Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

stǽlan

Entry preview:

Him on edwít oft ásettað swearte súslbonan, [Satan on] stǽleð fǽhðe, þǽr þe hié freódrihten oft forgeáton the enmity they showed their Lord in frequently forgetting him is made a reproach to them by the devils, and is laid to their charge by Satan, Sat

gebed-rǽden

Entry preview:

Add: prayers þǽr (on gebedhúse) nán þincg elles geworht ne sý bútan þám ánum weorce þe tó Gode belimpð. þæt is gebedrǽden (ꝥ syndon hálige gebedu, v. l.), R. Ben. 81, 5. þæ þæt ic dyde for hiora godcundre gebedrédenne (because of their praying for me

Linked entry: béd-rǽden

regn-þeóf

(n.)
Grammar
regn-þeóf, -es; m.

An arch-thief

Entry preview:

An arch-thief Regnþeóf ne lǽt [mé] on sceade sceððan, Exon. Th. 453, 14;Hy 4, 14. Swá nú regnþeófas ríce dǽlaþ (cf. regintheoƀos farstelad (Mat. vi. 19). Hel. 1646), Cd. Th. 212, 12;Exod. 538

wreccan

(v.)
Grammar
wreccan, (?); p. wreahte; pp. wreaht, wræht, wreht

To twistto strainto torment

Entry preview:

To twist, to strain [Gif hors bið gewræht, Lchdm. iii. 62, 12.] fig. to torment Ic hálsigo ðec ne mec ne wrecce (for wrece?; wuræcce, Lind. ) adiuro te ne me torqueas. Mk. Skt. Rush. 5, 7

lǽwa

Entry preview:

Hé is mín lǽwa hic me tradet Hml. . Th. ii. 244, 5. Hwílon cweþað preóstas ꝥ Crístes lǽwa . . . mage wið Críst hine betellan, swilce hé neádunge gefremode ꝥ fácn wið hine, Hml. S. 27, 157. Add

díglian

(v.)
Entry preview:

Add In þissum þe hý dígledon in isio quem occultauerunt, Ps. Rdr. 9, 16. <b>I a.</b> to hide something from a person :-- Of þysum þe hý dýgledon mé, 30, 5

bóc

(n.)
Grammar
bóc, g. bóce? béc; d. béc; acc. bóc; pl. nom. acc. béc; g. bóca; d. bócum, bócan; f.

a BOOKlibera charterchartafor the books which a priest ought to possessfor his canonical hours

Entry preview:

a BOOK; liber Seó bóc is on Englisc awend the book is turned into English, Homl. Th. ii. 358, 30. On fórewerd ðære bóce [MS. bóc] oððe on heáfde bǽc awriten is be me in capite libri scriptum est de me, Ps. Lamb. 39, 9. On fórewardre ðyssere béc ys awriten

for-lorenes

(n.)
Grammar
for-lorenes, -ness, e; f.

FORLORNNESSdestructionperdĭtio

Entry preview:

FORLORNNESS, destruction; perdĭtio Ic geseó me stówe gegearwode beón éccre forlorenesse mihi lŏcum despĭcio æternæ perdĭtiōnis esse præpărātum, Bd. 5, 14; S. 634, 29. On lyre oððe on forlorenesse in perdĭtiōne, Ps. Lamb. 87, 12

gristbitian

(v.)
Entry preview:

Hé gristbitað ( fremet; stridebit, Ps. L.: grystbitað, Ps. Spl.) mid his tóþum ongeán hine, Ps. Th. 36, 12. Gristbites, Mk. R. 9, 18. Hý gristbitoton ( stridenunt ) on mé tóþum heora, Ps. Rdr. 34, 16. Add

munuc-behát

(n.)
Grammar
munuc-behát, es; n.
Entry preview:

A monastic vow 'Án munuc cóm and gyrnde míre dehter, sylle ic hí him oððe ná?' 'Asecge mé hwæðer hé his Gode wiðsace and his fulluhte and his munucbeháte,' Hml. A. 197, 81: 198, 95

Linked entry: be-hát

ge-nerian

(v.)
Entry preview:

Add: where evil is being experienced to take out of an unfavourable position, to deliver Mid hine ic eam in geswince, ic genergu hine, Ps. Srt. 90, 15. Ðec mið am, ꝥte ic genere (eruam) ðec, Rtl. 55, 14. <b>I a.</b> </b> by preps.

DERIAN

(v.)
Grammar
DERIAN, derigan; part.deriende, derigende ic derige, ðú derast, detest, he deraþ, dereþ, pl.deriaþ, deregaþ ; p. ode, ede ; pp. od, ed; v. trans. dat.

To injure, hurt, harm, damage nocēre, lædĕre, obesse

Entry preview:

To injure, hurt, harm, damage; nocēre, lædĕre, obesse Him ða stormas derian ne máhan [derigan ne mǽgon MS. Cot.] the storms cannot hurt him, Bt. 7, 3; Fox 22, 6: Bt. Met, Fox 12, 8; Met. 12, 4. He ne forlét mannan derian heom non relīquit homĭnem nocēre

under-þeódan

(v.)
Grammar
under-þeódan, -þiédan, -þídan; p. de.

to subjectsubjugaterender subjectto subjectcause to endurerender liableto subjoinaddto support

Entry preview:

to subject, subjugate, render subject, Grammar under-þeódan, with dat. Se líchoma hine him (the devil) underðiéd mid ðære lustfulnesse ... Swá swá sió nædre lǽrde Euan on wóh and Eue hí hire underðiód[d]e mid lustfulnesse, swá swá líchoma caro se delectatione

axian

(v.)
Grammar
axian, axigan, axigean; p. ode; pp. od

To askinterrogare

Entry preview:

To ask; interrogare He axode he asked, Ors. 2, 5 ; Bos. 46, 43. Ic axige me rǽdes consulo, Ælfc. Gr. 28, 3 ; Som. 31, 2. Ic axige percunctor [ = percontor ], 25 ; Som. 27, 6: Mt. Foxe 22, 46

Linked entries: axigean axode

sice

(n.)
Grammar
sice, es; m.
Entry preview:

A sigh, groan; gemitus Ic mé on Godes helde bebeodewiðð ðane sára[n] sice, wið ðane sára[n] slege, wið ðane grymma[n] gryre... an wiþ eal ðæt láð ðe intó land fare, Lchdm. i. 388, 12

un-lísan

(v.)
Grammar
un-lísan, p. de.

to unlooseundoto release

Entry preview:

to unloose, undo Ic bidde ðé ðæt ðú mé unlýse ða insæglunge, Homl. Skt. i. 3, 537. to release Hé beád ðæt man sceolde unlésan ealle ða menn ðe on hæftnunge wǽron, Chr. 1086; Erl. 223, 38

Linked entry: lísan

ge-landian

(v.; adj.)
Entry preview:

Substitute: <b>ge-landod;</b> adj. (ptcpl.) Landed, pos- sessed of land Se geréfa . . . gesylle mé .cxx. sciłł., and be healfum þám ǽlc mínra þegna þe gelandod sý, Ll. Th. i. 240, 20

ge-þweán

Entry preview:

Ðú mé geðoas ( altered from geðuoas) foet, Jn. L. 13, 6. Ic geðuóg laui, 14. Heáfod mín ne geðuóge ðú, Lk. L. 7, 46. Geduóh lauit, Jn. p. 7, 1. Geþoa lauare, Jn. L. 13, 5. Add

weorold-feoh

(n.)
Grammar
weorold-feoh, gen. -feós; n.
Entry preview:

Worldly wealth, this world's goods Nis woruldfeoh ðe ic mé ágan wille sceat ne scilling ( I will not take from a thread even to a shoe-latchet, Gen. 14, 23), Cd. Th. 129, 12 ; Gen. 2142

ge-myndig

(n.)
Grammar
ge-myndig, es; n.
Entry preview:

Memory of a person v. ge-mynd; IV a Ic wil-node . . . æfter mínum lífe þám monnum tó lǽfanne þe æfter mé wǽren mín gemyndig (gemynd, v. l. ) on gódum weorcum, Bt. 17; F. 60, 16