ge-helpan
To assist ⬩ preserve ⬩ to be sufficient ⬩ adjuvare ⬩ subvenire ⬩ suppetere
Entry preview:
Grammar ge-helpan, cum gen Ðonne hie mágon ðín gehelpan when they can help thee, Bt. 14, 1; Fox 42, 10. Ðú gehelpest ðysses menniscan cynnes thou shalt help this human race, Blickl. Homl. 9, 8.
Linked entry: ge-heolp
stillan
Entry preview:
Kmbl. 796 ; Sal. 397. to make still or calm, to still, pacify, appease, assuage (with dat. or acc. ) Ðæt stilþ ðam sáre, Lchdm. ii. 60, 5. Ðæt swéte word gemanigfealdaþ mannes freóndscipe and stilleþ mannes feónd, Salm. Kmbl. p. 206, 2 : Salm.
un-gemetfæst
immoderate ⬩ immodest ⬩ intemperate ⬩ immoderate ⬩ excessive ⬩ irretentive
Entry preview:
Hwílum of ungemetfæstre hǽto, hwilum of ungemetfæstum cyle, hwílum of ungemetlícre wǽtan, hwílum of ungemætlícre drígnesse, iii. 72, 29. applied to the stomach, irretentive Ðæs hátan magan ungemetfæstan tácn sindon, ðonne hé bið mid ómum geswenced, ðam
Linked entries: ge-metfæst un-gemetfæstlíc
endian
to complete ⬩ finish
Entry preview:
Add: to make an end of, to complete, finish Hǽlo ic endigo sanitates perficio, Lk. L. 13, 32. Endað terminat, Kent. Gl. 986. Tó endanne ł sié endade consummari, Mk. R. 13, 4. Hé his líf wæs endiende, Bd. 5, 19; Sch. 654, 4.
eorþ-weall
a rampart
Entry preview:
Substitute: a rampart, mound made by the earth taken from a dyke and raised along it Hé hit begyrde and gefæstnade mid díce and mid eorðwealle magnam fossam firmissimumque uallum duxit, Bd. 1, 5; Sch. 17, 20.
ge-bǽran
Entry preview:
Hú mæg mon earmlícor gebǽran þonne mon hine underþeóde his flǽsce, 31, 1 ; F. 114, 23. Add: —
ge-þingan
Entry preview:
D. 206, 15.] to appoint to an office Hraðe sóna wæs æfter mundgripe méce geþinged þæt hit sceáden mǽl scýran móste, cwealmbealu cýðan, B. 1938. to assign an office to a person Seó heordelice gýming tó þám beran wæs geþungen (for a similar incorrect
ge-éhtan
Entry preview:
Se ceáp ne mæg wið nánum sceatte beón geéht, Hml. Th. i. 582, 27
ge-wítigian
Entry preview:
Add: to declare, make known Ðerh ðǽra táceno ædeáwnise mið ðý genítgade Críst per signorum experimenta promens Christum, Jn. p. 2, 1. Án gedæfneð ꝥte sié deád for ðǽm folce gewítgade unum debere mori pro populo prophetizat, 6, 11.
ge-treówian
Entry preview:
Th. i. 220, 16. with prep, to trust in Ꝥ hí getreówoden (hé getreówode, v. l. ) on Godes fultum, Bd. 1, 23; Sch. 50, 2. to make or to become true to another, to confederate Getriówad foederatus, Wrt. Voc. ii. 108, 43.
hrǽw
Entry preview:
Hié þín feorh ne magon deáðe gedǽlan, An. 954: 1033. a dead body, corpse Eálá þú earma líchama, nú þú scealt gewurðan tó fúlan hrǽwe and wyrmum tó mete, Wlfst. 141, 1. Rǽwe (reáwe, Hpt. Gl. 441, 14) cadaueri, An. Ox. 1480.
líchamlíce
Entry preview:
His micelnesse ne mæg nán monn ámetan ; nis þ nó líchonilíce (lícum-, v. l. ) tó wénanne, ac gástlíce, Bt. 42 ; F. 258, 13. carnally, having no regard to spiritual interests Þá lufedon hí hyre mágas líchamlíce (carnaliter) . . . and ne hogodon ná þeáh
leóf
Entry preview:
Ealra manna hláford . . . wé biddað þínne cynescipe . . . hí under ðé, leóf, on yfele þurhwunedon, Hml. S. 23, 284. Leóf, ic ðé cýðe hú hit wæs ymb ðæt lond, C. D. ii. 133,3.
nosu
Entry preview:
'Ðæt is ðæt wé oft gestincað mid úrum nosum ðæt wé mid úrum eágum gesión ne magon. Mid ðǽm nosum (per nasum) wé tósceádað góde stincas and yfele. Hwæt is getácnod ðurh ðá nosu ( per nasum) . . . ?, Past. 433, 19-22.
tácn
Entry preview:
</b> add :-- Pyles tácen is þæt þú mid þínum scytefingre sume feþer tácnum gestríce ( make signs as if drawing feathers) on þýne wynstran hand innewearde and lecge tó þínum eáron, Tech. ii. 126, 6.
sárgian
to make sad (sárig), to grieve (trans.),afflict, wound ⬩ to be or become sad, to grieve (intrans.), languish
Entry preview:
to make sad (sárig), to grieve (trans.),afflict, wound Hí sárgiaþ fremdne flǽschoman, Salm. Kmbl. 220; Sal. 109. to be or become sad, to grieve (intrans.), languish Hé sárgaþ ðæs he is grieved at it, Past. 33; Swt. 227, 21.
ge-ǽtrian
to poison
Entry preview:
Nǽddran fela manna tó deáðe geǽttrodon, ii. 238, 12. Wæs án cnapa geǽttrod þurh nǽddran, 514, 6. ꝥ flǽsc wæs geǽttred mid þý werrestan ǽttre, Shrn. 84, 28. On þá oferhýda þǽre geǽttredan deófles láre, Cht. E. 242, 21.
Linked entry: ǽtrian
ofer-sittan
to sit upon, occupy, take possession of ⬩ to desist from, abstain from
Entry preview:
Wit sculon secge ofersittan we shall abstain from the sword, not make use of swords, 1372; B. 684. [Cf. Prompt. Parv. ovyrsyttynge of dede or time omissio]
spátl
Spittle ⬩ saliva ⬩ sputum, screa, saliva,
Entry preview:
Hé worhte fenn of his spátle he made clay of the spotle (Wick), Jn. Skt. 9, 6. Ðín spátl spíw on, Lchdm. ii. 322, 7: 24, 8: 36, 17. Se ná ne forbeág mid his nebbe ðara triówleásena monna spátl, Past. 36; Swt. 261, 9: Exon. Th. 88, 7; Cri. 1436.
ge-swíðan
To make strong ⬩ confirm ⬩ comfort
Entry preview:
To make strong, confirm, comfort Mín earm hine mid mycle mægene geswýðeþ brachium meum confortabit eum, Ps. Th. 88, 18.