preview:
To melt away, become liquid, liquefy; lĭquescĕre, lĕquĕfiĕri Hét wǽpen eall formeltan he commanded the weapons all to melt away, Andr. Kmbl. 2294; An. 1148. Formealt oððe hnesce geworden is eorþe lĭquĕfacta est terra, Ps. Lamb. 74, 4: Ex. 16, 21. Ealle
Linked entry: for-myltan
tún-steall
Entry preview:
Cf. hám-, mylen-steall, and town-place = farmyard, which Halliwell gives as used in Cornwall
streám
Entry preview:
Hé gelóme út on þone striém (streám, v. l. ) eóde, Bd. 5, 12; Sch. 632, 18. v. gyte-, mid-, mylen-streám. Add
ham
Entry preview:
D. v. 374, 14-32. v. fleax-hamm, flód-hamm, mint-hamm, mylen-hamm, sceáp-hamm, stigel-hamm, wæter-hamm. See Midd. Flur, s. v
heorþ
a hearth ⬩ fire place
Entry preview:
Voc. ii. 82, 30. as typical of the household or home Án mylen . . . and .vii. heorðas bútan ðon, and þreó cyrcan, C. D. v 316, 2
ge-hæg
Entry preview:
A hay, an enclosed piece of land, a meadow Oxena gehæg and án mylen, C. D. iv. 77, 28. Grénes gehæges vernantis prati An. Ox. 551. Of gehæge ex (sacrorum voluminum) prato, 1422.
tún
Entry preview:
LXXXII túna him eódon on hand oppida octoginta duo in deditionem cessere Romanis, 4, 6; S. 174, 22. v. fel-, Lunden-, mylen-, siru-tún
trog
Entry preview:
Hé wæs biddende ánes lytles troges, ðæt hé mehte his feorh generian exiguo contentus latere navigio, Ors. 2, 5 ; Swt. 84, 15. a water-pipe, conduit, v. mylen*-*trog. a basin of water (?)