Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

wíd-herian

(v.)
Grammar
wíd-herian, -hergan; p. ede
Entry preview:

To celebrate, spread abroad the praise of a person Ðeáh hí for micel gód ne dón, hí wilniaþ ðæt hí micel ðyncen, and hí mon wídherge quamvis implere maxima praetermittant, ea tamen minima observant, quae humano judicio longe lateque redoleant, Past.

coc

Grammar
coc, cocc.
Entry preview:

Ðæs cocces ðeáw is . . . Past. 459, 29-461, 2. Se kok ðe wé ymb sprǽcon, 12. Coca pullorum, An. Ox. 4891. Cocca, 2, 398. Add

luf-líc

(adj.)
Grammar
luf-líc, adj.

Lovelylovableamiabledear

Entry preview:

Lovely, lovable, worthy of love, amiable, dear Luflíc amabilis, Hymn. Surt. 38, 5. Cild ácenned gód luflíc a child born at this time will be good and amiable, Lchdm. iii. 190, 5.

Linked entry: lufe-líc

teóðung-ealdor

(n.)
Grammar
teóðung-ealdor, es; m.
Entry preview:

A chief of ten monks, a dean Hwylce mynstres teóðingealdras ( decani) beón sceolon. Gif seó geférrǽden tó ðam micel sý, sýn gecorene of ðám sylfum gebróðrum ðá ðe gódes gewittes sýn, and sýn gesette tó teóðingealdrum (constituantur decani ), R.

þri-réðre

(adj.)
Grammar
þri-réðre, adj.

Having three banks of oarstrireme

Entry preview:

Having three banks of oars; used substantively trireme Ðá næfde hé má scipa ðonne án; ðæt wæs ðeáh þreréþre, Bt, 38, 1; Fox 194, 10. Þrieréþre ceól, Met. 26, 27.

Linked entry: -réðre

un-fremu

(n.)
Grammar
un-fremu, e; f.

Hurtlossdamagedetriment

Entry preview:

Hurt, loss, damage, detriment Hú nyt bið ðæt, ðeáh ðú ðé ealne middaneard and ealle eorðan wille gestrýnan, gif ðú ðínre sáwle unfreme and forlorenesse gewyrcst? Anglia xi. 8, 29.

snotor-wyrde

(adj.)
Grammar
snotor-wyrde, adj.

Prudent or wise of speech

Entry preview:

Sum man wæs geháten Mercurius on lífe, se wæs swýðe fácenfull and ðeáh full snotorwyrde Wulfst. 107, 1

edwít-líf

(n.)
Grammar
edwít-líf, es; n.

A disgraceful life probrōsa vita

Entry preview:

A disgraceful life; probrōsa vita Deáþ biþ sélla eorla gehwylcum ðonneedwítlíf death is better for every man than a disgraceful life, Beo. Th. 5775; B. 2891

dreórig

(adj.)
Grammar
dreórig, dreóreg, dreórg, driórig; def. se dreóriga, dreórega, seó, ðæt dreórige; adj.

bloody, gory, glorious cruentus, cruentātus, gloriōsussad, sorrowful, pensive, DREARY mœstus

Entry preview:

bloody, gory, glorious; cruentus, cruentātus, gloriōsus Wæter stód dreórig and gedréfed water stood gory and troubled, Beo. Th. 2838; B. 1417: Ps. Tb. 135, 20: Exon. 72 b; Th. 271, 14; Jul. 482. Hwæt druh ðú dreórega lo thou gory dust! Soul Recd. 33;

Linked entry: driórig

FÁG

(adj.)
Grammar
FÁG, fáh; def. se fága, seó, ðæt fáge; adj.

Coloured, stained, dyed, tinged, shining, variegated tinctus, cŏlōrātus, vărius, versicŏlor, discŏlor

Entry preview:

Coloured, stained, dyed, tinged, shining, variegated; tinctus, cŏlōrātus, vărius, versicŏlor, discŏlor Wæter wældreóre fág water stained with deadly gore, Beo. Th. 3267; B. 1631. Ðæt sweord fáh and fæted the sword blood-stained and ornate, 5395; B. 2701

fyrmest

(num.; adj.)
Grammar
fyrmest, formest; def. se fyrmesta, seó, ðæt fyrmeste; sup. adj.

FOREMOSTfirstprīmus

Entry preview:

FOREMOST, first; prīmus Se ðe wyle betweox eów beon fyrmest, sý he eówer þeów qui vŏluĕrit inter vos prīmus esse, ĕrit vester servus, Mt. Bos. 20, 27: Mk. Bos. 9, 35: Boutr. Scrd. 21, 35. Se fyrmesta and se betesta the foremost and the best; præstantissĭmus

Linked entry: formesta

ge-palmtwíged

(v.; adj.; part.)
Grammar
ge-palmtwíged, def. se -twígeda, seó, ðæt-twígede; part. [palm-twíg a palm-twig]

Palm-twigged, adorned with palm-twigspalmæ rāmis ornātus

Entry preview:

Palm-twigged, adorned with palm-twigs; palmæ rāmis ornātus Se gepalmtwígeda Pater Noster the palm-twigged Pater Noster, Salm. Kmbl. 23; Sal. 12. Ðæt gepalmtwígede Pater Noster, 77; Sal. 39

ge-liornes

(n.)

a goingdeath

Entry preview:

a going, death

wíslíce

(adv.)
Grammar
wíslíce, adv.

wiselysagaciouslywith wisdomprudentlywiselyskilfullycunningly

Entry preview:

Th. i. 6, 18. wisely, skilfully, cunningly Se wolcnreáda wǽfels wíslíce getácnode úres Drihtnes deáð mid ðære deáge híwe, Homl. Th. ii. 254, 5. Hé Adam funde, wíslíce geworht, and his wíf, Cd. Th. 29, 26; Gen. 456: Ps. Th. 138, 13.

Linked entry: ge-wíslíce

a-dylegian

(v.)
Grammar
a-dylegian, pres. ic -dylegige; p. ode; pp. od

To destroydelere

Entry preview:

] letum death, which destroyeth life, Ælfc.

feorh-cwalu

(n.)
Grammar
feorh-cwalu, ferh-cwalu, e; f.

Life-slaughterdeathvītæ cædesmors

Entry preview:

Life-slaughter, death; vītæ cædes, mors Æfter feorhcwale after death, Exon. 97 b; Th. 364, 27; Wal. 77.

Linked entry: ferh-cwalu

cwælm

(n.)

death

Entry preview:

death Som. Ben. Lye

leóf-líc

(adj.)
Grammar
leóf-líc, adj.

Lovelybeautifuldelightfulpleasantlovabledear

Entry preview:

Lovely, beautiful, delightful, pleasant, lovable, dear Wígláf leóflíc lindwíga Wiglaf, warrior dear, Beo. Th. 5199; B. 2603. Leóflíc cempa, Andr. Kmbl. 2891; An. 1448. Leóflíc wíf, Elen. Kmbl. 572; El. 286.

á-cwilman

(v.)
Grammar
á-cwilman, p. de
Entry preview:

Sélre ús ys ðæt wé ús sylfe ofsleán, ðonne hig ús yfelum deáðe ácwylmon, Hml. A. 185, 138. Hé hét Pilatum ðám fúlestan deáðe ácwylman, 190, 257. Titus and Vespasianus hig habbað yfelum deáðe ácwylmede, 191, 293

Linked entry: cwilman

þweorlíce

(adv.)
Grammar
þweorlíce, adv.

awryaskewin reversed orderin a way that offers oppositionobstinatelyflatlyperverselyevilly

Entry preview:

Th. ii. 24, 29. perversely, evilly And suá ðeáh hé mid wónweorcum hit tó ðweorlíce ne fremeþ ðeáh hé hit on his móde forlǽtan ne mæge et quamvis prava non exerceat opere, ab his tamen non evellitur mente, Past, 11; Swt. 73, 13.