ge-warian
Entry preview:
Substitute: to warn, put on guard Bisceopas þe godcunde heorde gewarian and bewerian scylan mid wislican láran, Ll. Th. ii. 310, 30: 326, 17. Búton hé ǽr gewarad (gewarnod, v. l. ) sý, Wlfst, 101, 20: 273, 20. to protect. Cf. ge-werian Wara gewarod
hálwend-lic
Entry preview:
Add: used in weak declension as substantive. v. hálwende; <b>B.</b> personal Hé is hálwendlica mín salutaris meus, Ps. L. 61, 3. Úre hálwendlica, 64, 6: 78, 9. of a thing On hálwendlican þínum ł hǽlðe in salutare tuum, Ps. L. 118, 81
Linked entry: hálwende
helle-duru
Entry preview:
Tó þám sweartum tintrehstówum helleduru (tintreges gómum helledures (= -dores?), v.l.) hí hine gebróhton ad nefandas tartari fauces perducunt, Guth. Gr. 131, 185. Þonne wendeð Scs. Petrus fram þǽre helleduru, and hé belúceð þá helleduru, Verc. Forst.
hirste
a frying-pan ⬩ a gridiron
Entry preview:
a frying-pan Bán míne swá swá on herstan (frixorio) herste sint, Ps. Vos. Srt. 101, 4. a gridiron Hyrste craticula, Wrt. Voc. ii. 136, 53. Herst[um?] graticulis, ferreis factis (flectis?), Ld. Gl. H. 36, 175. Herst[an?] latriuncula, craticulas prunis
irfeweardness
Entry preview:
'Donne God sylð his leófum slǽp, þæt is Drihtnes yrfwyrdnys (hereditas).' Þonne Godes gecorenan becumað tó deáðe, ðonne gemétað hí yrfwyrdnysse, Hml. Th. ii. 526, 29. Tóhopa ðǽre écan ierfeweardnesse (hereditatis), Past. 391, 30. Mid yrfweard-nysse, Ps
latu
Entry preview:
Add: delay Þá gesettan bíleouene his gebróðrum gebeóde hé on rihtne tíman búton late fratribus constitutam annonam sine mora offerat R. Ben. 55, 12. ' Álǽdað mé nú tó bútan late eówerne ealdor.' Hig clipodon þá þone cniht him raðe tó þe hira heáfodman
lencten-tíma
Entry preview:
spring-time, spring Lengtentíma and cildiugoð geþwǽrlǽcað . . . Lengtentíma ys wǽt and wearm, Angl. viii. 299, 25-28. Lententíma vernale tempus An. Ox. 3837. the season of Lent Lǽsse pleoh bið þám Crístenan men þæt hé flǽsces brúce on Lenctentíman,
módrige
Entry preview:
Add: A mother's sister Buhe hátte wæs Dryhtláfes móddrige, Cht. Th. 651, 4. Sce Seaxburh and Sca Æþeldrýð . . . wǽron Annan dohtra . . . Ðonne wæs Sce Eormenhild Ercenbrihtes dohtor and Seaxburge . . . rested Sce Eormenhild on Élígbyrig mid hyre méder
ofer-flówendlic
Entry preview:
Superfluous, superabundant Rén sé sélost ys gif hé ná oferflówendlic nyþer ástíhð on eorþan pluvia illa optima est, si non superflue descendat, Scint. 51, 16. Án forhæfednys is þæt gehwá werlíce ðá oferflówendlican ðygene him sylfum ætbréde, Hml. Th.
Linked entries: ofer-flówedlic -flówendlic flówend-lic
ofer-ufa
Entry preview:
as preposition, on, upon, above. with dat. Oferufa bolstare slépende, Mk. L. 4, 38. Oferufa eallum is supra omnes est, Jn. L. 3, 31. with acc. Oferufa sunu monnes, Jn. L. 1, 51. Oferufa his heáfut, 20, 7. as adv. Hine oferufa (desuper) sitta dydon,
stuntness
Entry preview:
Þá yfelan ungifa þæs deófles syndan þus genamode . . . stultitia, þæt is stuntnys, Wlfst, 52, 17. Menige . . . þám ásolcenan þeówan geefenlǽcað. Hí. . . ne wandiað tó licgenne on stuntnysse heora ásolcennysse, Hml. Th. ii. 554, 3: Hml. A. 96, 154. Ꝥ hálige
útane
Entry preview:
in foreign countries Heora wíse onnǽnne sǽl wel ne gefór, náþer ne innan from him selfum, ne útane from óþrum folcum, Ors. 4, 4; S. 164, 14. Mon ne mæg útane on him ongietan hwæt mon tǽle foris a reprehensoribus non videntur, Past. 271, 20: 417, 17
wín-tredd
Entry preview:
and add Hé eóde in þone wíngeard and gesomnode þá geclystru þára byrgena and gebróhte in þǽre wíntreddan (ad calcatorium) . . . Hé þone cniht ásette on þá ylcan wíntreddan ( in eodem calcatorio), and hét hine wringan þá feáwa geclystru þǽra byrgena,
wrixl
Entry preview:
Add: office taken in turn, place, v. ge-wrixl; <b>V., V a.</b> Be þám þe wrixl ealdordómes (uicem prelatorum) on geférrǽdene habban sceolon, Chrd. 53, 9. Ic geseó ꝥ Benedictus hæfde Paules gewixle (wrixle, v.l. vicem), Gr. D. 141, 12. Wriexle
wundian
Entry preview:
Add: where injury is caused Bið ðæt mód on sume healfe open tó wundianne, Past. 431, 9. where a curative effect is intended Se lǽce hýt his lǽceseax under his cláðum oð ðæt hé hine wundað: wile ðæt hé hit gefréde ǽr hé hit geseó, Past. 187, 10
sám-wís
Dull, foolish
Entry preview:
Dull, foolish Wénaþ sámwíse (cf. ða dysegan men, Bt. 32, 3; Fox 118, 22) ðæt hí on ðís lǽnan mǽgen lífe findan sóþa gesǽlþa. Met. 19, 34. Ða sámwísan (hebetes) sint tó manianne ðæt hié wilnien tó wiotonne ðæt ðæt hié nyton, Past. 30, l ; Swt. 201, 7
Linked entry: sár-wís
wæterung
Watering, providing with water, ⬩ providing water for people ⬩ watering of plants
Entry preview:
Watering, providing with water, providing water for people Sume ða hǽðenan on heora ðeówte leofodon tó wudunge and tó wæterunge ( as hewers of wood and drawers of water ), Homl. Th. ii. 222, 29. watering of plants Syððan ða wyrta grówende beóð, hé geswýcð
ǽrend-gewrit
Entry preview:
Ǽrendgewrit commonitorium, Wrt. Voc. ii. 22, 33. Án ǽrendgewrit of Lædene on Englisc áreccean, Past. 3, 15. Sumes geréfan dohtor hé áhredde fram fefore þurh his ǽrendgewrit, Hml. Th. ii. 512, 9. Ǽrendgewrite pittacia, Wrt. Voc. ii. 67, 21. Pitaciolis,
wil-gesteald
A desirable possession
Entry preview:
A desirable possession Ðý læs ðú eft cweðe ðæt ic wurde willgestealdum (-gesteallum, MS. ; but cf. the pairs of words (as here) ǽht-gesteald, ǽht-gestreón; feoh-gesteald, feoh-gestreón eádig on eorðan ǽrgestreónum ne dicas: Ego ditavi Abram Gen. 14,
bréden
Broad; ⬩ latus
Entry preview:
Broad; latus Seuerus geworhte weall of turfum, and brédenne [breden MS: bred weal, col. 1: bred weall, col. 2] ðár on ufon, fram sǽ to sǽ Severus made a wall of turfs, and a broad wall thereupon, from sea to sea, Chr. 189; Th. 15, 22, col. 3
Linked entries: bred-weall briden brýden wah