þegnung-bóc
Entry preview:
A service-book, a book giving the religious services that were to be performed Leviticus on Grécisc and ministerialis on Lýden, ðæt ys þénungbóc on Englisc, for ðam ðara sacerda þénunga sind ðár áwritene, Lev. pref.
þeów-boren
Entry preview:
Slave-born, born of parents in slavery Ne sceal hé (the abbot) ðone æþelborenan settan beforan ðane þeówborenan, gif se þeówborena ǽr on ðæm mynstre wæs, bútan hé for hwylcum gesceáde hit dó non preponatur ingenuus ex servitio convertenti nisi forte
þrym-wealdend
Glory-ruling ⬩ ruling heaven
Entry preview:
We sceolon biddan ða hálgan ðæt hí ús þingion tó ðam þrymwealdendum Gode, Homl. Skt. i. 21, 288
þreó-tíne
thirteen
Entry preview:
Ðǽr syndon betweónan ðám twám mynstrum ðreottýne míla ámetene, 4, 23; S. 596, 26. Þreótiénum terdenis, Wrt. Voc. ii. 82, 38
þri-réðre
Having three banks of oars ⬩ trireme
Entry preview:
Having three banks of oars; used substantively trireme Ðá næfde hé má scipa ðonne án; ðæt wæs ðeáh þreréþre, Bt, 38, 1; Fox 194, 10. Þrieréþre ceól, Met. 26, 27.
un-fremu
Hurt ⬩ loss ⬩ damage ⬩ detriment
Entry preview:
Hurt, loss, damage, detriment Hú nyt bið ðæt, ðeáh ðú ðé ealne middaneard and ealle eorðan wille gestrýnan, gif ðú ðínre sáwle unfreme and forlorenesse gewyrcst? Anglia xi. 8, 29.
un-wáclíce
not weakly ⬩ resolutely ⬩ without faltering ⬩ not meanly ⬩ nobly ⬩ splendidly
Entry preview:
not weakly, resolutely, without faltering Ðæt hí æt þearfe þolian sceoldon, unwáclíce wǽpna neótan, Byrht. Th. 140, 54; By. 308. Ic beó gearo sóna unwáclíce willan ðínes, Exon.
Linked entry: wáclíce
Wendlas
Entry preview:
Wulfgár maþelode, ðæt wæs Wendla leód, Beo. Th. 702; B. 348. Mid Wenlum ic wæs and mid Wærnum, Exon. Th. 322, 6; Víd. 59. v. Grmm. Gesch. D. S. 332 sqq.; P. B. xii. 7
wil-gesteald
Entry preview:
A desirable possession Ðý læs ðú eft cweðe ðæt ic wurde willgestealdum (-gesteallum, MS. ; but cf. the pairs of words (as here) ǽht-gesteald, ǽht-gestreón; feoh-gesteald, feoh-gestreón eádig on eorðan ǽrgestreónum ne dicas: Ego ditavi Abram Gen. 14,
word-gerýne
A mystery expressed in words, a deep saying
Entry preview:
Ic ðæt ongiten hæbbe þurg wítgena wordgerýno on Godes bócum, Elen. Kmbl. 578; El. 289: 646; El. 323
cum-líþe
Entry preview:
Beón wé ǽfre cumlíðe; úre sáwel bið Crístes cuma on dómes dæge, Wlfst. 239, 5. Add
crafian
Entry preview:
Ðæt nán bisceop náne feorme ne crafige, bútan of ðám ðe him mid rihte gebyrað, C. D. iv. 290, 32. Add
for-scyldigod
Guilty ⬩ wicked ⬩ infamous
Entry preview:
Ðæt forscildgode wíf, Ap. Th. 26, 17. Sege, þú forscyldeguda, Hml. S. 2, 201. God gewrecð his forsewennysse on forscyldegodum mannum, Hml. A. 58, 170. Ðú forscyldegodesta cynincg, Hml. S. 25, 131
Linked entries: -scyldigod for-scyldigian
ge-scirian
Entry preview:
., and add: To separate, remove from Ðá him ðæt lið gescired (-sciered, v.l.) wæs digesto vino, Past. 295, 7. Gescerede degesta, i. disposita, Wrt. Voc. ii. 138, 35 (O.H.Ger. ge-scerian privare, impendere.) Cf. ge-scearian
Linked entries: ge-scearian ge-scerian ge-scyrian
ge-fæstan
Entry preview:
Th. i. 542, 23. to commit, entrust Hé ágæf ł gefæste ðá ðǽm londbígencgum locavit vineam agricolis, Mk. L. 12, 1
ísern
Entry preview:
Add: iron Hé bið ðǽm íserne (ísene, v./. ) gelíc, Past. 268, 5: 267, 18, 21. an iron tool or implement ísern chalibem (chalybem prolapsum gurgite Gothi, Aid. 159, 32. v. Gr. D. 113, 26 under ísen; II. ), Wrt.
ísern-gelóman
Entry preview:
Ðæt wǽron mi stáncræftigan . . . hý gesénedon ǽlce morgen heora ísern-gelóman, Shrn. 146, 15. v. í-gelóma
métan
Entry preview:
Mid þǽm ðú geearnode Godes irre, ðǽr ( if) ðá gódan weorc ǽr nǽren ( had not been) on ðé métte ( inventa ), Past. 355, 5. Add
ofer-wreón
Entry preview:
Mæht ðæs hésta oferwríð (-wrígað, L. ) ðec uirtus altissimi obumbrabit tibi, Lk. R. 1. 35. 'Awyrp mé hyder þínne scyccels . . . ꝥ ic mæge þá wíflican týddernysse oferwreón'. . . Héé Oferwreág cooperuit, Ps. L. 43, 16.