ge-rótsian
Entry preview:
(Either ge- unrðtsiað or un-gerðtsiad should be read. )
Linked entry: rótsian
lǽn
Entry preview:
Gif ðæt God geteód hæbbe, and mé ðæet on lǽne gelíð ( it is to be granted me ) ðæt gesibbra ærfeweard forðcymeð wépnedhádes, C. D. ii. 121, 26. Þæt þæt þe heó tó lǽne onféng, Gr. D. 97, 12. Add
ofer-mǽte
Entry preview:
Be ðám þingum þe ðú mé sédest þat þú getyohhod hæafde tó forlétanne . . . þæt is ofermétta wela and ofermýtta wyrðscipe and ungemetlíce ríclic lýf, Solil. H. 38, 2. Hine deófla costodon mid ofermǽte unclǽne luste, Shrn. 52, 22. Add
waroþ
Entry preview:
Be sǽs wároðe (waroðum, v.l.) sicut arenam quae est in littore maris, Gr. D. 55, 12. Lócian égðer ge ofer þone warað ge ofer þá sǽ, Solil. H. 45, 20. Add
wǽg-bord
A wave-board ⬩ a plank of a vessel
Entry preview:
A wave-board, a plank of a vessel Ðú of eorðan wæstmum wiste under wǽgbord (cf. lǽd under earce bord, 80, 23; Gen. 1333; be útan earce bordum, 81, 33; Gen. 1354) gelǽde, Cd. Th. 81, 4; Gen. 1340
hors-wealh
A servant that attends to horses
Entry preview:
Glossary] Be cyninges horsweale. Cyninges horswealh se ðe him mǽge geǽrendian ðæs wergield biþ cc sciłł. L. In. 33; Th. i. 122, 12
Linked entry: wealh
stæf-wrítere
A writer about letters or grammar
Entry preview:
The word glosses historiographus, 42, 45, but perhaps stær- should be read for stæf-: and 18, 67 stæfwríterum glosses caracteribus, which seems an error
wrǽt-líc
wondrous ⬩ curious ⬩ of wondrous excellence ⬩ beautiful ⬩ noble ⬩ excellent ⬩ elegant
Entry preview:
Beo. Th. 3304; B. 1650. Stefn cwom þurh heardne [stán] . . . . wrǽtlíc þúhte stánes ongin, Andr. Kmbl. 1480; An. 741. Ic eom wrǽtlíc wiht, on gewin sceapen, Exon. Th. 405, 14; Rä. 24, 2 : 483, ii ; Rä. 69, 1. Wiht wrǽtlícu, 415, 23; Rä. 34, 2.
teón-full
Entry preview:
Ben. 54, 9. Dú ne scealt nánne man wyrigan, ne nǽnne man tǽlan, ne teónful beón, Homl. Skt. i. 21, 359. Ys steór leás on múþe teónfulles ( contumeliosi ), Scint. 114, 9. Teónfulle wé synd contumeliosi sumus, 155, 14.
þyrel
Perforated ⬩ having a hole or holes ⬩ pierced through
Entry preview:
Gif ðegna hwelc ðyrelne kylle bróhte tó ðýs burnan, béte hine georne, 65; Swt. 469, 10. Heáfodwunde tó bóte. Gif ða bán beóð bútú þyrel (þyrle, MSS. B. H.) ... Gif ðæt úterre bán bið þyrel..., L. Alf. pol. 44; Th. i. 92, 14. Gif bútú þyrele sién, L.
seofon
Entry preview:
Ben. 37, 18. the abstract number seven Twía seofon beóð feówertýne, Angl. viii. 302, 45
wildan
to tame ⬩ subdue ⬩ to make submissive ⬩ have dominion over ⬩ rule ⬩ control ⬩ to take into one's power ⬩ to seize
Entry preview:
Ben. II, 12. Gyf mín hí ne beóþ wyldde si mei non fuerint dominati . Ps.
symbelness
Festivity, solemnity ⬩ festivity, feasting ⬩ a religious festival ⬩ solemnity ⬩ festive nature
Entry preview:
Hwǽr beóþ ðonne ða symbelnessa and ða ídelnessa and ða ungemetlícan hleahtras? 59, 17. a religious festival or solemnity Æftersanga symbolnys matutinorum sollempnitas, R. Ben. Interl. 43, 2. In dege mérum symbelnisse (sollemnitatis) eówerre, Ps.
Linked entries: symbel symbel-calic
ge-árian
To give honour ⬩ to honour ⬩ honōrāre ⬩ honorĭfĭcāre ⬩ To have mercy or compassion upon any one ⬩ be merciful to ⬩ pity ⬩ pardon ⬩ propĭtium esse ⬩ misĕrēri ⬩ parcĕre ⬩ To endow
Entry preview:
be merciful to him, L.
Linked entry: gearod
ge-segen
Entry preview:
Manige men beóþ þe þá worð þǽre hálgan gesægene lustlíce gehýraþ. Bl. H. 55, 4-26. Gesegene, 9.
for-niman
To take away ⬩ deform ⬩ plunder ⬩ destroy ⬩ ransack ⬩ waste ⬩ consume ⬩ devour ⬩ rapĕre ⬩ perdĕre ⬩ extermĭnāre ⬩ vastāre ⬩ consūmĕre ⬩ devŏrāre
Entry preview:
Beo. Th. 5649; B. 2828. Fórneáh hí fornámon me on lande paulo mĭnus consummāvērunt me in terra, Ps. Spl. C. 118, 87. Fornómon [MS. -noman] have consumed, Exon. 78 a; Th. 292, 14; Wand. 99.
Linked entry: for-nyman
leóma
Light ⬩ radiance ⬩ sheen ⬩ splendour ⬩ lightning ⬩ ray
Entry preview:
Fýrleóht geseah blácne leóman beorhte scínan he saw the firelight, a pale gleam, shine brightly, Beo. Th. 3038; B. 1517.
Linked entries: sunnan-leóma ge-leómod
openlíce
Entry preview:
Gif þú hyt openlíce witan wilt, þonne scealt þú hyt sécan on þǽre béc þe wé hátað De Videndo Deo . . . þæt þú meaht gehýran micle openlícor on þǽre bec, Solil. H. 64, 22-33. Wé móten God geseón openlíce, ealne geseón swylce swylce hé ys, 67, 7
BELGAN
To cause oneself to swell with anger ⬩ to make oneself angry ⬩ irritate oneself ⬩ enrage oneself ⬩ ira se tumefacere ⬩ se irritare ⬩ se exasperare ⬩ To swell with anger ⬩ to be angry ⬩ to be enraged ⬩ ira tumere ⬩ indignari ⬩ irasci
Entry preview:
To swell with anger, to be angry, to be enraged; ira tumere, indignari, irasci Ge belgaþ wið me mihi indignamini Jn. Bos. 7, 23
níd-riht
a duty that must be performed ⬩ service ⬩ office ⬩ officium ⬩ debitum ⬩ a due ⬩ what must be paid
Entry preview:
(v. níd, III). a duty that must be performed, service, office; officium, debitum Nédreht debitum, Rtl. 89, 26. God-cund þeówdóm is gesett on cyriclícum þénungum æfter canoneclícan gewunan tó niédrihte eallum gehádedum mannum.