á-cennan
Entry preview:
Ox. 2316. of things Ðone cwyld ðe se súðerna wind ácænð, Lch. iii. 276, 7.
Linked entry: on-cennan
a-fligan
Entry preview:
S. 24, 92. Sibb áflígð ungeðwǽrnysse, Hml. Th. i. 606, 6. Sume menn áflýað þá áwyrgedan gástas fram ofsettum mannum, 344, 28. Áflýgde abigit, repellit , An. Ox. 50, 41. Hé áflýgde þá crístenan of Alexandria, Hml. S. 2, 33, Gé áflígdon deóflu, Hml.
cnapa
Entry preview:
Se áwyrgeda gást gewát of ðámmen, Hml. Th. ii. 510, 32
ge-dreóg
Entry preview:
(Ða bead se e Þa þa menn on heora bedde wæron and hit swiðe gedrih wæs Nap. 29. Cf. Lomb is drih, þing and milde agnus est animal mansuetum, O. E. Hml. ii. 49, 9. Maide dreiβ and wel itaucht, 256, 34.)
hefig-líce
sluggishly ⬩ dully ⬩ vehemently ⬩ deeply ⬩ intensely
Entry preview:
Fela spræc se Hǽlend and hefiglíce be rícum; ac hé hí eft gefréfrode, Hml. Th. ii. 328, 2. vehemently, deeply, intensely On langre lengtenádle hefiglice swenced (graviter vexatus). Bd. 3, 12; Sch. 243, 8.
hwíl-wende
Entry preview:
S. 30, 118
ísen
Entry preview:
S. 21, 69. Hét se kyning lecgan háte ísena under his nacodum fótum, ac arn wæter úp and célde þá ísena, 36, 392
mǽrsian
Entry preview:
Add Hé worhte fela wundra . . . se Hǽlend hine mérsode (mǽrsode, v. l. ) swá, Hml. S. 27, 205. Mǽrsi[an] extollamus, An. Ox. 56, 332. <b>B.</b> intrans.
of-stígan
Entry preview:
to descend Sé ðe ofer hróf ne ofstíges (ástigað, R.) ádúne in hús qui super tectum non descendat in domum, Mk. L. 13, 15. Ofstág (ástág, R.) mið him descendat cum eis, Lk. L. 2, 51. Ofstág ádúne, 19, 6.
Linked entry: stígan
sceáwung
Entry preview:
Add Bysceopas mid folcum bútan ǽnigre áre sceáwunge ætgædere fornumene wǽron praesules cum populis sine ullo respectu honoris absumebantur, Bd. 1, 15; Sch. 43, 18.
ǽg-hwá
in every respect, quite, altogether
Entry preview:
Ic eom gehéned on ǽghwám humiliatus sum usquequaque, Past. 465, 29. Hét ic ǽghwæt swá dón swá hé ús bebeád, Nar. 27, 14. Ǽghwæt gefremman ðæs ðe hié woldan, Bl. H. 137, 1.
ge-angsumian
Entry preview:
Wearð geancsumod se árleása Pascasius. . . wódlíce geancsumod ꝥ his mágas ne mihton his módleáste ácuman, Hml. S. 9, 103, 124. Hé læg geancsumod, orwéne lífes, 21, 114. Geancsumod on móde, 9, 116. Geangsumod (-anc-, v. l.), 25, 224.
wín-burh
a town where wine is drunk, where there is feasting, where a prince feasts his followers, ⬩ a chief town ⬩ a walled vineyard
Entry preview:
Se ðe wínburga geweald áhte, Exon. Th. 323, 11; Víd. 77. Wlonce wígsmiþas wínburgum in sittaþ æt symble, 314, 15; Mód. 14: 247, 23; Jul. 83. a walled vineyard For hwan ðú tówurpe weallfæsten his?
ofer-brǽdan
to overspread, overshadow, act as a covering over ⬩ to overspread, put a covering over
Entry preview:
Heofonlíc leóht com ofer hí ealle and hí swá swá mycel scýte hí ealle oferbrǽdde, Bd. 4, 7; S. 575, 7. Wolcen oferbrǽdde hiǽ pubis obumbrans eos, Mk. Skt. Rush. 9, 7: Lk. Skt. Rush. 9, 34.
Linked entries: of-brǽded fore-brǽdan
ofer-weorpan
to overthrow, throw down ⬩ to throw (water, etc.) upon, to sprinkle ⬩ To fall down
Entry preview:
Ðý gewunelícan þeáwe horsa æfter wérinysse hit (the horse) ongan walwian and on gehweðære sídan hit oferweorpan consueto equorum more, quasi post lassitudinem in diversum latus vicissim sere volvere coepit, Bd. 3, 9; S. 533, 40.
twi-béte
Needing double compensation
Entry preview:
Gif hwá lengctenbryce gewyrce . . . þurh ǽnige heálíce misdǽda, sý ðæt twybéte (twibóte,MS. B.), L. C. S. 48; Th. i. 404, 1
á-sleán
to strike off ⬩ remove by a stroke ⬩ to strike ⬩ make a mark ⬩ (cut) by a stroke ⬩ to strike with the hand ⬩ to strike with a hammer:-- ⬩ to strike ⬩ paralyse ⬩ to strike out a path ⬩ make way
Entry preview:
Voc. ii. 12, 42. of paralysis, to strike, paralyse Lǽcedóm wiþ áslegenum líce, Lch. ii. 12, 17: 126, 12, 14, 18. to strike out a path, make way Se bryne ðe on ðǽm innoðe bið út áslihð tó ðǽre hýde, Past. 71, 6
Linked entry: on-áslagen
bǽtan
to bait ⬩ worry with dogs, ⬩ to beat ⬩ make way against the wind or current
Entry preview:
S. 8, 85.
hræd
Quick ⬩ swift ⬩ speedy ⬩ sudden ⬩ alert ⬩ rapid ⬩ prompt ⬩ active
Entry preview:
Gr. 5; Som. 5, 6. Hræd oððe glæd alacer, 9, 18; Som. 9, 66. Tó hræd ierre præceþs ira, Past. 13, 2; Swt. 79, 14, 11. Worda tó hræd, Exon. 88 a;Th. 330, 13; Vy. 50. Sum biþ hræd tæfle one is quick at games of chance, 79 a; Th. 297, 25; Crä. 73.
ge-metgian
To measure, moderate, temper, regulate, order, govern, restrain ⬩ mensurare, temperare, moderare, regere ⬩ to measure in the mind, to deliberate, meditate on ⬩ deliberare, meditari ⬩ To become moderate, to moderate one's self ⬩ moderari, temperari
Entry preview:
Spl. 38, 7. Hine selfne of dúneastígende he cúðe gemetgian his hiéremonnum se auditoribus condescendendo noverat temperare, Past. 16, 2; Swt. 101, 15; Hat. MS. 21 a, 2: 35, 1; Swt. 237, 23; Hat. MS. 45 a; 4.
Linked entries: metgian ge-metegian