ge-delfan
To dig ⬩ delve ⬩ fodere ⬩ effodere
Entry preview:
To dig, delve;fodere, effodere Wæs ðǽr sum hláw ðone men gedulfon there was a mound which men had dug, Guthl. 4; Gdwin. 26, 6. Ðé wearþ helle seáþ niðer gedolfen the pit of hell was dug beneath for thee, Exon. 71 b; Th. 267, 30; Jul. 423
ge-eán
Yeaning ⬩ enītens ⬩ pariens
Entry preview:
Yeaning; enītens, pariens Ðú wást ðæt ic hæbbe hnesce litlingas, and ge-eáne eówa mid me thou knowest that I have tender infants and yeaning sheep with me, Gen. 33, 13; tu scis [MS. nosti = novisti], quod parvŭlos hăbeam tĕnĕros et oves fētas mecum,
ge-géman
To heal ⬩ cure ⬩ amend ⬩ treat [as a patient]
Entry preview:
To heal, cure, amend, treat [as a patient] Ðæt hea gegéme all unhǽlo ut curarent omnem languorem, Mt. Kmbl. Lind. 10, 1 : Mk. Skt. Lind. 3, 2. Gegémde ł gehǽlde curavit, 6, 5. Gegéma corrigere, Mt. Kmbl. p. 1, 9. Gegémed, L. Æðelb. 62; Th. i. 18, 8
ge-mercian
To mark out ⬩ signāre
Entry preview:
Ðæt gemercod wére all ymb-hyrft ut describeretur universus orbis, Lk. Skt. Lind. 2, 1
Linked entry: ge-mearcian
scúr-heard
Entry preview:
Ðæt him féla láf ( the sword ) ne meahte scúrheard sceþþan, Beo. Th. 2070; B. 1033
stencan
Entry preview:
Ðú somnast ðǽr ðú ne strenctæs (stenctes?, sprenctæs?) congregas ubi non sparsisti, 25, 24. Ðú stenctest (swenctest?) ða elðeódgan folc and hý áwurpe afflixisti populos et expulisti eos, Ps. Th. 43, 3
tapor-æx
A small axe
Entry preview:
A small axe Swá feorr swá mæg án taperæx beón geworpen út of ðam scipe up on ðæt land quam longius de nave potest securis parvula, quam Angli vacant tapereax super terram projici, Chart. Th. 317, 30.
þiclíce
Entry preview:
Steorran of heofenan feóllan, náht be ánan oððe twám, ac swá þiclíce ðæt hit nán mane áteallan ne mihte, Chr. 1095; Erl. 231, 21
Linked entry: þicce
un-derigende
Harmless ⬩ innocent
Entry preview:
Hió mid wíflíce níðe wæs feohtende on ðæt underiende folc, Ors. 1, 2; Swt. 30, 19
un-gehíwod
not formed ⬩ without form ⬩ not feigned ⬩ unfeigned
Entry preview:
Tó gescippenne ðæt ungehíwode antimber ad formandam informem materiam, 19, 3. not feigned, unfeigned Unihíwidre (gloriosa) non fictae (puritatis palma, Ald. 24), Hpt. Gl. 447, 46
Linked entry: ge-hiwian
un-áþrotenlíce
Unweariedly ⬩ unceasingly
Entry preview:
Unweariedly, unceasingly Hí sint tó manienne ðæt hí unáðrotenlíce ða gedónan synna gelǽden beforan heora módes eágan admonendi sunt, ut incessanter admissa ante oculos reducant, Past. 53; Swt. 413, 14.
Linked entry: á-þrotenlíce
wíd-herian
Entry preview:
To celebrate, spread abroad the praise of a person Ðeáh hí for micel gód ne dón, hí wilniaþ ðæt hí micel ðyncen, and hí mon wídherge quamvis implere maxima praetermittant, ea tamen minima observant, quae humano judicio longe lateque redoleant, Past.
for-sewen
Despised ⬩ abject
Entry preview:
Ðonne óðrum monnum ðyncð ðæt hié mǽste scande ðrowigen, and hié forsewenuste bióð for worulde cum exterius perpeti abjecta cernuntur, Past. 87, 1
ge-gearwung
Entry preview:
Add: preparation Þá wæs se dæg parasceue, ꝥ is gegearwunge (-earwunge, v. l. ), Lk. 23, 54. doing, working. Cf. ge-gearwian; <b>VI, V</b> Tó gegearwunga his ad operationem suam, Bl. Gl.
ge-breówan
Entry preview:
Ne bið ðǽr nǽnig ealo gebrowen, Ors. 1. 1; S. 20, 19. Ne dranc hé wínes drenc, ne nánes gemencgedes wǽtan ne gebrowenes, Hml. Th. i. 352, 7
Linked entry: breówan
land-scearu
Entry preview:
Add Swá hé on lansceare (printed -sceape, but see Nap. 41) stille stande ðǽr hine storm ne mæg áwecgan, An. 501. Add Ðis ys seó landscaru tó trefwurabo, Cht. E. 296, 1 : 8 : 12. (Cf. landgemǽro, 17.) On landscare hrycg, Cht. Crw. 3, 3.
talian
Entry preview:
</b> add :-- Sé unryhtlíce talað, sé ðe talað ðæt hé sié unscyldig incassum se innocentes putant, Past. 335, 12. Add
wund
Entry preview:
Add Þǽr wearð ꝥ .iii. hund monna ofslagen, ealle búton ðǽm consule ánum : hé cóm wund áweg, Ors. 4, 6; S. 172, 24. (la) add :-- Gif man bið on hrif wund, Ll. Th. i. 96, 10. Gif mon sié on þá herðan tó þám swíðe wund, 25
rów
Quiet, rest
Entry preview:
Quiet, rest Ðǽr hý bídinge móstun æfter tintergum tídum brúcan, ðonne hý of waþum wérge cwóman restan ryneþrágum, rówe gefégon, Exon. Th. 115, 4; Gú. 184. Biteache mi gast and mi bodi baðen to ro and to reste, Marh. 20, 5.
Linked entry: rów
sǽ-rima
The sea-shore, coast
Entry preview:
The sea-shore, coast Hí mycel yfel gedydon ǽgðer ge on Defenum ge wel hwǽr be ðæm sǽriman, [Bí ða sǽrime áhwǽr in Engelande in littore marino alicubi in Anglia,Chart. Th. 422, 2.] Chr. 897; Erl. 95, 20: 994; Erl. 133, 19.