fleáh
Entry preview:
In l. 3 after 'cimosis' add: (= χήμωσις); and see ge-flígo
ge-brengan
Entry preview:
add: where the action is given by a clause Sé wearð on gebróht ꝥ hé ofsleán wolde þá Iúdéi, Hml. S. 25, 549
Q
Entry preview:
reliquias retained its original form
ge-wildan
Entry preview:
Gewyldende refrenantes, i. prohibentes (corporeos gestus ), An. Ox. 2189. Gewyldum compresso (superna potestate incendio ), 4, 63. of conduct, in persons Ic þá ic lufige ic gewilde ego quos amo castigo, Scint. 160, 15.
á-spýlian
ge-irnan
Entry preview:
Oþ ꝥ hió sié eal tósoden and þicge geurnen, Lch. ii. 230, 8. Add
wæter
- Homl. 247, 25 ; see also
- Ps. Th. 17, 11
- Ps. Th. 31, 7.
water ⬩ water ⬩ water in the sky, rain ⬩ water of a river, sea, etc. ⬩ water as in Derwentwater, a body of water, a stream, lake, sea ⬩ waters of a great river, of a sea, etc.
Entry preview:
Voc. i. 54, 17, 18. Wæter limphale, ii. 52, 19. Ðæt wæter is brosniendlíc wǽta. Homl. Th. ii. 270, 5. Blód fléwð ofer eorðan swá swá wæter, Blickl. Homl. 237, 6. Byrneþ wæter swá weax, Exon. Th. 61, 23 ; Cri. 989.
for-beódan
To FORBID ⬩ prohibit ⬩ restrain ⬩ suppress ⬩ prohĭbēre ⬩ vătāre ⬩ interdīcĕre
Entry preview:
Eth. ix. 17; Th. i. 344, 7. Hit forboden wæs it was forbidden, iii. 8; Th. i. 296, 13: Chr. 1048; Erl. 177, 21.
Linked entries: for-biódan fore-beódan
biren
A she-bear
Entry preview:
A she-bear Ursa, ꝥ is on úre geðeóde byren ... Bebeád seó fǽmne þǽre byrene ... and seó byren hine lét gangan, Shrn. 47, 1-7. In loco que vocitatur birene-feld, C. D. ii. 76, 7. Byrene urse, Kent. Gl. 606
rǽdan
Entry preview:
D. ii. 250, 30. The Latin version of Ll. Th. i. 434, 15 is: Arabit unaquaque septimana .i. acram, et ipse parabit semen domini sui in horreo
be-hýdignys
Entry preview:
Care, anxiety, solicitude Bihýdinys (bighýdignys, Hpt. Gl. 538, 41) sollicitudo, An. Ox. 5430. Carfulnesse, bihýdine(sse) sollicitudinis, 906
under-bæc
Entry preview:
add: — Ðás seofon tunglan gáð ǽfre eástweard ongeán þá heofenan, ac seó heofon is strengra and ábrét hí ealle under-bæc westward mid hire ryne, Angl. vii. 14, 137. add: — Hit is áwriten ðæt him wǽre betere ðæt hí nó sóðfæstnesse weg ne ongeáten, ðonne
miltan
Entry preview:
Add Wið þǽre wambe þe late mylt, Lch. ii. 194, 23. these examples may be taken to meltan
hyrne
Entry preview:
B. ii. 434, 37. Anlang weges on ðǽre díce hyrnan, C. D. iii. 411, 13. Hirnan, ii. 205, 16. Tó herpaðe; ðonan tó dǽre dícan hyrnan; ðonan andlang díc, v. 78, 30: vi. 170, 34.
ge-hátan
Entry preview:
Ic gean ... Þára landa þe wit geheótan Gode, C.D. iii. 274, 15. Add
þrowian
To suffer ⬩ to suffer as opposed to to act ⬩ to suffer what is painful ⬩ to suffer martyrdom ⬩ to make to suffer ⬩ to crucify ⬩ to suffer for something ⬩ pay for ⬩ atone for
Entry preview:
Voc. ii. 94, 51: 52, 65
Linked entry: a-þrówian
ge-lýfan
To believe, confide, trust, hope ⬩ crēdĕre, confīdĕre, spērāre
Entry preview:
Ne gelýfe ic nó, ðæt . . . I do not believe that . . . Bt. 5, 3; Fox 12, 4 : Exon. 82 a; Th. 309, 33; Seef. 66.
síþ
Entry preview:
Th. ii. 358, 25. 1. Add Ǽne síþa semel, Ps. Srt. 61, 12: 88, 36
swinge
Entry preview:
In. 48 ; Th. i. 132, 10: 54; Th. i. 138, 4.
Linked entry: swynge
on-sittan
Entry preview:
III. III. add Ic wolde gecyrran tô þyllicre drohtnunga, ac ic onsitte ꝥ ic beó mînum fæder ungehŷrsum, Hml. S. 33, 75. Hê him æfter þæ̂m gefeohte swîðor onsæt þonne hê æ̂r dyde, Ors. 3, 9; S. 132, 34