swíge
- Scint. 82, 1
silence, absence of speech ⬩ silence, quiet, absence of noise; also a time of silence ⬩ silence from astonishment, amazement ⬩ stupor ⬩ delay ⬩ a curve, circuit ⬩ to bend, sway ⬩ taciturnitas, silentium
Entry preview:
Wé cweðaþ ðæt sí best æfter Gode, ðæt man gemetigian cunne ge his spréce ge his swígan, Prov.
FÝSAN
To hasten ⬩ festīnāre ⬩ To speed oneself ⬩ make haste ⬩ take oneself away ⬩ hasten away ⬩ se festīnāre ⬩ propĕrāre ⬩ se abrĭpĕre ⬩ To incite ⬩ stimulate ⬩ to send forth ⬩ drive away ⬩ stĭmŭlāre ⬩ incĭtāre ⬩ accĕlĕrāre ⬩ emittĕre
Entry preview:
Gǽst hine fýseþ on écnegeard the soul hasteneth to an eternal mansion, Exon. 51 a; Th. 178, 7; Gú. 1240. He fýsde hine he hastened himself, 120 a; Th. 461, 9; Hö. 33. v. trans.
for-swápan
To sweep away ⬩ verrĕre ⬩ protrūdĕre
Entry preview:
To sweep away; verrĕre, protrūdĕre Hie wyrd forsweóp fate has swept them away, Beo. Th. 959; B. 477. Hafaþ us God forswapen on ðás sweartan mistas God has swept us into these dark mists, Cd. 21; Th. 25, 9; Gen. 391.
ge-æmtian
To be unoccupied ⬩ be at leisure ⬩ be void ⬩ văcuum esse ⬩ văcāre
Entry preview:
To be unoccupied, be at leisure, be void; văcuum esse, văcāre Ðe hie selfe geæmettigian sceoldon who ought to keep themselves unoccupied, Past. 18, 4; Swt. 134, 5; Cot. MS. : Swt. 4, 3.
hæle
Entry preview:
Hié gemétton háligne hæle under heolstorlocan bídan beadurófne, 144. Add
útan
Entry preview:
add: Ne mehton hié nánne monn on ðǽm fæstenne útan geseón cum murum escendisset, vacuam civitatem ratus, Ors. 3, 9; S. 134, II. Add Se petra oleum is gód andfeald tó drincan wið innantiédernesse and útan tó smerwanne.
DILEGIAN
Entry preview:
Swá swá fenn strǽta is dilgie híg ut lutum plateārum delēbo eos, Ps. Spl. 17, 44. To dielgianne hira synna to blot out their sins, Past. 55, 2; Hat. MS
Linked entry: dilgian
síman
Entry preview:
Hig sýmdon hira assan oneratis asinis, Gen. 44, 13. Sýmaþ eówre assan, 45, 17
under-wed
A pledge ⬩ security
Entry preview:
Iudas sende án tyccen wið his hirde, ðæt hé fette ðæt underwedd, Gen. 38, 17-20. Gylde hé ðæt yrfe oþþe uuderwed lecge, L. O. D. 1; Th. i. 352, 8: 8; Th. i. 356, 10
hón
tendrils of a vine [?]
Entry preview:
Ðá geseah ic gyldenne wíngeard trumlícne and fæstlícne and ða twígo his hongodon geond ða columnan. ða wundrode ic ðæs swíðe. wǽron in ðæm wíngearde gyldenu leáf and his hón and his wæstmas wǽron cristallum and smaragdus eác ðæt gimcyn mid ðæm cristallum
igil
A hedgehog ⬩ porcupine ⬩ an urchin
Entry preview:
Se iil ǽrðæm hé gefangen weorðe mon mæg gesión ǽgðer ge his fét ge his heáfod ac sóna swá hiene mon geféhþ swá gewint hé tó ánum cliewene and tíhþ his fét swá hé inmest mæg and gehýt his heáfod ericius cum apprehenditur, ejus et caput cernitur, et pedes
Linked entry: iil
ge-nédan
To compel, force, urge
Entry preview:
Ealle Asiam hý genýddon ðæt hí him gafol guldon they compelled all Asia to pay them tribute, Ors. 1, 10; Bos. 32, 28. He næs nó genéded he was not compelled, Blickl. Homl. 29, 15.
cwilmian
Entry preview:
To suffer torment Hí cwylmiað on écum fýre, Hml. Th. i. 132, 16, 22. Hé sceal beón cwylmiende mid deófle, Angl. viii. 337, 9. Ðá sceaðan ðágyt cwylmigende cuce hangodon, Hml. Th. ii. 260, 8: i. 334, 6. Hí wurdon tócwýsede and cwylmiende lágon, Hml.
here-beácen
a war-signal ⬩ a beacon ⬩ an ensign ⬩ a lighthouse
Entry preview:
Hí átendon heora beácna (herebeácen, herebeácna, v.ll.) swá swá hí férdon, Chr. 1006; P. 137, 2. an ensign Mín weorod . . . herebeácen and segnas beforan mé læddon totum agmen me sequebatur cum signis el uexillis, Nar. 7, 16. a signal for a fleet, a
sweltan
Entry preview:
Þá folc bútú on feferádle mid ungemete swulton, Ors. 4, 10; S. 198, 35. to die with respect to something Hí sweltað bútan ænde mid líchaman and gáste, Gr.
ranc
Entry preview:
Proud, haughty, arrogant, insolent; the word remains with a somewhat different meaning in rank, used of coarse but fertile growth Gif ǽnig man hæbbe módigne sunu and rancne ( protervum ) ðe nelle híran his fæder and his méder, Deut. 21, 18.
Linked entry: ranc-strǽt
EÓWU
EWE, female sheep ⬩ ŏvis fēmĭna
Entry preview:
The milk was used for domestic purposes: butter and cheese were made from it; for Ælfric teaches the shepherd [sceáp-hyrde] to say, 'On fórewerdne morgen ic drífe sceáp míne to heora lease, and ic agénlǽde híg to heora loca, and melke híg tweówa on dæg
forþ-cuman
To come forth or forward ⬩ proceed ⬩ succeed ⬩ arrive ⬩ procēdĕre ⬩ pervĕnīre ⬩ advĕnīre
Entry preview:
Ðonne forþcumaþ fyrenfulra þreát híge onlíc cum exŏrientur peccātōres sicut fēnum, Ps. Th. 91, 6. Siððan hit forþcume after it is come forth; postquam nātus sit, L. M. I. P. 10; Th. ii. 268, 6.
mægden
A maiden ⬩ girl ⬩ virgin
Entry preview:
Hit sealde ðam mǽdene (the daughter of Herodias), and ðæt mǽden hit sealde hire méder, Mk. Skt. 6, 28. Gif hwá mǽden nýdnǽme si quis violenter virginem opprimat, L. C. S. 53; Th. i. 406, 3.
Linked entry: mǽden
ge-bletsian
To bless ⬩ consecrate ⬩ benedīcĕre ⬩ consecrāre
Entry preview:
Gebletsode Romulus mid his bróðor blóde ðone weall Romulus blessed [consecrated] the wall [of Rome] with his brother's blood, Ors. 2, 2; Bos. 41, 5.