Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

un-hálgod

(adj.)
Grammar
un-hálgod, adj.

Unhallowedunconsecrated

Entry preview:

Gif preóst on unhálgodon húse mæssige, L. N. P. L. 13; Th. ii. 292, 16

Linked entry: un-gehálgod

ofer-híre

(adj.)
Grammar
ofer-híre, adj.

Disobedient, regardless

Entry preview:

Disobedient, regardless Gif preóst on his scriftscíre ǽnigne man wite Gode oferhýre, oððe on heáfodleahtrum yfele befeallene, L. Edg. C. 6; Th. ii. 244, 22

Linked entries: -hýre -híre

mis-weorðian

(v.)
Grammar
mis-weorðian, -wurðian

to dishonourtreat disrespectfully

Entry preview:

to dishonour, treat disrespectfully Gif preóst circan miswurðige, ðe eal his wurðscipe of sceal árísan, gebéte ðæt, L. N. P. L. 25; Th. ii. 294, 10

sácerd-hád

Entry preview:

Cf. preóst-hád. Add

bed-cláþ

Entry preview:

Preósta bedcláðas ( lectualia ), Chrd. 65, 15. Add

ge-bismerian

(v.)
Entry preview:

Gif preóst óderne forseó oþþe gebismirige mid worde oþþe mid weorce, gebéte ꝥ, Ll. Th. ii. 294, 17. Gebysmerian ludificare, Wrt. Voc. ii. 50, 7.. Add: —

ofer-glenged

(v.)
Grammar
ofer-glenged, part.

Over-ornamented, too much adorned

Entry preview:

Over-ornamented, too much adorned Ne mót nán preóst beón on his girlum tó ranc, ne mid golde oferglæncged, L. Ælfc. P. 49; Th. ii. 386, 10

-hád

(suffix)
Entry preview:

</b> marking office, rank, apostol-, bisceop-, mæsse-preóst-, martyr-, munuc-, pápan-, preóst-, sácerd-hád. cf. hád ; <b>V. V a.

útian

(v.)
Grammar
útian, p. ode

To put out.to put a person out of a placeto expelremoveto put a thing out of one's possessionto alienate

Entry preview:

Gif man preóst of circan on unriht útige, L. N. P. L. 22; Th. ii. 294, 2. to put a thing out of one's possession, to alienate Gif preóst ciricþingc útige, L. N. P. L. 27; Th. ii. 294, 14. Úttige, Cod. Dip. Kmbl. iv. 208, 10

féster-man

(n.)
Grammar
féster-man, es; m.

A foster-manbondsmansecurityfĭdĕjussor

Entry preview:

A foster-man, bondsman, security; fĭdĕjussor Ǽlc preóst finde him xii féstermen let every priest find for himself twelve bondsmen, L. N. P. L. 2; Th. ii. 290. 15

ealu-scóp

(n.)
Grammar
ealu-scóp, eala-scóp, es; m.

An ale-poet

Entry preview:

An ale-poet We lǽraþ, ðæt ǽnig preóst ne beó ealu-scóp we teach that no priest be an ale-poet, L. Edg. C. 58; Th. ii. 256, 15

Linked entry: eala-scóp

twi-scyldig

(adj.)
Grammar
twi-scyldig, adj.
Entry preview:

., and preóst sí twy-scildig, L. In. 3; Th. i. 104, 7. Cf. twi-gilde

hafecere

(n.)
Grammar
hafecere, es; m.

A hawker

Entry preview:

A hawker Wé lǽraþ ðæt preóst ne beó hunta ne hafecere we enjoin that a priest be not a hunter, nor a hawker, L. Edg. C. 64; Th. ii. 258, 7

ge-weorhta

(n.)
Grammar
ge-weorhta, an; m.

One working with anotheraccomplice

Entry preview:

One working with another, accomplice Gif mæsse-preóst þeófa gewita and geweorhta beó if a mass-priest be an accessory and accomplice of thieves, L. Eth. ix. 27; Th. i. 346, 9

munuc-scrúd

(n.)
Grammar
munuc-scrúd, es; n.
Entry preview:

Monk's dress Werige gehwá swá his háde to gebyrige, ꝥ se preóst hæbbe ꝥ ꝥ hé tó gehádod is, and hé ne werige munucscrúd ne lǽwedra manna, Ll. Th. ii. 358, 8

Linked entry: munuc-reáf

ge-ǽþan

(v.)

to make oath concerning, confirm by oathto administer an oath to, swear

Entry preview:

Wé lǽrað ꝥ preóst bísæce ordél ǽfre ne geǽðe (in cases where the validity of the ordeal was disputed a priest was not to swear to the validity?

Linked entries: ǽþan áþ-swaru

læs-boren

(adj.)
Grammar
læs-boren, adj.
Entry preview:

Of inferior birth Wé lǽraþ ðæt ǽnig forþboren preóst ne forseó ðone læsborenan we enjoin that any highborn priest do not despise the one of inferior birth, L. Edg. C. 13; Th. ii. 246, 21

þurh-seón

Entry preview:

Hé þurhseah swá þone preóst for ðon gesealdne deófle, gif hé gedyrstlǽhte ꝥ hé underféngce ðone hálgan sácerdhád perspexit hunc clericum idcirco diabolo traditum, ne ad sacrum ordinem auderet accedere, Gr. D. 136, 6. Add

byccen

(adj.)
Grammar
byccen, adj.
Entry preview:

Of a goat Tó preósta gescý finde man biccene heorðan (pelles bucinas), Chrd. 48, 26

Linked entry: biccen

wín-hús

(n.)
Grammar
wín-hús, es; n.

A wine-house

Entry preview:

Ne mót mid rihte nán preóst drincan æt wínhúsum ealles tó gelóme, L. Ælfc. P. 49; Th. ii. 386, 8

Linked entry: wín-ærn