Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

æt-reccan

(v.)
Grammar
æt-reccan, p. -re(a)hte
Entry preview:

To declare forfeited Swá . . . swá him man ætrehte béc and land ealle þá þe áhte ita quod per judicium judicatus sit perdere omnia quae de rege tenuit , Cht. Th. 202, 14.

á-hwilfan

(v.)
Grammar
á-hwilfan, p. de
Entry preview:

sǽde swá oft swá þæt scip wǽre ofdúne áhwylfed, ꝥ sǽte ofer þǽre bytman quoties carabo a superiori parte deorsum verso ipse carinae ejus supersederat, Gr. D. 347, 23

Linked entries: á-hwylfan hwilfan

cifes

(n.)
Entry preview:

hæfde his bróþor wíf him tó cifese, Shrn. 123, 1. hæfde cyfese under his rihtǽwe, Scrd. 22, 22. Cebise, cebisae, caebis pelices, Txts. 85, 1540. Cyfesa, Wrt. Voc. ii. 84, 1. Cifesene ( from sing. cefesen?), 67, 1.

Linked entries: cefes cyfes

ge-hálsian

(v.)
Entry preview:

Add: to make a solemn appeal to Þá áxode hine se ealdorbiscop and mid áðe gehálsode, þæt openlíce sǽde gif Godes sunu wǽre ( princeps sacerdotum ait: 'Adjuro te per Deum vivum, ut dicas nobis si tu es Christus filius Dei, Mt. 26, 63), Hml.

ge-leccan

Entry preview:

Geleht lyftum, Met. 20, 98. to moisten the lips of a person, give drink to a person Gif hyne sylfne mid þǽm ǽspryngum Godes worda gelecð, and his mód mid þǽre swétnysse þæs gástlican gedrinces gefylleð, seleð þæs þonne dryncan his þyrstendum móde

ge-þoftscipe

Entry preview:

Ðý lǽs sié innan ásliten from ðǽm geðoftscipe ðæs incundan Déman ne interni foederis discussione feriantur, Past. 351, 24. Ðá hine geðiédde tó ðǽm geðoftscipe ðǽre incundan sibbe dum se ad foedera pacis internae constringeret, 353, 3.

tó-geagnes

Entry preview:

(b a) Add Him upp gándum of þám baðe hæfde him scýtan gearwe tógǽnes, Gr.

full-gearwian

(v.)
Grammar
full-gearwian, p. ode.

to completefinishto equip fully

Entry preview:

to complete, finish Ꝥ sceolde fullgearwian þone wáh mid þám gebróðrum ut ipse parietem cum fratribus perficeret, Gr. D. 126, 2. to equip fully Án scegð is eall gearo bútan þám hánon, hine wolde fulgearwian his hláforde tó gerisnum, Cht.

á-styntan

(v.)

to bluntdullto checkstop

Entry preview:

Láreówas [] ástynte magistros confutat, i. vincit, An. Ox. 2102. Þæt ástente elideret, i. offenderet, Hpt. Gl. 471, 32. Ástyntende arewan retundens catapultas, An. Ox. 4235

bearm

Entry preview:

hlenode on þæs Hǽlendes bearme, Shrn. 32, 19. Hosp þone ic behæfde on bearme (sinu) mínum, Ps. Spl. 88, 49. ¶with the idea of possession, cf. hand:-- bróhte him tó bearme stánas, bæd him for hungre hláfas wyrcan, Sat. 672.

ge-acsian

(v.)
Grammar
ge-acsian, -acsigan; p. ode, ade; pp. od, ad

To find out by askingdiscoverlearnhearresciscĕrediscĕreagnoscĕreaudīre

Entry preview:

Gif hine mon geacsige if he be discovered, L. In. 39; Th. i. 126, 9, MS. B

niþer-líc

(adj.)
Grammar
niþer-líc, adj.

lowlowhumbleinferior

Entry preview:

Gé sécaþ ðære heán gecynde gesǽlþa tó ðám niþerlícum and tó ðám hreósendlícum þingum, Bt. 14, 2; Fox 44, 30 : Homl. Th. ii. 522, 30

firlen

(adj.)
Grammar
firlen, adj.

at a distance

Entry preview:

On fyrlenum at a distance: Onðǽre hwíle þe on fyrlenum wæs, Hml. S. 6, 47. On fyrlenum wunigende, 35, 26

Linked entries: feorlen fyrlen

ge-weorc

Entry preview:

Þá. micclan mǽrða, ꝥ syndan ðá geweorc þe Alexander hét gewyrcean magna insignia que Alexander operari jusserat, Nar. 33, 20. v. græft-, heáh-, ofer-geweorc. <b>VI a.

ǽ-fæsten

(n.)
Grammar
ǽ-fæsten, es; n.

A legal fastlegitimum jejunium

Entry preview:

A legal fast; legitimum jejunium III ǽfæstenu fæste he tribus legitimis jejuniis jejunet, L. Ecg. C. 4; Th. ii. 138, 1

Linked entry: fæsten

æt-hweorfan

(v.)
Grammar
æt-hweorfan, p. -hwearf, pl. -hwurfon; pp. -hworfen [æt, hweorfan to turn]

To turnreturnaccederereverti

Entry preview:

To turn, return; accedere, reverti Hwilum on beorh æt-hwearf sometimes he turned to the mount, Beo. Th. 4587; B. 2299

a-nescian

(v.)
Grammar
a-nescian, -hnescian; p. ode; pp. od

To make neshto weakenemollire

Entry preview:

To make nesh, to weaken; emollire He sceolde ða ánrédnesse anescian poterat constantiam ejus emollire, Bd. 1, 7; S. 477, 44

án-waldeg

(adj.)
Grammar
án-waldeg, adj.

Having sole powerpowerfulsolus potens

Entry preview:

Having sole power, powerful; solus potens Ðæt se síe ánwaldegost that he is most powerful, Bt. 36, 5; Fox 180, 16

forþ-beseón

(v.)
Grammar
forþ-beseón, p. -beseah, pl. -besáwon; pp. -besewen

To look forthlook outprospĭcĕre

Entry preview:

To look forth, look out; prospĭcĕre He forþbeseah of heánnysse hálgan his prospexit de excelso sancto suo, Ps. Lamb. 101, 20

morgen-drenc

(n.)
Grammar
morgen-drenc, es; m.

A drink or potion to be taken in the morning

Entry preview:

A drink or potion to be taken in the morning gesette gódne morgendrænc wið eallum untrumnessum, Lchdm. iii. 70, 17