be-wreón
To cover, cover over, protect, clothe ⬩ tegere, contegere, operire, protegere, velare
Entry preview:
To cover, cover over, protect, clothe; tegere, contegere, operire, protegere, velare Bewrugon [bewreogon MS.] me þýstru contexerunt me tenebræ, Ps. Spl. 54. 5. Mid mínum bysmre ic eom bewrogen confusio vultus mei operuit me, Ps. Th. 43, 17. Ðú bewruge
be-wreón
Entry preview:
Hí mon mid wrigelse bewríhþ, Bl. H. 61, 16. Biwráh revelabit, Ps. Srt. 28, 9. Bewreogon contexerunt. Ps. Spl. 54, 5. Bewreóh ðé wearme wrap yourself up warmly, Lch. ii. 116, 19: 118, 9. Bewreóh ꝥ wíf wel, 330, 21. Bewreów, 338, 17. Feallaþ ofor ús, and
ge-wreón
Entry preview:
to cover, clothe Hwæt drincaþ wé, oþþe hú beóþ wé gewrigene ( operiemur )?, Mt. R. 6, 31
lyre-wrenc
Entry preview:
A trick that causes damage or loss Lá, hwí ne mót ic habban þæt ic mé sylf beget mid mínum lyrewrencum ?, Verc. Först. 168
list-wrenc
Entry preview:
For ' Lye' substitute Mid listwrence híwian unsóð tó sóðe, Wrfst. 128, 5. Þá þæ yfel cunnon híwian tó góde and unsóð tó sóðe þurh lytigne listwrencg, 81, 37
ofer-wreón
Entry preview:
Mæht ðæs hésta oferwríð (-wrígað, L. ) ðec uirtus altissimi obumbrabit tibi, Lk. R. 1. 35. 'Awyrp mé hyder þínne scyccels . . . ꝥ ic mæge þá wíflican týddernysse oferwreón'. . . Héé Oferwreág cooperuit, Ps. L. 43, 16. Oferwrigen ꝥ ne beó geopenad, An.
un-wrenc
Entry preview:
Unwren[ce] fraude, An. Ox. 56, 85. Add
ǽrend-wreca
Entry preview:
Ǽrendwreca(n) unnytnesse nugigerelus, Wrt. Voc. ii. 60, 31. Gabriel wæs ðissa brýdþinga ǽrendwreca, Bl. H. 3, 19. Érendwrica legatus, Txts. 180, 10. Philippes tíd ðæs apostoles and ðæs Godes ǽrendwrecan, Shrn. 78, 4. Ærendwreocan, 108, 14. Ðá sende hé
ofer-wreón
To cover, cover over, veil, hide, conceal, overspread
Entry preview:
To cover, cover over, veil, hide, conceal, overspread Ic oferwreó nubo Ælfc. Gr. 28; Som. 31, 19: cooperio, 30; Som. 34, 43. Ðú ðe oferwríhst mid wæterum ða uferan hire qui tegis aquis superiora ejus, Ps. Lamb. 103, 3. Geswinc welera heora oferwríhþ
smeá-wrenc
A crafty device, sharp trick
Entry preview:
A crafty device, sharp trick Hé begeat mid his sméhwrencan and mid his golde and seolfre eall dyrnunga, ðæt him gewearð se þridda pænig of ðære tolne on Sandwíc Chart. Th. 339, 8
Linked entries: smeáh sméh-wrenc
sméh-wrenc
Similar entry: smeá-wrenc
á-wreón
Entry preview:
Be þǽre deópnysse þe him Drihten áwreáh, Ælfc. T. Grn. 13, 1. Swefne sint gewisse, nelle þú áwreón, Lch. iii. 186, 19. On áwrigenre béc in apocalypsi, An. Ox. 5178. ¶ in the Lindisfarne Gospels the verb means to cover:-- Wé áwrigon cooperuimus, Mt. 25
wrǽne
Lascivious ⬩ libidinous ⬩ salacious ⬩ wanton
Entry preview:
Lascivious, libidinous, salacious, wanton Uuraeni uréni petulansvel spurcus, Txts. 90, 835. Wraene petulans, 87, 1569. Wrǽne pelulcus, luxuriosus, Hpt. Gl. 484, 55: libidinosus, 514, 4. Hé (Sardanapatus) wæs swíþe furþumlíc mon, and hnesclíc, and swíþe
hice-máse
The blue titmouse
Entry preview:
The blue titmouse Hicemáse vel wrenna parrax, Ælfc. Gl. 38; Som. 63, 38: Wrt. Voc. 29, 56. [Cornish dialect, hick-mal, hekky-mal the blue titmouse.] Cf. col-máse
Linked entry: hice
irþling
Entry preview:
S. 5, 225. a bird (some of the same Latin words are used for the wren. v. wrenna) Irðling cucuzata, Wrt. Voc. ii. 16, 21. Eorþlinc birbiacaliolus, Hpt. 33, 241, 56