Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

wen-spring

(n.)
Grammar
wen-spring, (wen-spryng), es; m.

A mole

Entry preview:

A mole Wensprynga nevorum Wrt. Voc. ii. 59, 50

wel-dǽd

(n.)
Grammar
wel-dǽd, e; f.

a good deeda benefitfavourkindnessan officeservice

Entry preview:

well on eallum ðínum lífe, and siððan æfter ðínum weldǽdum ðé eft genimaþ tó ús 346, 17: i. 414, 30: Homl. Skt. i. 1, 148. Wlitige gewyrtad mid hyra weldǽdum Exon. Th. 234, 21; Ph. 543.

ge-wén

(v.)
Grammar
ge-wén, p. ge-wéde; pp. ge-wéd
Entry preview:

To make crooked (wóh) Depravat, i. maculat, confundit vel gewéþ flectat, Wrt. Voc. ii. 138, 82. Ðone hió gewéde obuncabat (quem nefandis ulnarum gremiis procax obuncabat, Ald. 40, 11. Cf. obuncabat, i. reflectebat beclypte, gebígede, An. Ox. 2956), Angl

wí=weg

Similar entry: weg

wel-lícung

(n.)
Grammar
wel-lícung, e;f.

Well-pleasing

Entry preview:

Well-pleasing Wellícunga beneplaciti Ps. Spl. T. 68, 16

wel-fremming

(n.)
Grammar
wel-fremming, e; f.
Entry preview:

A well-doing, benefit, kindness Uelfremming beneficium Rtl. 187, 39

wen-wyrt

(n.)
Grammar
wen-wyrt, e; f.

The name of some plant supposed to be good for wens

Entry preview:

The name of some plant supposed to be good for wens Wyrc sealfe of wenwyrte Lchdm. ii. 52, 4. Gesmire mid wenwyrte 62, 27. Wensealf; ontre, reáde netlan, twá wenwyrta 128, 14

weg-gelǽte

(n.)
Grammar
weg-gelǽte, an ; f. : -weg-gelǽte, es; n. (v. ge-lǽte)

A place where roads meet

Entry preview:

A place where roads meet Weggelǽte compitalia, Hpt. Gl. 515, 27. Æt ðære wegegelǽton, Cod. Dip. Kmbl. v. 297, 29. Wegelǽton trivium, Wrt. Voc. i. 53, 58. Weggelǽta compita, 37, 45

Linked entry: ge-lǽte

weg-fór

(n.)
Grammar
weg-fór, e; f.

A wayfaring, going away

Entry preview:

A wayfaring, going away On wegfóre in provectione ( = profectione?), Wrt. Voc. ii. 46, 29

weg-gedál

(n.)
Grammar
weg-gedál, es; n.

A place where a road divides

Entry preview:

A place where a road divides Weggedál difortium, Txts. 57, 672 : compitum, Wrt. Voc. i. 53, 60

weg-nest

(n.)
Grammar
weg-nest, es; n.

Food for a journey

Entry preview:

Food for a journey Wearð uncer wegnyst áfúlod, Shrn. 42, 4. Him siþþan sý wegnestes getíðad, and swá mid wegneste hám cyrren, R. Ben. 103, 21. Ðá genámon wit twégen buccan, and wit hig ácwealdon, and gehióldan hiora flǽsc unc tó wægnyste, Shrn. 41, 30

Linked entry: nest

weg-twislung

(n.)
Grammar
weg-twislung, e ; f.

The forking of a road

Entry preview:

The forking of a road Wegtwislung (spelt -twiflung) diverticulum, Wrt. Voc. i. 55, 6

Linked entry: twislung

wel-dónness

(n.)
Grammar
wel-dónness, e; f.

Kindnessbenignity

Entry preview:

Kindness, benignity Weldónnis benignitas Rtl. 13, 33

Linked entry: -dónness

gang-weg

(n.)
Grammar
gang-weg, es; m.

A gang-waywayroadvia

Entry preview:

A gang-way, way, road; via Ánes wǽnes gang-weg a road for one vehicle; actus, Ælfc. Gl. 56; Som. 67, 50; Wrt. Voc. 37, 38. Twegra wǽna gangweg a road for two vehicles; via, 56; Som. 67, 51; Wrt. Voc. 37, 39

wel-gecwémness

(n.)
Grammar
wel-gecwémness, e; f.

Well-pleasingnessgood pleasure

Entry preview:

Well-pleasingness, good pleasure In welgccuoemnise (beneplacito) áncendes bearnes ðínes Rtl. 174, 33: 173, 25

Linked entry: ge-cwémnes

weg-leást

(n.)
Grammar
weg-leást, e; f.

Want of road

Entry preview:

Want of road Dwelian hé dyde hig on wegleáste and ná on wege errare fecit eos in invio et non in via, Ps. Spl. 106, 40

Linked entry: weg-lísu

wel-fremende

(adj.)
Grammar
wel-fremende, wel-fremmende; adj.

Beneficent

Entry preview:

Beneficent Welfremmende (-fremende, Rush.) geceiged biðon benefici vocantur Lk. Skt. Lind. 22, 25

wel-willedness

(n.)
Grammar
wel-willedness, e; f.

Benevolencekindness

Entry preview:

Benevolence, kindness Máre ys welwyllednyss ðænne ðæt ys geseald . . . nys sóðlíce mildheortnyss ðǽr nys welwillednyss maior est beniuolentia quam quod datur . . . non est enim misericordia non ubi non est beniuolentia Scint. 160, 4-6

Linked entry: -willedness

wel-dónd

(n.)
Grammar
wel-dónd, wel-dóend, es; m.

A benefactor

Entry preview:

A benefactor For weldóndum pro benefactoribus Anglia xiii. 370, 72: 394, 411. Weldóndan 384, 275. Fore weldóendum mínum Rtl. 125, 9

weá-spell

(n.)
Grammar
weá-spell, es; n.

A tale of woe

Entry preview:

A tale of woe Æfter weáspelle ( the news of Æschere's death ), Beo. Th. 2634; B. 1315