Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

on-drǽdan

Entry preview:

Sé þe him his Dryhten ne ondrǽdeð, Seef. 106. hé him þá sæcce ondréd, B. 2347. Hié him ondrédon Godes hete, Gen. 767. Ne ondrǽd ðú ðé deáð tó swíðe, Prov. K. 16.

be-sorg

Anxiouscareful

Entry preview:

nán þing him inmédre ne lǽten, ne besorhre, þonne hira Drihten Christo omnino nihil preponant, 132, 9.

grama

Entry preview:

Þá nam hé micelne graman and andan tó þám mannum, Hml. Th. i. 16, 30. Hé nam tó Malche fulne graman, Hml. S. 23, 694. wrath, ill effect on another as a consequence of a person's anger Becóm Godes grama ofer hí ealle, Hml. Th. i. 10, 29.

cépan

(v.)
Entry preview:

Ne cépð nán man ðeórwyrðra reáfa búton for ýdelum gylpe, 328, 28. Ne cépð nán hungrig man nǽfre his gereordes swýðor þonne þá sceoccan dóð þǽre sáwle, Wlfst. 248, 23. Ne cép ðú swá swíðe þises middangeardes stylnysse, Hml. Th. ii. 392, 30.

eornoste

(adv.)
Grammar
eornoste, adv.
Entry preview:

Swá hwæt swá hé ǽfre gecwæð bodiende, þeáh þe hé hit eorneste (on eornost, v. l.) gecwǽde siquid umquam non jam decernendo, sed minando, diceret, Gr. D. 151, 8. Add

ge-bridlian

(v.)
Grammar
ge-bridlian, l. ge-brídlian,
Entry preview:

and add Ne gebrídlode (frenaret) hé hí no mid swá swíðlicre ðreáunga his láre, Past. 391, 33. Hý sint gebrídlod (-ð, MS.) mid ðám brídle Godes beboda, Solil. H. 10, 16

ge-clyccan

(v.)
Grammar
ge-clyccan, p. ge-clyhte; pp. ge-clyht
Entry preview:

To bend, incurve the hand sý ástreht hand þín tó nimene; heó sý tó syllene gecliht non sit porrecta manus tua ad captandum; sit ad dandum collecta, Scint. 99, 2

ymb-swífan

(v.)
Grammar
ymb-swífan, p. -swáf; pl. -swifon; pp. -swifen
Entry preview:

To revolve round Þeáh þe wé þonne gýt þá sunnan sylfe geseón ne magon, for ðan seó sunne hafað þonne mid þý heofone þás eorían útan ymbswifen and ymbcerred, Nap. 88

Linked entry: ymb-cirran

teón-full

(adj.)
Grammar
teón-full, adj.
Entry preview:

Se mynstres hordere sí . . . dréfend ne teónful ( non turbulentus, non injuriosus ), R. Ben. 54, 9. Dú ne scealt nánne man wyrigan, ne nǽnne man tǽlan, ne teónful beón, Homl. Skt. i. 21, 359.

scíran

(v.)
Grammar
scíran, p. de.
Entry preview:

Nes nan mon þat durste word sciren.

efsian

(v.)
Grammar
efsian, efsigean

to cut in the form of eaves, to round, shear tondēre

Entry preview:

to cut in the form of eaves, to round, shear; tondēre Man ne mót hine efsian no one shall shear him, Jud. 13, 5: Past. 18, 7; Hat. MS. 27 b, 11, 24

swerigend-líc

(adj.)
Grammar
swerigend-líc, adj.
Entry preview:

Má syndon swergendlíce adverbia, ac hwæt sceolon hí gesǽde, wé swerian ne móton? Ælfc. Gr. 38; Zup. 227, 3-11

ágen-slaga

Entry preview:

Add: A suicide Nán sylfcwala, ꝥ is ágenslaga, ne becymð tó Godes ríce, O. E. Hml. i. 296, 14. Ǽlc ágenslaga on écnysse ðrowað. Hml. S. 19, 230: Hml. Th. ii. 250, 22

feormung

Entry preview:

., susceptio; cf. sum man hine laðode ꝥ hé sǽte mid him in his húse æt þám glédan, 75, 17) næs bútan scylde, Gr. D. 76, 22

íþ-hilde

(adj.)
Grammar
íþ-hilde, adj.
Entry preview:

Easily inclined (v. hildan to incline); of a person, easily moved to anything, compliant Gif bið éðhylde (cf. eáðe, R. Ben. 30, 9) si non sit facilis, R. Ben. I. 35, 6

þegnung

Entry preview:

Add Wearð ðá seó þénung in geboren, and æfter þám cynelic(e) gebeórscipe; and Apollonius nán ðingc ne æt. Ap. Th. 14. 14. v. cycen-, deáþ-, diácon-, eáster-, flǽsc-, mæsse-, middæg-, weorold-þegnung

wearg

Grammar
wearg, <b>. I.</b>
Entry preview:

Þá cómon on sumne sǽl ungesǽlige þeófas. . . se hálga wer hí wundorlíce geband . . . ꝥ heora nán ne mihte þanon ástyrian . . . Men þá þæs wundrodon hú þá weargas hangodon, Hml. 8. 32, 211. Add

hreówan

Entry preview:

Earfoðfynde wæs se man þe swilc ne mihte hreówan, 82. no subject expressed Hreáw hine penituit eum, Ps.

derian

(v.)
Entry preview:

Ne dereð nán mon suíðor ðǽre hálgan gesomnunge nemo amplius in Ecclesia nocet, 31, 10. Nán gód ne dereþ þǽm þe hit áh, Bt. 14, 3; S. 32, 32. Deraþ, 14, 1; S. 30, 15. Monnum derian (derigean, v. l.), Past. 363, 16. ¶ with acc.

ge-brice

(n.)
Grammar
ge-brice, -bryce, es; m. [ge-, brice a breaking]

A breakingbreachconfractio

Entry preview:

A breaking, breach; confractio Gyf Moyses gecoren his stóde on gebrice [Lamb. gebryce] on gesihþe his si non Moyses electus ejus stetisset in confractiōne in conspectu ejus, Ps. Spl. 105, 22

Linked entry: ge-bryce