frætwednes
An adorning ⬩ ornament ⬩ a trifle ⬩ ornātio ⬩ ornāmentum ⬩ crĕpundia
Entry preview:
An adorning, ornament, a trifle; ornātio, ornāmentum, crĕpundia He sende cyricean frætwednesse mīsit ornāmenta ecclāsiæ, Bd. 1. 29; S. 498, 10. On eorþlícre frætwædnysse [fretwednesse MS. Ca.] in earthly adorning, 3, 22; S. 552, 20: Blickl. Homl. 195
Linked entries: ge-frætwodnes fretwednes
gæst-líðnes
Hospitableness ⬩ hospitality ⬩ entertainment of guests ⬩ hospĭtālĭtas
Entry preview:
Hospitableness, hospitality, entertainment of guests; hospĭtālĭtas We willaþ eów on gæstlíðnesse onfón we will receive you in hospitality, Bd. 1, 25; S. 487, 15. Ðætte ælþeódige bisceopas sýn þoncfulle heora gæstlíðnesse and feorme ut episcŏpi peregrīni
Linked entries: gest-líðnes giest-líðnys
máwan
to mow
Entry preview:
to mow Ðǽr nǽnig mann beg ne máweþ, Bd. 1, 1; S. 474, 32. Gelíce and mon mǽd máwe, Ors. 2, 8; Swt. 92, 15: Ps. Th. 128, 5. Rípan and máwan, L. R. S. 2; Th. i. 432, 15. Máwenum hege, Ps. Th. 102, 14
mere
A mare
Entry preview:
A mare Mere equa, Wrt. Voc. i. 23, 7. Mire, 287, 78. Myre, ii. 30, 42: Ælfc. Gr. 7; Som. 7, 2. Myran meolc, Ors. 1, 1; Swt. 20, 16. Ðære myran sunu, Bd. 3, 14; S. 540, 30. On myran rídan, 2, 13; S. 517, 7
ge-týdnes
Learning ⬩ knowledge ⬩ skill ⬩ erŭdītio ⬩ pĕrītia
Entry preview:
Learning, knowledge, skill; erŭdītio, pĕrītia Wæs Cúþberhte swá mycel getýdnes and gelǽrednes to sprecanne Cudbercto tanta ĕrat dīcendi pĕrītia, Bd. 4, 27; S. 604, 19. Mid ða getýdnesse ge cyriclícra gewrita ge eác gemǽnelícra cum erŭdītiōne litĕrārum
ge-bendan
Entry preview:
Hiene þá burgleóde gebundon . . . Ac hé fealh of þǽm bendum þe hiene mon gebende (lapsus e vinculis), Ors. 5, 11; S. 236, 13. Man þá hálgan hæfte and gebende, Hml. S. 23, 105. Gebænde, Wlfst. 14, 6. xi síðan hund þúsenda hí lǽddon gebende, 296, 26. Add
ge-twífyldan
Entry preview:
and add Getwyfylden ingeminent, Wrt. Voc. ii. 44, 22. Mín sár is getwyfyld, Hml. S. 33, 269. Þǽr bið getwifeld quo bimetur (duplicetur ), Hpt. 31, 16, 443. Getwifeld duplicata, Hy. S. 104, 25. Þá fíf pund hé bróhte his hláforde getwyfylde, Hml. Th. ii
sceamu
Entry preview:
Add Hé tó sceame túcode þá leóde, Hml. S. 26, 11: Jud. 15, 8. Add Scame veretrum (v. sceam-lim), Wrt. Voc. ii. 96, 54. Ic eom wífhádes mann and eallunga líchamlicum wǽfelsum bereáfod, and þá sceame mínes líchaman hæbbende unoferwrigene, Hml. S. 23 b
fóre-seón
To see before ⬩ FORESEE ⬩ provide ⬩ prævĭdēre ⬩ provĭdēre
Entry preview:
To see before, FORESEE, provide; prævĭdēre, provĭdēre Swylce eác be heora andlyfene is to þenceanne and to fóreseónne de eōrum quŏque stĭpendio cŏgĭtandum atque provĭdendum est, Bd. 1. 27; S. 489, 21. Ðú ealle míne wegas wel fóresáwe omnes vias meas
stihtung
Entry preview:
A disposition, arrangement, dispensation Wæs ðæt wunderlíco stihtungc ðære godcundan foreseónesse mira divinae dispensatio provisionis erat, Bd. 5, 22 ; S. 644, 36. Hit wæs sweotole gesiéne, ðæt hit wæs Godes stihtung, Ors. 6, 1 ; Swt. 252, 29. Eal seó
réþe
Entry preview:
Take here hréþe in Dict. and <b>I a.</b> add Réþe gefylce tyrannici commanipulares, An. Ox. 858. Mid róde tácn þá réðan (devils) áflían, Hml. S. 17, 145. Þám réþestum feóndum seuissimis, i. ferocissimis hostibus, An. Ox. 745. Add Stefn leás
Francan
The Franks ⬩ Franci
Entry preview:
The Franks; Franci Hér Ald-Seaxe and Francan gefuhton in this year [A.D. 780] the Old Saxons and the Franks fought, Chr. 780; Erl. 54, 3; 881; Erl. 82, 5. Of Francena cyningcynne de gente Francōrum rēgia, Bd. 1, 25; S. 486, 32. Francena cyning Francōrum
abbud
an abbot
Entry preview:
an abbot. Chr. 803; Erl. 60, 13: Bd. 5, 23; S. 645, 14
æll-þeódignes
A going or living abroad ⬩ a pilgrimage
Entry preview:
A going or living abroad, a pilgrimage, Bd. 1, 23; S. 485, 38
áncer-líf
An anchoret's or hermit's life ⬩ anachoretica vita
Entry preview:
An anchoret's or hermit's life; anachoretica vita, Bd. 4, 28; S. 605, 6
án-nyss
Oneness ⬩ unity ⬩ agreement ⬩ solitude ⬩ unitas ⬩ conventio ⬩ solitudo
Entry preview:
Oneness, unity, agreement, solitude; unitas, conventio, solitudo. Bd. 2, 4; S. 505, 7
be-bindan
To bind in or about ⬩ inligare
Entry preview:
To bind in or about; inligare, Bd. 3, 11; S. 536, note 9
Linked entry: be-bond
be-byrigean
to bury
Entry preview:
to bury, Mt. Bos. 8, 21, 22 : Bd. 4, 11; S. 580; 3
bécnydlíc
Allegorical ⬩ allegoricus
Entry preview:
Allegorical; allegoricus Bécnydlícre gerecednesse explanationis allegoricæ, Bd. 5, 23; S. 648, 5, note
beón
bees
Entry preview:
bees Ps. Spl. 117, 12 : L. R. S. 5; Th. i. 434, 35